Emma har enda ikke kommet til rette og jeg kjenner at min engstelse stiger i takt med timene går. Gikk plutselig opp for meg nå at jeg må kjøpe BA. Det er jo en mulighet for at noen legger ut en annonse om at de har funnet henne der. BT holder jeg selv, men BA kjøper jeg vanligvis ikke. Men nå føler jeg at jeg har dekket det jeg kan dekke via nettet. Naboer er pratet med, ordet er liksom spredt. Og skulle de komme i fare for å glemme det, så vil jo min kalling på henne minne dem ofte og titt nok på det.
Jeg har kommet i den "absurde" fasen, hvor jeg nærmest løfter på kattedoen i tilfelle hun ligger der, vaskemaskinen, tørketrommelen, frysen og bosspannene utendørs... Det er ingenting logisk som tilsier meg at hun er noen av stedene men man har jo ingenting å tape på selv det latterlige forsøk? Da har jeg gjort det jeg kunne på en måte.
Hundene var så gira på kveldens nest siste tur at jeg delte dem på den siste. Den første turen gikk i rykk og napp og fullstendig kaos. Grunner til dette er muligens noe Sofus kicker på. Noe lukter særdeles godt og trigger ham enormt. Flippa hermer etter Sofus sitt "kick" og jeg ser meg litt flaut omkring for å sjekke om noen står og humrer av det kaotiske synet. Så, kveldsturen fikk de altså hver for seg. Det ga meg en mulighet til å lene meg over hagegjerder og "psssst'te" rundt meg, for å så holde pusten og lytte... Men intet tegn hittil. Dette er fryktelig fortvilende og jeg lar det nok kanskje plage meg for mye. Men jeg kan se for meg de frykteligste scenarier med hva som kan ha skjedd henne. Hvis noen av de "gode" har skjedd, så vil hun jo komme en dag. Har noen av de verste skjedd, så føler jeg at jeg må finne henne for å kunne forsøke å hjelpe. Og når alt kommer til alt, så er det bedre å finne henne død enn ikke i det hele tatt. Jeg orker ikke å ikke vite!
Nei, sove nå og lete mer imorgen.
Gode drømmer til absolutt alle som en *klem*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar