Sannhetens ord fra Carlos Mencia!

Mannen setter ord på det de fleste av oss vet. Når en jente har "behandlet" en manns penis, så er denne jenten å anse som fullstendig opplært og blir uteksaminert med en kunnskap som gjelder samtlige menn. Men, fra en manns perspektiv... de "behandlinger" han kommer i mål med på en dame, vil kun funke på den damen.

Livet er hardt for menn, de må til stadighet kunne tilpasse seg de forskjellige damers ønsker for å komme i mål. Dvs, KUN hvis han ønsker at den spesifikke damen skal i mål - for mannen, han kommer i mål UANSETT *flire*

Se snutten og LE! (eventuelt lære noe, hvis du faktisk ikke har skjønt dette tidligere.... ;))

Link til snutten her -> Carlos Mencia!

Dagen etter dagen--- som kanskje vi ha noe å si for morgendagen og dagen etter der?

Jeg lever enda!! *ler* Men hvordan eksamen gikk, det er helt umulig for meg å si. Det er en absolutt sannhet, som gjelder samtlige eksamner jeg har tatt- men denne gangen husker jeg lite fra de seks timene jeg satt der. Det eneste jeg vet er at jeg ikke spydde, og idag vet jeg at jeg må ha jobbet hardt med å skrive, tenke, holde meg fast i bordplaten osv osv.. for jeg har klart å få meg en gangssperr i armen min :S

Det vil si, jeg er øm på hele høyresiden fra hodefeste og ned i arm, pluss selvsagt helt ned til høyre "skinke" *flire*. Det var et regelrett mareritt og jeg overlevde. DA vet jeg hvordan folk med eksamensangst KANSKJE har det. Overlever jeg denne eksamenen, så skal jeg ALDRI sette meg i en lignende situasjon igjen. Men jeg må vel uansett fortsette med en tanke om at det har gått bra. For nå er det ingen unnskyldning fra å IKKE lese på det faget jeg egentlig tar i år *ler*

Anyhoooo..... Hva har skjedd siden sist? Tja, det er jo som sagt all denne fryktelige eksamenslesingen.. Som har resultert i at hundene har vært rundt beina mine mer eller mindre kontinuerlig. Forsåvidt veldig hyggelig det, men jeg har en grense. Og, all denne "latskapen", har ikke gitt pelsene noen annen utfordring enn "båndtrening på Danmarksplass", "leke i hagen" osv osv... Sikkert skikkelig kjedelig for dem, men de har faktisk vært veldig snille med meg. Det som er litt morsomt, er at iløpet av denne "late" perioden, så har Flippa fått TO flått!! Hva gir du meg.. To stk flått i oktober, to stk urbane jævler som har funnet veien til Danmarksplass :S Det er rimelig søkt.

I går var det Kippers (den vanlige torsdagskaffen) med Ingunn og prat om liv/død/kjærlighet/følelser/SKOLE/feiltolking av egne evner und zu weiter *ler* Det kommer sjeldent noe klokt ut av dette, men det gagner sjelen å få tømt seg til tider. Tok mine "Torsdags Kippers" bilder og fanget likesågodt noen UFO'er :O Rimelig sært, men selvsagt HELT sant!

Et stk ufo



TRE stk ufo'er :O

Et ufattelig syn, men det kjipe var jo at Ingunn og jeg ble tatt med, sånn at når Aurora kom- så var det jo kun parasitter igjen i våre kropper. Dette taklet Aurora på strak arm fordi "Vala" ga henne jo tross alt penger til en is *flire*. Frøkna er forresten stolt for tiden. Nå skal de starte med tåspiss på balletten, og det har hatt en utrolig betydning for henne. Merkelig at noe så teit kan være så stas, men ja - til og med jeg hadde vel syntes det i hennes alder.

Ah, hadde også planer om å trene idag. Men etter timer på jobb og med en så rævkjørt høyreside som jeg våknet med i dag, så skjønte jeg at været ikke akkurat fristet meg til treningsutfoldelse. Men jeg puttet hundene i bilen, så fikk de løpe løs med Lines spann en times tid på Varden. OG *trommevirvel* Sofus og Flippa løp løse sammen HELE tiden! Ufattelig artig å se på. Det var jo "kræsj", "Pang", "KaBOW" flere ganger, men de var begge med på det- så da overlever de vel og jeg kunne gå med senkete skuldre;) Nei seriøst- det var sinnsykt deilig. Det har tatt noen måneder, men nå ser det ut til at det har gått seg til som jeg trodde. "Que sera, sera" som jo til stadighet nevnes ;)

Og vedr. jobb... har jeg nevnt at jeg har fått med en ny en? Ikke noe utfordrende arbeid men det er konstant arbeid å gjøre. Man kommer på jobb, starter å jobbe, røykepause, jobber, lunsjpause, jobber... ufattelig deilig! Meget fleksibel mtp når jeg skal jobbe. og ja- startlønnen matcher den "nåværende", så da kan jeg jo ikke si noe annet enn at ting går seg til.. (som jeg jo alltid sier, så ergo- deilig med SÅ mange "det har gått seg til" iløpet av kort tid *ler)

Kjenner at knuten har gitt seg litt, mye takket være armkrok-tanker og ikke minst, at jeg er kvitt denne irriterende byrden av et fag... (*kremt* frem til resultatet foreligger da.....). Så akkurat nå har jeg det strålende deilig!

God natt til dere alle, både store og Lille ;x

When the going gets though...... - armkrok søkes!

Ah, endelig kveld!

Har laget meg en kopp te og koser meg over de meldingene som har tikket inn ikveld. Innimellom kommer de dagene hvor man føler seg ytterst liten og sårbar og da betyr det mye å høre at andre bryr seg. Spesielt når en har brukt deler av dagen til å mimre tilbake til en varm, trygg og beskyttende armkrok.

Armkroken er veldig savnet ... Selv om det til tider er litt hektisk, så er det noe genuint ærlig, åpent, varmt og deilig ved den. Men det er sånn at man begynner å stusse over det genuine i en situasjon, når noe så levende og følsomt blir satt på vent. "Vent" er noe jeg vanligvis ikke er flink til å håndtere. Min utålmodighet og ønske etter helhet tilsier at det til stadighet skal være en viss utvikling. Noe er jo å spore, men det går fryktelig sakte for en utålmodig sjel ;)

Så ja, idag, kvelden før en morgendag som har fryktelig mye å si for meg fremover, akkurat idag burde denne armkroken innfunnet seg her. Så kunne jeg krøllet meg inntil og på denne måten fått energi og innsikt til å ta morgendagen med en ekstra giv enn hva jeg selv alene makter.


Tror jeg ...
Det var dette med å se seg selv som det man er, hva man kan, hva man føler og hva man vil ...

*brette opp ermene*

Groooving............

Visstnok er dette "min" sang som beskriver meg (eller noe i den duren). Enjoy!

Da begynner vel det meste å ta form. Jeg så med glede at resultatene fra septemberstevnet for en gangsskyld er blitt lagt ut hos Agipro net, og det helt uten at jeg måtte purre på dem *ler* Betaling til NKK er også under kontroll, så fort Agifolkene kunne fikse den versjonen jeg fikk av dem, fordi - plutselig lå det ingen premiekatalog tilgjengelig.. Da blir en jo svett :P Meneh, all ære til Atle. Fordi under denne "krisen" så hoppet de til resque kjapt som fy. Så da er all tidligere rot og kluss glemt fra min side iaf. Godeste guttene til Vala det tenker jeg *ler*

Til neste stevne skal jeg iaf møte med strålende sinn og en ekstrem positiv vinkling på gleden over AgiPro. Tross alt, det er dugnad fra guttas side (akkurat som fra vår) og da synes jeg vitterlig at de gjør en strålende jobb (når en får tak i dem)!

Yessir.... våknet til regn og atter regn idag. Flippa har jo sitt sedvanlige mønster om morgenen. Starte dagen med hyling og skriking så fort klokken min går av. Dør jo av sult må vite.. Meneh.. først ut døren (og ja, jeg kjører da fullstendig uten bånd. Jenten dør jo av sult, så inn kommer hun igjen garantert *ler*). Så mens jeg står trøtt og jævlig i døråpningen så gjør hun sitt. Så er det rett opp igjen for å stirre maten ut av skapet. Det måtte nemlig inn i skapet tilslutt... ble for mye "mellom-måltid" snacksing på henne ;P Etter det så er det rett ut i hagen igjen. Når det regner så trenger hun ikke noe tid til å finne et egnet sted for bajsing. Hun er en meget enkel sjel.

Soffen er jo en smule verre. Ikke har han noe driv for å rekke noe måltid. Han lunter rolig avgårde på turen sin (eh.. ikke helt korrekt, men han har ikke noe pes for å komme hjem igjen iaf). Og det med bajsing- tja, det er en rimelig langtekkelig prosess... Man kan jo ikke etterlate sitt fornødne hvor som helst må vite... Så han kan huke seg ned et par ganger, før han endelig sier seg fornøyd med plassen... idioten..

Sammen har disse to nå fått utfoldet seg i huset de siste dagene. Lekeområdet har blitt utvidet siden jeg er en så snill og oppfostrende eier :P Det har vært lagt inn søk og dorullkjerne med leverpostei dreping hver dag innenfor husets to etasjer *ler* Så det ligger endel "lik" rundt omkring. Meneh.. jeg har iaf fått endel ro til å få lest... noe iaf.

Polakkene som omgir oss 24/7 blir holdt på ubønnhørlig avstand av Flippa. Dvs, innendørs har hun begynt å tolerere at de klatrer på fasaden til nabohusene.. Men når vi er ute i hagen, så synes hun at de overtrer grensene hennes en smule mer. Slitsomt for en "liten" kropp å passe på alle til enhver tid. Iallefall slitsomt for mine ører. Men, etter gårsdagens hage leking/søking/sporing så roet hun seg litt med varslingen. Hun fikk jo plutselig godis når hun ikke boffet nemlig.... og hun er tildels kjapp i tankene hvis en godis viser vei *ler*
En ting jeg kom til å tenke på.... lurer på om jeg har glemt å legge ut badefilmene av Flippa fra i sommer? Jeg tror jeg skal ta å finne dem frem og få dem ut uansett. Iaf en av dem, men ikke akkurat nå..... (latskap lenge leve).

Ellers? Vel, planen idag har hittil vært å få kontroll over "ukjente" momenter som dukket opp ift agipro (check), lese (ikke helt "check" enda) så tur på Chaos med jentene (check rundt kl. 14). Gleder meg storveis til det. Etter det blir det vel en kjapp runde med nok noe lesing. Ikke så allverdens, men noe må det jo bli. Tøtto er som vanlig "gitt" vekk til overnatting, slik at jeg kan passe på meg selv og eventuelle nerver som dukker opp i morgentidlig UTEN å måtte være en hyggelig og snill mor. Nå kan jeg få være et nervevrak av et monster om det skulle vise seg nødvendig. Deilig med litt albuerom *flire*

Ha en strålende dag folkens!

Nedtelling starter.......

Joda, her går det i dårlige lesestillinger og tydeligvis nok lesing til at det går utover kroppen *ler* Måtte rulle meg ut av sengen idag siden alt kranglet innvendig og utvendig. Men, det har heldigvis kommet seg i løpet av dagen - mtp bevegelighet. Vondt gjør det okke som :P

Ellers så skjer det jo fryktelig lite her da. Jeg stresser meg opp for det minste sikkert av samme grunn. Alt virker enormt viktig når det er så lite som skjer *ler* Fikk problemer med å sende sms tidligere idag, men alt løste seg til det bedre etter samtaler på msn og via telefon. Hva er egentlig poeng med sms liksom *sukke* Meneh... Aurora hadde visst sendt meg en mld i firetiden og den har enda ikke kommet frem.... så ja, mobiloperatøren sliter visst enda (og dette betaler en peng for liksom ;)). Men siden jeg fikk mld av Sara i seks tiden, så må jo noe funke *ler*

Pelsene fikk hvert sitt søk i hagen og litt lek som gjorde dem ganske så lykkelige. Jeg fikk lest litt også mens de videre koste seg (ikke sammen da seff.. de må jo fremdeles være ute hver for seg.. stress...) der jeg satt i min hvite "igloo" jakke (forøvrig et syn for guder.... Den er megabig!). Det er nemlig super surt! Kan være meg som er trøtt og sliten, men jo- surt syntes jeg at det var. Selvsagt ingenting som ikke lar seg kurere med et ørlite dypp i badekaret. Deilig liten pause fra lesingen!

Så ja, det går liksom i å stille de mest prekære behovene; lesing, mat, pelser på tur, pelser må aktiveres, lesing, mat, bading og ikke minst, samtaler som også løsner litt på stramme skuldre ;)
Jeg er fremdeles ganske bekymret for eksamen som nærmer seg. "Det som skjer, det skjer" som en jeg liker veldig godt sa.... etter å ha stjålet det fra meg :P Og det er jo selvsagt sant. Enten går eksamen greit, strålende, forferdelig eller ikke i det hele tatt. Men alt det vet jeg jo når den er overstått ;)

Lurer på å ta pelsene ut på en liten "svingom" i nabolaget. Det kan jo passe meg greit, så kan jeg synke ned i sofaen og glo litt på Grey's etterpå.

Sånn går nu dagane......

Joda, her leses det sånn innimellom hundelufting, overhøring av trykkluftbôr, raseriutbrudd en og to (faktisk), tuting for å få fjernet stillasbilen som sperrer min bil inne, bringing og henting av Aurora, brødbaking og pannekakemekking........

Lesingen er grei. Dog har jeg dårlig samvittighet fordi jeg mener at jeg burde fått lest enda mer, forstått enda mer og gjort enda mer...... Plutselig forsvant det noen timer i et raseriutbrudd vedr. fakultetet. Ståa er den (få er vel interessert i denne historien, men det driter jeg regelrett i ): vi er på et fag nå, allmenn strafferett hvor det ikke lenger er obligatoriske seminargrupper. Vi har derimot tilgang til å melde oss på selv, velge blant 10 forskjellige seminargrupper (med tre forskjellige tidspunkt) etter "førstemann til mølla" prinsippet. Hittil er jo alt helt greit.

Gruppe 1 har den mest gunstige tiden, 10-12 om formiddagen. Gruppe 3 hadde 14-16, 3 stk grupper hadde 16-18 og de siste fem gruppene hadde 18-20. Man begynner vel som leser å ane at det vil bli rift om noen av disse gruppene, hm? Men uansett, klart- en kan ikke dekke inn alles behov, derav "førstemann til mølla" prinsippet, ikke sant? Meneh.. nå har det seg slik, at dette prinsippet er jo avhengig av at man vet fra NÅR man kan melde seg på, sånn at det blir likt starttidspunkt for samtlige interesserte, eller hur?

Det har blitt annonsert på "mi side" at gruppene skulle åpnes for påmelding idag kl. 13 (nå er jeg også faktisk banna bein sikker på at det i utgangspunktet var fra kl. 14, og dessverre, i min sviktende naive verden må det også sies at jeg tror de har endret dette tidspunktet ned til kl. 13 - men det er av mindre betydning uansett). Ok greit hittil... kl. 13 er altså påmelding for folket som har fått med seg tidspunktet. Noe de fleste gjør, da det som sagt er RIFT om gruppene....

Så går den dustete administrasjonen inn og åpner for påmelding fra kvart over tolv!!! Hvor i huleste, heiteste fremgår dette som åpningstidspunkt??? Ja, du rister kanskje på hodet og lurer fælt på hvorfor jeg gidder å bruke energi på dette. Enten er du student ved fakultetet som for lenge siden har resignert og som nå tenker oppgitt "vel, det er jo ingen bombe at de fucker det til og gjør akkurat som de vil - så hvorfor bry seg" eller, så er du en fullstendig utenforstående som ikke helt skjønner hvor sinnsykt irriterende det er å forsøke å rette seg etter en overståendes retningslinjer HELE tiden når denne virkelig IKKE forsøker å overholde det de sier til oss, studentene... *eksplodere* Ikke ble det bedre heller når det viste seg, etter å ha meldt seg inn i gruppe 4 (selvsagt 18-20, blæææh) at det er tre mer seminarer enn hva som fremgår av OVERSIKTEN vi har fått utgitt tidligere... Nei, for all del- vi har vel ingen grunn til å legge andre planer enn skole. For vi driter jo penger og noe liv har vi vel ikke??

Jah... så "lite" skal til for å få meg til å eksplodere om dagen. Aner ikke helt om det er eksamensnerver eller hormonbombing som går av meg. Jeg er relativt hyggelig, dog med en ekstrem kort lunte.... Så trå varsomt hvis du har livet kjært.

Meneh.. jeg har uansett funnet på en glimrende måte å overkomme polakkenes bråk (jeg er nemlig omringet av polakker og stillas på samtlige kanter av huset....feeestlig..) samt hundenes lek. Siden jeg er så innmari lite festlig for tiden, så får hundene kose seg mer eller mindre så mye de vil. Musikk i ørene er den ultimate løsningen. Og det funker som GULL! Pelsdottene er litt over seg over hvor deilig fritt de har det innendørs og siden jeg har vært "av og på" rasende idag, så ble det plutselig endel flere turer også *ler* Grei måte å gå av seg damp på!

Tviholder på "Que sera, sera".. og går det shit med eksamen, så gjør det vel det. Jeg kan ikke gjøre annet enn å lese. Utover det er det ute av mine hender (men gjett om jeg klager hvisomatte *ler*)

Lesing og terretoriell markering!

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Og like fort som den nærmer seg, like fort daler troen på meg selv. Ja, jeg er lost hvis det går til helvete på denne eksamenen. Egentlig spiller det gjerne ingen rolle, MEN- jeg liker å ta slike avgjørelser selv og ikke bli tvunget til det.

Har hatt noen lange turer med hundene innimellom leseslagene. Treningen er lagt på hyllen til jeg får kontroll over denne eksamen og pensum på neste faget, så da må man ta spaserskoene fatt. Det har vært noen interessante dager. Sofus har vært fullstendig på tur og trekker meg og Flippa avgårde hvis han får muligheten. Igår kjente jeg plutselig at jeg må være litt obs på hvilken arm jeg holder ham med, senebetennelsen er snikende på vei tilbake i høyrearmen min og med eksamen på torsdag, så er det en innmari dårlig greie. Så nå må jeg ha ham konsekvent i venstre og med båndet godt rullet inn for å unngå mest mulig av hans "hoppe ut i grøften" adferd :P

I går kveld så trodde jeg at det skulle bli en grusom tur med all vinden og blåsende ting. Jeg så for meg at Sofus ville trekke konstant grunnet hva det nå enn er han lukter og at Flippa skulle fryse og varsle hver jævla flyvende ting. Men hehe.. neida, Sofus ble værende under kontroll siden jeg antok at han ikke ville spille på lag og Flippa hadde det super gøy med flyvende poser og ting og tang UTEN å lage lyd *deilig* Så da ble min "gru" helt motbevist. Deilig når det viser seg hvor feil jeg tar (når det en sjelden gang skjer seff :P)

Ellers går no dagane ;) Lesing, soving, lesing, skriving, litt pissing på FB og ja.. jeg har oppdaget en litt slem side ved meg selv. Dvs, er vel kanskje kun jeg som mener den er litt på kanten av allmenn høflighet, men jeg fikk nok og markerte det litt. Føles litt som at jeg har sagt at jeg også har en interesse på det området. Så det så *trampe med føttene*!
Jeg er som regel alltid ganske snill men akkurat nå føles det ikke som om det fører meg så langt. Jeg mener, hva med dommeren i "Den kaukasiske krittringen" av Brecht? Han skjønte hva som var rådende fornuft når noen av de impliserte ikke så lengre enn sitt eget ønske. Men det har vel hittil ikke gagnet meg, har det vel?

I morges våknet jeg opp til at Sonen ikke var Sonen lengre. Dvs, Espen har tatt over skipet og laget Doggis.no Navnet suger, men å gå tilbake til et fullstendig hunderelatert forum, er helt ok i mine øyne. Så får de som gidder syte over stygg logo, uggent navn osv osv. Det er uansett de samme folkene og de samme diskusjonene *ler*

Nei, jeg får vel gå tilbake til bøkene.. Hadde tenkt å mekke brød, men ehem.. har visst ikke gjær jeg. Hvorfor har jeg ikke gjær? Seff kunne jeg ha kjøpt det, men jeg bare antok at jeg klart hadde noe sånt i hus. Dvs, det ville vel ha vært gått ut på dato hvis det var tilfellet- men nei, jeg tenkte ikke så langt. Så da er det knekkebrød som blir morgendagens mat i matboksen til Aurora.

Valpeshow på Bønes 28. september.......en utstyrtelig lang utredning.....

....... og jeg våknet kl. 6 om morgenen :O Er det mulig at jeg var bittelitt nervøs over dagens utfordring? Ja, for jeg må innrømme at jeg synes at utstillinger virker skumle. Dvs, ikke egentlig selve utstillingene men mer folkene som tar disse seriøst.

Men ja, klokken seks våknet jeg. Planen var å lufte Soffen før Flipsen skulle vekkes.. men siden 6 er et ugudelig tidspunkt i mitt hus, så klarte ikke han å våkne av min "pst'ing" eller hvisking.. Det gjorde derimot matvraket og gikk rett over i sutremodus fordi det sikkert var leeeeenge siden frokost (dette er noe hun gjør hver morgen.. i begynnelsen trodde jeg det var at hun måtte tisse.. Men hun overser glatt utgangen ut hver jævla morgen, til fordel for å SPURTE inn på kjøkkenet.....). Så da gikk den planen i vasken. Da var det bare å la henne få frokost og turen sin først.. Sofus gikk til pers etterpå med en deilig morgentur (og jeg kødder ikke... det var strålende blå'ish himmel til å være midt på svarte natten!).

Siden jeg forutså at jeg kom til å ha nok med å skjønne meg på dette intrikate utstillingssystemet, så holdt det med å ta med den hunden som skulle stilles. Sofus fikk altså gleden av å ha hele huset for seg selv (noe jeg ettertrykkelig skjønte og så sofaen og sengen og ja.. osv osv..).

Ved ankomst... tja, Denise kjørte inn på parkeringen rett bak meg. Og det jeg mente var et parkeringskaos fra helvete var iflg henne INGENTING.. Dermed var listen lagt for at jeg tydeligvis var fullstendig uten erfaring på dette området - noe som jo er sant :P

Gikk i Rune og Line ved ankomst. Rune inntok straks den beskyttende rollen og ga meg beskjed om å finne frem startnr. og vaksinasjonsboken. Når startnr. var stemplet (og jeg sikkert gikk fremdeles rundt som et spørsmålstegn) var det inn i hallen..... og ja.. hva skal jeg si sånn bortsett fra "å inni hampen så innmari gedigent med så innmari mange ringer og stand'er og DILL"..

Det var relativt overveldende... for en enkel sjel som meg selv (med kun kunnskap om agilitystevner hvor alt er easypeasy... og fullstendig forståelig..)og forunderlig.

Etter å ha stått litt som en saltstøtte og mumlet usammenhengende ord en liten stund, så fikk jeg hentet ut stoler (Line måtte ha en også må vite) og bur og hund (veldig stolt for at jeg faktisk husket frøkna den morgenen :P). Når dette var plassert, så fikk jeg en briefing av Dorte på HVA jeg faktisk kunne forvente i ringen. Flippa ville bli nr. 1 i klassen siden hun stilte alene, men hvis dommeren også mente hun var mer enn "ok", så ville han gi henne BIR i tillegg.. "Javel ja.." sa jeg, mens jeg nistirret på alle disse menneskene som gikk verdensvant rundt med hunden i et ytterst tynt bånd.

Kvart over ti var det planlagt valpebit. Og det ble relativt hektisk både innenfor og utenfor hjernen min. Det å buksere en valp gjennom et mylder av mennesker med livsfarlige bur på hjul og trampende føtter ("JEG GÅR RETT FREM, SAMME FAEN HVA JEG STØTER PÅ) er ganske så slitsomt for en enkel sjel *ler* Men vi kom da frem og kom oss inn i ringen. Dommeren var Hans Müller, en knakende kjekk mann som ønsket oss hjertlig velkommen i ringen. Så var det jo selvsagt spørsmål om hva Flippa het, hvor gammel hun var, om jeg var oppdretteren osv osv. Så ble vi sendt på "rundturen" hvor jeg faktisk brukte HELE ringen, til den grad at jeg nesten kræsjet i ringbåndet og landet i naboringen. Men det hele tok seg visst meget pent ut *ler*. Så var det inn til dommer igjen og gå frem og tilbake. Dette var jo easypeasy og ikke skummelt i det hele tatt. Så var det tannsjekken. Flippa hadde allerede hilst på den koselige mannen ved innkomst og syntes ikke det var så veldig skummelt. Men halen tok seg nå en bitteliten tur ned. Det er da noe eget ved at fremmede mennesker skal rote slik rundt i munnen på en? Men halen gikk automatisk opp i viftende, vant stil underveis i prosessen *ler*

Så trodde jo jeg (etter å ha sett på andre ringer) at en etter tannsjekk skulle ut på siden å stå. IKKE vet jeg hvorfor, men Line var så vennlig å gi klar beskjed (rart hvor godt en hører nordlendinger i et bråkete lokale) om at jeg rota litt utpå der *ler* og snilleste dommermannen vinket oss hyggelig foran bordet sitt. Så der sto jeg og Flippa og viftet lykkelig med halen(e) våre, mens han tittet på henne litt mer.

Så kom han smilende mot oss igjen (og denne gangen fulgte jeg litt bedre med :P), igjen dette med håndhilsing og mange fine lovord om hvordan Flippa kommer til å utvikle seg. Det jeg finner besynderlig er jo at dommeren strengt tatt ikke sa noe om resultatet, det fremstår som ringsekretærens jobb? Ikke at det spiller noen rolle, men man føler seg litt dum når man i ettertid tenker at en burde være enda mer imøtekommende (hvis det er mulig da, jeg var jo så sinnykt lettet over at jeg enda ikke hadde snublet i Flippa) siden Flippa også fikk BIR. Eller er det meningen at man skal kaste et blikk på ringsekretær for å se hva slags slufser denne har? Jeg er faktisk ikke helt sikker enda. Men det blir jeg vel fortalt.. eller har jeg blitt det? Aner ikke. All informasjon jeg fikk av velvillige sjeler den dagen måtte gjenfortelles meg hundreogfjørti ganger siden jeg konsekvent glemte det jeg allerede var blitt fortalt.

Etter denne strålende debuten (:P) når det verste hadde gitt seg innvendig, "våknet" jeg opp til et hav av barnevogner??!!!? Husker at det slo meg som merkverdig rart at det florerte med rosa, rød, blå barnevogner i samme forseggjorte stilen (glitrende juggel i bauer og kanter). Barnevogner var løsningen min, helt frem til det plutselig gneldret til bak nettingen i en av dem.... makan på luksus for de med fireben sier nå bare jeg. Line skulle visstnok kjøpe en slik en til Pippin. Tror det kan bli bra jeg, så slipper Pippin å måtte gå helt ned til Varden før hun trener :P Dessuten er det jo klart en stil som står til Line *ler meg fillete kun ved tanken*

Så var det å vente helt til kl. 15 for å stille i BIR ringen (eller hva det nå skal kalles?) kanskje BIS? Æsj, aner ikke- men dere skjønner hva jeg mener. Det jeg syntes var artig, var at jeg fikk se hvor bra Flippa jobber selv om det står firbente på alle kanter av henne. Hun vil stadig jobbe med meg. Jeg kjente at stresset økte litt innvendig da jeg merket at mannen ved siden av hadde grillpølser til godbiter. Det i seg selv spiller ingen rolle, det som irriterte nervene mine var at mannen drev og kastet pølsen fra seg i min retning hele tiden. Altså, ikke på oss- men nok til at jeg tenkte at frolic'ene mine kom til å få fingeren snart. Og ja, Flippa måtte forsøke seg, matvrak er hun jo tross alt;) MEN, hun skjønte at det ikke gikk og kom fokusert tilbake til meg!

Men er dette vanlig? At man legger fra seg godbitene på gulvet på den måten? Han plukket den jo opp med jevne mellomrom og jeg må jo innrømme at jeg ikke helt skjønte hva han drev med (jeg jobbet jo tross alt med Flippa, og den jævla pølsen dukket opp i sidesynet mitt til stadighet). Enten, så var han for fin til å ha den i lommen mellom belønningene, eller kanskje det hadde noe med hans hund sitt fokus? Jeg skjønner det iaf ikke.. men så skjønner jeg heller ikke hvorfor folk løper rundt med hårbørster i ringen heller *ler*

Jeg har iaf funnet ut at jeg må gå i kurs hos Dorte. Der andre så anstrengt og latterlige ut, så fløt Dorte rundt med en selvfølge og full kontroll. Så hun må jeg riste litt på, kjenner jeg (du er herved advart ;))!

Jeg synes det var en kjempe erfaring etter endt dag (dog en slitsom en :P). Det som selvsagt er det mest artige er det enorme potensialet jeg ser mer og mer til hos Flipsen. Jeg har ikke tvilt på henne, men nå blir det jo mer og mer håndfast for hver dag som går. Og ja, DETTE gleder jeg meg jo stort over!

Egne bilder har jeg selvsagt ikke, men har igjen stjålet UHEMMET fra Line. La dere forresten ikke skremme av hippihåret mitt... det er bare fullstendig utenfor kontroll....

Her ser dere selvsagt bevis på hvor intensivt vi har trent. Vi har koordinert bevegelsene våre (se på høyre bakfot, menneske som hund ;P). Dette er altså i den stund rett etter at jeg oppdaget av jeg var på vei over i naboringen *ler* Jeg sneiet faktisk borti ringbåndet tror jeg...

Her vil Line selvsagt påpeke at Flippas hale faktisk kan være nede, mens jeg bare er ustyrtelig glad for at den buksa ikke sklei lengre ned... Rørleggersprekk på første utstilling.... det ville vel hengt ved meg like lenge som "stripping på bord" kan gjøre :P

Og ja, jeg er latterlig lettet ;)

Fremdeles latterlig lettet. Monica har følelsene sine derimot mer under kontroll. Men så har hun endel utstillingserfaringer mer enn meg ;)

Oppskrift på "hvordan gjøre det enkelt", utarbeidet over øl og vin 26.09.08

Jah, så har en da vært ute og spist og drukket sammen med Mådern. Det tar jo da selvsagt ikke lang tid før en kommer inn på det man tenker endel på for tiden. Vi mener at vi har kommet opp med en veldig enkel oppskrift på hvordan man gjør situasjonen sin mer lett. Dvs, ikke mer lett- bare rett og slett LETT! Folk har nemlig en lei tendens til å skulle være så jævlig fornuftige, forsiktige, gjennomtenkte, krisemaksimerende osv osv...

Oppskrift:

Når man ser seg rundt etter en å dele livet med (fra mitt ståsted en mann, men vilkårene kan ikke kjønnsspesifiseres, da blir det rot for dem som ønsker kvinne), så må først følgende kumulative vilkår være oppfylt (disse stilles direkte til den personen du er tiltrukket av):

1. Du er ikke gift?
2. Du har ikke samboer?
3. Du har ikke kjæreste?
4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Kan samtlige fire vilkår oppfylles går en videre til neste runde. Hvis ikke de kumulative vilkårene kan oppfylles, står objektet selv fritt til å gjøre noe med det - hvis det er ønskelig. Igjen, dette er basert på ønske! Vil en noe annet, så skal en gjøre det. Både for sin egen del og andres del. LIFE IS TO SHORT!

Neste runde består av vilkår mer satt etter hva hver enkelt ser seg nødt til å "kreve". Her er cluet at denne påfølgende regelen IKKE skal presentere en uttømmende regel. Hvis en lister opp vilkår som går ned til den minste detalj, så er nemlig hele poenget med "letthet" borte. Dette er et mycket viktig poeng!

Min regel vil se slik ut:

1. Du har ikke noe imot barn
2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når vedkommende altså har oppfylt de fire kumulative vilkårene, samt de personifiserte påfølgende vilkår (som altså skal kun bestå av vilkår preget av nødvendigheter- IKKE vilkår som "du har masse penger, du må kjenne mange brannspillere, du må ha samme mening med livet som meg selv (denne er jo uansett skummel- få av oss vet akkurat hva vi vil...), osv "), så er det klart for neste runde.

De to regelsettene over blir presentert den ønskede kavaler muntlig. Enten gjennom ren opplisting med påfølgende besvarelse eller man lurer det inn i samtalen over flere dager. Okke som, vilkårene må være besvart klart positivt (ergo: ikke "hm.. nja.. jo... kanskje ?") og da er man klar til å gå videre med saken.

Og her kommer det fascinerende! Husk tilbake til barneskolen og det berømmelige "lappesystemet". Det man da altså gjør er at man lager en lapp (evt. en sms - vi følger jo tiden. Problemet med sms er at man egentlig aldri kan vite om det kommer frem til ønsket mottaker, noe som kan igangsette litt panikk og OMSENDING.... kan ødelegge hele det "enkle" tankesett vi her prøver å presentere).

Innholdskravet til lappen er å gi en setning som i all sin enkelthet vil forundre dere alle.

"Vil du være sammen med meg?"

Det må selvsagt fremgå hvem som spør og man må lage rubrikker for svaralternativene som KUN er "JA" eller "NEI".

Vårt samtidsproblem er at folk skal veie alt opp mot hverandre i forkant av forholdet: passer vi godt nok sammen, vil det vare lenge, liker vi hverandre like mye, er inntektsevnen balansert, er klesstilen noe jeg kan leve meg, hvordan vil hverdagen bli, vil vennene våre like hverandre osv osv... Dette er momenter som kommer inn ETTER at en har tatt steget til å svare "JA". Det vil nemlig vise seg etterhvert!!! For å øke sjansen til å oppleve noe, så må en altså kaste seg ut i det UTEN å vite alle svarene på forhånd!

Fordi, i all enkelhet er vi alle på jakt etter en som elsker nettopp oss? Klart, det er sjeldent at "jeg elsker deg" foreligger fra starten av, noe slikt hadde vært urimelig å kreve. Men utgangspunktet er at vedkommende (etter å ha oppfylt øvrige kriterier) liker deg veldig godt! Når det er avgjort og vedtatt, SÅ starter en forholdet sammen og vil da dermed få SE hvordan det funker.

Det å finne en som liker en og som man liker godt tilbake, er for oss alle, en fantastisk opplevelse. Men hvorfor må vi alle gjøre dette så himla vanskelig? Det skal IKKE være vanskelig hvis en følger beskrivelsen over, hvor det overordnete grunnlaget er å tørre å SATSE med den påfølgende mulighet til å få det mycket bra!

Kort oppsummert

Innledende vilkår:

1. Du er ikke gift?
2. Du har ikke samboer?
3. Du har ikke kjæreste?
4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Påfølgende personifiserte vilkår:

1. Du har ikke noe imot barn
2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når muntlig del er oppfylt, går en altså over til den skriftlige biten - Det foretrekkes klart lapp jf. "lappesystemet", men regelen gir ingen begrensning med hensyn til overbringelsesmetoden. Den gir utelukkende formkrav om skriftlighet, med påfølgende svarmulighet. Om øvrige overbringelsesmåter viser forarbeid at en også kan ta i bruk sms, msn eller mail (sistnevnte fremstår som det mest pålitelige av de nevnte tre).

Behovet for denne enkelhetsregelen er klar. Folk overdramatiserer i forkant. De skal tenke igjennom hver bagatell og kanskje viktig, men irrelevante ting, og kan dermed fort ende opp med å sabotere noe som kunne vært en fantastisk opplevelse for dem begge. Slik dagens samfunn er lagt opp, så skal alt tenkes igjennom, vektes til man blir blå i trynet og være så gjennomført at det stenger for enhver mulighet til spontanitet. Dette er noe vi må bort fra!

Mulighet for opplevelse stenges når man ikke lenger ser hva som faktisk er viktig. Og det som er viktig er at hvis en er så heldig å møte en man liker veldig godt og denne liker også deg- så må ikke dette kveles med en "hvisomattedersomhelvetefrøsover" tankegang. Så enkelt er det faktisk.

ERGO: Hvis lappen blir besvart rungende positivt, er fremtiden åpen for dere begge!

EDIT: Som en viss svenske uttalte "jag vill bara ha en flicka som elsker mej!" og det er i all enkelhet det som er selve kjernen! Kutt ut alt det andre fjaset!