onsdag 17. juni 2009

Lang dag, kort natt?

Det har vært et sinnsykt tempo de siste ukene. Eksamner overstått, tøttos avslutninger overvært, hundetrening utført og sommerferien har for min del offisielt startet. Nå medfører jo ikke mine sommerferier at jeg har fri sånn akkurat, det er jo kun den ene uken hvor vi setter snuten mot Hemsedal. Men jo ferie føles det litt ut som nå, fordi nå trenger jeg kun å stille på jobben uten å måtte bekymret meg for skolen etterpå. Så er det jo bare å håpe at det kommer nok inn til å dekke det som trengs å dekkes på regningskontoen. Krysser fingrene for at det ikke dukker opp uforutsette regninger mao ;)

Idag ble det endelig medlemsmøte på Varden med påfølgende dugnad. Det var utrolig kjekt at så mange møtte opp - selv om det en stund medførte kaos da det var ganske mange hender rundt omkring! Tøtto og jeg kastet inn håndkleet etter 2 timer med møte, litt dugnad, litt preik og en overdose med kaffe (joda, tusen takk - jeg trengte den i utgangspunktet, men for mye ble det!)

Så nå sitter jeg her og forsøker å roe ned kropp og sinn. Jeg er ansvarlig sykepasser for Lillepus (knekt kjeve, 6 ukers "husarrest" og grøtmat) mens R er på tur. Så jeg forsøkte meg på pianoet for å holde ham litt med selskap, mens han nistirret på sin blanding av gugge i skålen. Piano er en finurlig sak. Det trekker meg til seg, bare for å la meg oppdage at fingrene ikke er så myke som tidligere. Jeg rekker ikke over. Motorikken er så lite FIN lengre, så jeg sliter med å la venstre hånd gjøre noe annet enn høyrehånd. Og jeg kjenner at jeg er egentlig mer opprørt enn da jeg satte meg ned.

Men da har en forsøkt seg på Sostonuto, Kjempevise slåtten og ymse Grieg og ja... bare for å slå fast at det er på tide å finne frem mine gamle pianobøker fra barneskolen. Det er noe så fortvilende å høre musikken i tankene mens man forsøker å holde tritt, bare for å skjønne at NEI det er en glemmesak. Iallefall enn så lenge.

Kaffen renner i årene mine enda kjennes det ut som. Så da tror jeg egentlig bare at jeg skal ta på meg sko, jakke, kattemat i lommen og friste Flipsen med en liten lydighetsøkt i hagen. For det er jo noe med det å lære hunden sin "stå under mars" og "Dekk fra holdt" (som i utgangspunktet er greit, men det er ikke så jævlig greit å bli liggende liksom *ler*). For når hun kan det, så kan jeg skryte på meg at jeg, ja jeg har en lydig hund jeg ;) Og for en ragnarokk det skal bli da!

4 kommentarer:

Soppen sa...

Kaffeoverdose høres ikke sånn overdrevent kult ut, men jeg gleder meg til du kommer på sonen for å fortelle oss at du har en lydig hund! :D Flipsen er jo bare det søteste rufsetrollet! :D

Stine sa...

Var litt imponert jeg også over oppmøte på tirs. Ikke det at vi fikk ting 100% avklart mtp ag-gruppen???!!! Trodde jeg skulle gå derfra litt klokere, men den gang ei.

Vi snakkes på avsluttningen på tirs ;)

Klem

Vala sa...

Soppen: Lydig er Flipsen iaf ikke enda *flire*

Stine: Visdom er ingen enkel sak! Men misforståelsene florerer tydeligvis ;)

Kim sa...

Lederjenten? Jag eller? :D Nån måste ju hålla i kameran. ;)