En Harriba helg, forbiiiiii.....

Jeg har jo som sagt hatt Harriba (moren til Flipsen) på helgebesøk. Flippa gikk agurk torsdag og fredag med varslingen sin. Noe som er mindre kult igrunnen siden vinduene står på vid vegg nå i sommervarmen som var. Men på lørdagskveld og søndagen roet det seg betraktelig. Da fikk jeg plutselig erfare at Harriba kan gire seg opp og gi lyd fra seg. Det merket jeg litt til på lørdagskvelden, da var det noen bjeffelyder fra Tv'en og Harriba føk ut av sofaen. Det morsomste skjedde vel da jeg så på Hundehviskeren.... Bare Harriba fikk øye på hunden på tv'en (uten at den bjeffet) så var det full girings. Flippa skjønte ikke pøkket av hva som skjedde, men kastet seg med liv og lyst over diverse leker på gulvet og tilbød Harriba dem i ekstase over at "mor endelig leker". Noe hun igrunnen ikke gjorde, men det skjønte ikke Flippa helt. Nuvel, de koste seg- og jeg vil nok våge å påstå at Harriba nok fikk endel mer go'biter enn hva hun kanskje fortjente under oppholdet, men hun er jo så søøøøt jo *flire*

På lørdagen stakk vi oppom Sissel og hennes 5 mnd. gamle Dachs Basse. Han ble über happy over besøk noe jentene ikke helt var med på fra starten av. Dvs, Harriba syntes han var über ekkel og masete så han fikk fort noen kjappe bjeff fra henne. Flipsen klarte ikke heeelt å bestemme seg så hun prøvde å være avvisende OG gå ned i lekestilling *ler* Men de fikk iaf brynt seg litt der før vi tok en liten gåtur opp mot Løvstakken etterpå (vel og merke uten å tråkke på selve fjellet- jeg må bli "frelst" først tror jeg).

Søndagen gikk til trening. Der var vi vel i ca. 2 timer til rundt om kl. 14. Da merket vi at det til tross for skydekket var endel varmere enn hva vi tobente hadde regnet med, så vi ga oss. Men det var deilig å leke rundt med Harriba på banen og endelig få gjort det samme med Flipsen. At jeg trenger et agilitykurs er iallefall ikke en hemmelighet, makan til idiot når det gjelder å stokke ben og armer samtidig som jeg skal orientere meg i løypen og vite hvor pelsen min er. Når jeg løp med Harriba var det endel lettere. Da måtte jeg bare passe på meg selv uten at det var noe fare for å løpe ned henne. Hun er litt mindre "borrelås" enn Flipsen for å si det mildt.

Bilder ble selvsagt tatt underveis. Nå ble det bare en ørliten photoshoot i sofaen på søndag, men det er nå hva det er ;)

Dette bildet gir jo en viss pekepinn over størrelsesforskjellen mellom mor og datter... *ler*

Eldre damer kan rekke tunge med eleganse faktisk... Harriba kan iallefall :P

For noen go'jenter jeg har kost meg med i helgen!

Denne damen låner vi gjerne igjen. Sett bort ifra at Flipsens varsling nådde gamle høyder så var det ufattelig koselig med disse to sammen. Til og med kattene overlevde uten å flytte ut ;)