HD statusen er inne!

Spin (kullbror) fikk A for en liten stund tilbake siden. Og Pop (kullsøster) må bli ferdig med løpetiden, men vi satser på en real AAA




...og jeg er litt sent ute med proklameringen av den (iaf for dem som ikke er på FB eller sonen :P). Men altså, i går fikk jeg telefonen fra Line om at status på røntgenbildene ga en solid A!

Det resulterte i en deilig kinamiddag på meg med tilhørende lydighetskurs for Flipsen på kvelden. Deilig dag, i deilig vær!

Something is rotten in Valaskogen!

Arg, nå blir jeg snart sprø! Dvs, nei- det blir jeg egentlig ikke. Ok, kort fortalt fra toppen: i noen uker nå, kanskje to har jeg hver eneste kveld hørt en smårar lyd som har irritert meg en smule. Tanker om at det kunne være kun en lyd jeg hørte (seff, man antar jo selvsagt at man mister forstanden først før en undersøker tongue.png), så tenkte jeg at det kunne være at en av kattene hadde fått kattunger uten at jeg fikk det med meg (lite sannsynlig, men etter først å anta at jeg var smårar, så antar en selvsagt at en har forsømt noe så til de grader at en ikke vet at det foreligger kattunger tongue.png), så gikk jeg over til å tro at det kunne være en flue som var halvdød et eller annet sted (vinduskarmen er en smuule rotete på soverommet nemlig) for lyden kan minne om en litt svak flue i et glass eller som sagt, døende i en vinduskarm. Ikveld fikk jeg fullstendig nok av lyden. Og hvis jeg ikke lurer meg selv nå, så har lyden blitt mer "høy" iaf mer kraftig.

Så nå har jeg gått igjennom alt i vinduskarmen uten funn.. og lyden viser seg å komme fra veggen over vinduet mitt. Fucking fabulous! Etter å ha gitt opp siden jeg ikke kan gjøre noe akkurat nå, har jeg ligget en stund og fundert over hva dette kan være. Altså, det er ikke summing- mer korte "støt"/snøftelyder uten å være snøfting (ja, vet jeg er ytterst hjelpsom nå). Jeg hører ingen krafsing, den saken er iaf grei. Over mitt soverom er loftet. Og akkurat over vinduet mitt (tror jeg da) så er "gulvet" der oppe åpent og går rett i hm... sånn gul myk sak man legger inn for isolering. Kan jeg ha med et fuglerede å gjøre eller snakker vi om mus/rotte her?

Er det det sistnevnte så har jeg null problemer med å kaste alle tre kattene opp på loftet og smelle luken igjen etter dem. Men hvis det er et fuglerede så har jeg ikke helt den samme sansen for det. Nå har jeg i utgangspunktet ikke noe imot hverken mus eller rotter- men nå har det begynt å irritere meg grenseløst. Og da bør det være sinnsykt søtt det som ligger der, før jeg blir formildet av det!

Såh, hva mener folket? Fugler? Rotter/mus? Noe annet? Og løsning: kattene? Musefeller har jeg heller ikke sansen for (jeg er pysete tror jeg... sliter med avlivning av pinnedyr liksom).

*tasle tilbake til irritasjonens beste lyttepost - sengen min*

Utfart til røntgenmaskinen på Stend!

Da var det på tide å få HD-røntget Flipsen. Nå er dette igrunnen ikke så fryktelig mye å skrive om, da resultatene selvsagt ikke foreligger. Men det har på sett og vis vært artig å se hvor fryktelig sulten en fastende pyrre kan bli.

Fra det tidspunkt hun skulle ha fått frokost (før tøtto gikk på skolen) og et par timer utover dagen, løp Flipsen konstant i bena mine. Gudene må vite hva som kvernet rundt inni hodet hennes. Kanskje hun trodde at jeg hadde glemt henne? Kanskje hun trodde at hun var usynlig, og at jeg derfor ikke så henne og ergo, ikke ga henne mat? Hun forsøkte i ren desperasjon å klatre oppover veggen for å komme til kattenes mat i vindusposten. Men nei, der ble hun tydeligvis "synlig" igjen- for jeg hanket henne fort ned igjen.... sultne gærningen!

Egentlig, så må en slik faste være gruuuusomt for en pyrre- særs når veterinærtimen ikke var før 15.45. Det er lenge å vente på frokosten sin det tenk! Så etterhvert ble hun igrunnen bare et litt trist syn, senket hale og verden var litt dum i hennes øyne.

Hos veterinæren ble jeg personlig overrasket over å se så mange gamle og fete hunder :O Var nesten litt sånn "happy hour" for dogge pensjonistene. Det rullet en hvit liten sak mot Flipsen og ville hilse nese. Flippa var ikke heeelt overbevist om at det var stas, men lot nå ulldotten hilse nese, hvorpå han etterpå snudde seg mot veggen og løftet foten! Charming! Da tenkte jeg igjen at "hm, kanskje Flippa har stille løpetid :S" Under selve røntgingen ble jeg faktisk kommandert ut av rommet. Fra før er jeg vant til å være til stede, men de var så bestemte at jeg tenkte at jeg bare fikk avfinne meg med å bli kastet på gangen. Har opplevd det før liksom :P Men fader så kjedelig det er å stå på en gang og vente på å få komme inn, når en er kastet ut helt alene *ler*

Nuvel, fikk flipsen med meg- betalte de store summer og endte med å bære dopdronningen i bilen da gangsstilen hennes satte min manglende tålmodighet på prøve. Hun fikk ingen oppvåkningssprøyte siden hun ikke var lagt i narkose- bare mildt sedert (!?), men etter en time i bilen så var hun gangbar slik at hun gikk fint (men uten den største iver) fra bilen og inn ;)

Nå løper hun rundt i huset uten tegn til vakkel eller sikkel (:P) og har endelig (!!) fått frokost! Men halen hennes er fremdeles lav. Som R sa, kanskje hun skulle fått en dæsj m dop før neste utstilling *flire* Huff, jeg blir faktisk litt trist av å se den lave halen hennes, men antar at den er "fit for fight" relativt snart ;)

Så er det jo bare å smøre seg med tålmodighet og avvente resultatene fra NKK om noen (?) uker *tromme med fingrene*

Vel overstått 17. mai!!!

Ja, først publiserer en den lagrete oppsummeringen fra begynnelsen av mai og så starter jeg å skrive en ny oppsummering på hva som har "skjedd" siden forrige oppsummering:P Nei for et spennende liv jeg lever *fnys*
Her har det vært stille siden skiveprolapsen (eller skriveprolapsen noen ynder å kalle den) har styrt dagen siden 8. mai - med utsikt fra sengen og sofaen med jevnlige turer til kiropraktor. Da den "åpenbarte" seg på vei til jobb i bilen (!), tenkte jeg litt som så at det som kommer fort på en, går fort sin vei igjen. Og vagget meg vei inn på jobben. Det tok rundt en time før jeg heiste flagget og fant ut at det nok var en bedre ide å finne seg en kiropraktor. Etter timen hos min nyervervede kiromann (ikke "Trond Viggo" denne gangen, fikk endelig napp hos Bo Larsen) så hadde jeg faktisk ikke fått med meg at årsaken til ondten var skiveprolaps. Han mumlet noe på dansk som i mitt hode kun kom ut som "hekseskudd og lumbago" og oversatt til Valask ble det "jævlig vondt som bare plutselig dukket opp" = kink eller noe..

Ole, som allikevel skulle ha Aurora i helgen, inviterte Flippa og meg til helgebesøk med stoisk ro. Syntes ideen om å benytte seg av eksens hjelpsomhet en hel helg var litt skummel. Men utover fredagen skjønte jeg at dette kom til å bli mindre morsomt å fikse alene. Flipsen skulle få middagsrestene mine og tårene kom trillende i full oppgitthet over at jeg ikke kunne sette ned fatet til henne engang. Så da var det jo bare til å takke ja til gjestfriheten hos Ole og bli hentet på døren. Og ja, når man da stiger inn i en leilighet med tre tv'er og hm.. eks antall pc'er så skjønner en jo at en liggende tilværelse ikke er fullt så ille.
Men ja, Ole og Aurora tok godt vare på meg og ikke minst, ga Flipsen turer og mat (pinlig å ikke klare å sette ned maten til hunden sin engang :S). Jeg ble foret og gitt drikke og kjeftet på fordi jeg forsøkte å gjøre mer enn hva jeg egentlig burde osv osv.. alt som vanlig :P

Men i skrivende stund føles det ganske greit nedi korsryggen. Greit bevegelig, men fikser ikke å jogge akkurat. Løfting og slikt holder jeg meg unna fordi jeg kjenner at det liker ondten dårlig og ting går dessverre littegrann sakte enda. Jeg har ikke blitt mer tålmodig av dette, heller tvert om. Men det er lite jeg kan gjøre med den saken.

Imorgen håper jeg på friskmelding (*krysser fingrene*)- slik at jeg kan finne veien ut til jobb igjen og tjene inn litt peng!

SÅH, 17. mai ble litt "rar" synes jeg. Man mister litt av go'følelsen når man ikke går i toget. Ikke at jeg synes det er et "must" å få med seg, men det ble desidert tomt uten viste det seg til min overraskelse. Vi startet ute på skolen til tøtto, inntok kaffe, brus, kaker, is og pølser (alt økologisk faktisk *høhø*) og så kjørte vi inn til et annet selskap i byen. Siden Ole hadde slengt seg på så fikk jeg muligheten til å innta noen glass med sprudlende blank veske sånn midt på dagen :O Forandring fryder faktisk ;)

Kos og middagshygge hos R senere på kvelden for oss kvinner her i huset med tilhørende bobleblåsingskonkurranse (igrunnen mellom flipsen og Aurora) i hagen. En veldig fin dag, men ja- det ble merkelig tomt uten denne toggåingen. Så jeg tror vi må gjøre det neste år, uansett! Dessuten, det er tross alt min tipptippoldefar, Peter Qvam som "oppfant" barnetoget- så kanskje det løper i årene mine at man MÅ gå i tog? *flire*

Ooooog, på onsdag skal Flipps HD røntges. Spin's resultater kom tilbake med A så jeg krysser fingrene for det samme med Flipsen min.

Ah... forelskelse = forhekselse iflg. vg.no

Greit med en bekreftelse på at tidligere kjærlighetseskapader er grunnet "galskap" *flire*. Men ettersom jeg leste artikkelen, ble jeg litt usikker på om jeg ønsker å falle i den fellen en gang til. Noe jeg i grunnen allerede har kommet frem til at NEI det vil jeg ikke. Men når det skjer, så skjer det jo. Det vet jeg jo også desverre fra tidligere.

En annen ting, det står i artikkelen at galskapen avtar etter en stund, kan noen fortelle meg hvor lenge denne stunden egentlig varer? Til tider kan det nemlig virke som ulidelig lenge!

Se artikkel

Oppsummering fra begynnelsen av mai....

.... støvsuget en pyrre. Det var sinnsvakt morsomt, egentlig fordi Flippa gikk ifra "åh helvete, jeg piiiiisser på meg" til "hey! Dette var artig". Men det er ikke gjentatt enda, så det spørs om hun husker sin første eller siste reaksjon. Men fy fader, morsomt var det. Og ja, det er sånne ideer jeg får når jeg egentlig skal skrive hjemmeeksamen (OG Flippa ruller seg i løvet som jeg hadde rakt sammen). Nå er altså hjemmeeksamen levert (sist mandag) og jeg lever vel såvidt enda.

Ellers har jeg fått dilla på å gå rundt store lungegårdsvann! Tar hele runden øff kørs, men starter alltid fra møllendalsveien- kjipest biten av turen så da er det bare om å gjøre å få den unna. Det har imidlertid vist seg å være god trening for Flipsen da. Hun freaker en smule ut av bilene men spesielt motorsykler og mopeder på det strekket uten fortau. Hun får helt sånn "åh, nå detter jeg sammen og ser helt død ut", dvs hun kommer bare til nivå "detter sammen".. fordi før hun "døøør" får hun kjapt beskjed om å skjerpe seg.

Ved forrige runde rundt alene ble det ekstra mye fordi forbi bilverkstedet sto de utenfor med sånn trykkluftassisterende "jeg fjerner mutrer av bil for å skifte dekk" (ja, slå meg- jeg aner ikke hva det heter). Så dermed var det litt for mye for hufsen. Men når vi er forbi så er vi jo forbi og da er det jo plutselig litt interessant og hun vurderer å gå tilbake(tullefrøken!)På disse turene har det slått meg hvor mange som på død og liv MÅ snakke med meg. Har det ikke slått folk at selv om man tusler rundt alene så har man ikke det behovet? Og selv om jeg har en hund, så betyr da ikke det at din hund MÅ slippes bort til min? Hver gang Flipsen tenker at "næsj, den der saken vil jeg ikke hilse på" og går stor bue av seg selv så flirer jeg godt over disse dustene som slipper ut båndet MAX for å la sin hund sosialisere midden på sine hunder. Fullstendig unødvendig etter min mening. Dessuten, jeg vandrer ikke rundt uten mål og mening heller. Jeg skal rundt og helst med forbedret tid hver gang *flire* Det er vel skrittet før jeg begynner med å jogge eller noe *titte over skuldrene og håper at ingen gjentar det jeg nettopp sa NOEN gang ;)*

Når det gjelder tiden, så måtte jeg bite meg i leppene for ikke å skrike ut når jeg tok med Aurora og en venninne av henne... Det tok en hel halvtime ekstra............ Jeg merket at jeg skyet mer og mer over etterhvert som deres barnslige sinn tok over og nesten enhver blomst måtte undersøkes. Men ja, jeg må vel skjerpe meg en smule. Det blir for mye forlangt å kreve at de skal småjogge bortover for å holde tritt med meg. Selv om jeg må innrømme at jeg til tider glemte dem fullstendig og ble revet tilbake til virkeligheten ved "Vaaaaalaaaa, *pust, pes* Vaaaala!!", hehe.. Nuvel, de har jo godt av det de også ;)

Så har tøtto feiret dagen sin som var 7. mai sammen med en i klassen. Det er en fryktelig grei ordning og som regel ekstremt koselig. Det ble grilling under presenning og kakespising i friluft. Med tilhørende "hesteriding" (les: geleidet rundt på hest av andre). Til og meg jeg beveget meg opp på hesteryggen. Der har jeg vel ikke vært siden rideleiren på Stord. Hvor ondskapsfulle Charlie gikk over i gallopp OG bet bena mine ut av stigbøylene. Dritthesten. Men ja, artig var det- selv om jeg virkelig ikke, noensinne har "ridd" barbak før. Kunne tenkt meg å starte med det igjen, selv om jeg sliter litt med å se nytteverdien i det i hverdagen :P Men hey, kanskje nettopp derfor?

Verdens verste "åh, nå tar vi og filmer Vala og skriker en masse samtidig" film burde ha blitt satt inn her, men det skjer ikke siden youtube roter når jeg forsøker å laste opp *gitt opp*