onsdag 1. juni 2011

Kjenner du?

Du vet, den følelsen når du er fire år og våkner opp på bursdagen. Du åpner øynene, griper gavene og blir sunget for. Den følelsen når mamma eller pappa da spør: "Kjenner du at du har blitt et år eldre?"

- Du kjenner etter og, rister på hodet.

Neste bursdag begynner du kanskje å spørre deg selv - "kjenner du deg anderledes nå?"

- Du rister smilende på hodet. 

Det er en forventningsfull utforskelse av en ikke-eksisterende endring, men like så fullt gjør en det om igjen og om igjen. Og det er jo en god ting, forventningen av at endringen skal kjennes betyr bare at man har tatt nok et steg videre. Det at man ikke kjenner endringen, betyr ikke at den ikke er der.

Så nå, noen timer etter at mastergradsoppgaven ble levert inn. Oppgaven som var det siste uoppgjorte på studiet, min mare for en god stund, men som merkelig nok ble utrolig kjær på slutten - ble levert inn idag. En avsluttende handlingen som markerer at jeg faktisk er en ikke-student, er universitetsutdannet, innehar en mastergrad - får det meg til å føle meg anderledes?

- Ikke egentlig, men jeg kjenner at det kribler :)

3 kommentarer:

Glade dyr sa...

Gratulerer Vala, det må da føles deilig! Om ikke annet må du da føle deg veldig "voksen";-)

Inger E sa...

Tenker at det må være litt godt :-) At du er blitt noen "kilo" lettere :-)

Vala sa...

Hehe, ja det har slått meg noen tanker - men samtidig, jeg er såpass av en pessimist når det gjelder skole at jeg vil avvente sensors mening før jeg tør juble så veldig høyt :) Jeg aner jo ikke hva de vil synes, litt en gang...