torsdag 18. september 2008

Ah... en overlevendes innlegg!

Da var en vel i havn med to hjemmeeksamner på to uker.. det eneste "alvorlige" som har skjedd er vel at jeg mest sannsynlig har klart å drepe et av pinnedyrene... Men slikt skjer vel når en ikke gir dem mat *host* Og ja, jeg er fryktelig sliten- men først er det klubbens trippelstevne på lørdag. Man holder seg da vel på bena til slike ting er ferdig ;)

Tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering på hundefronten. Flippa blir 6 mnd. 23. september. Og iflg min egen påmelding så skal vi visst debutere på Valpeshow siste helgen i måneden. Jeg håper at jeg ikke klarer å kludre det til for frøkna! Det har blitt trent litt, men det viktigste for meg er at noen ser på mens jeg forsøker å handle henne... for gudene skal vite at jeg strengt tatt ikke aner litt om hvilken vei jeg skal gå til tider.... Så må det øves på tannvisning. Hun er fryktelig flink med meg, men det spiller jo ingen trille... none what so ever!

Siden sist har Flippa fått sine diller og daller. Det mest irriterende er vel at hun foretrekker veldig godt lyden av seg selv. Den er nemlig god på å SKREMME ting vekk, sånn som speilbildet sitt i skyvedøren, i bildet som står på gulvet, på motorsykkeldekkenet som blafrer i vinden, mennesker som er så syndige å gå forbi hagen vår, polakkene som pusser opp nabohuset og tildels noen hunder i ny og ne. Hun er så himla fornøyd med seg selv og overser helt min surmuling til hennes oppførsel.

Men nå skal det sies at alt har avtatt ganske så mye. Nå bjeffes det ikke lengre mot speilbildene like intenst som før. Sist gang, så valgte hun å gå og legge seg slik at hun ikke så speilbildet lengre. Det kom et irritert snøft fra henne da hun la seg ned, sikkert pga dette irriterende elementet som våget seg inn i hennes stue!

Sofus som var hennes personlige nålepute tidligere er nå blitt hennes fiende i luskeleker.. Hun lusker og KASTER seg frem mot ham med et brøøøøl! Men samtidig har hun utviklet en voldsom omsorg for ham og kattene, her skal ørene vaskes nemlig! Så hun bryter seg frem og utvikler seg stadig. Verdens skjønneste hårdott er hun uansett.

(hvorfor går <> kommandoen amokk på blogger for tiden! Det får da være makan på hvor mange linjeskift det ser ut som jeg skal ha!!!)

Lille søtnosen!


"Hallååååå... kommer det noen go'bit eller?"


"Nå da?"


"Faen heller, jeg forsyner meg selv jeg da..."


"Som jeg gjorde med brødet...."


Nydelige Cara...... Matmor er Mådern!

Ja, det beste hadde jo vært om jeg hadde fått frøkna til å se på meg. Men en lyd fra meg, så har jeg med en linselus å gjøre istedenfor.. ikke lett dette her...



Lillepus, ... igjen... luskende tiger...

onsdag 17. september 2008

Hadde jeg et liv eller er det kanskje andres liv?

Irritasjonen jeg følte igår over tingenes tilstand på skolefronten har nå eskalert i full blomst over HELE aspektet ved en hverdag.

Jeg sitter med en hjemmeeksamen jeg virkelig ikke har noen trang til å skrive på, siden jeg ikke kjenner til pensum. Etter det, er det vekk igjen med bøkene i sivilprosess (som jeg ikke har lest på) for å foreta et dypdykk ned i erstatningsrettens kjeller. Den eksamenen jeg da forbereder er 9. oktober.. Den av dere som føler seg truffet av dette innlegget, VENNLIGST ikke ring for å fortelle meg hva som skjer i ditt liv - for at jeg skal måtte ta stilling til det på en mest diplomatisk måte, når jeg faktisk helst ønsker å fremme min egen sak.

Jeg sitter ikke på alle svarene, jeg bare innehar en "normal, forstandig persons" innblikk i hva man gjør, hvis man ønsker å gjøre livet sitt lykkelig. Når man derimot ønsker å gjøre hva man tror andre synes er best, ja - så er det grenser for hvilke mirakler jeg kan utrette.

Når det er sagt, så vurderer jeg faktisk igjen tanken på å bli psykolog. Hvorfor valgte jeg det egentlig bort? Hva var det med jussen som tiltrakk meg? Hvilke problemer kunne jeg plassere på de respektive fagenes side? Hvilken lykke eller glede ga det andre? I dette scenarioet kunne jeg ikke si at det ene faget ga meg mer glede enn andre, siden jeg ikke hadde forsøkt meg på noen av dem. Men i skrivende stund (med en uferdig kladd av sivilprosess hjemmeeksamen "åpen" på skrivebordet) så kan jeg trygt si at jussen gir meg liten glede og et anelse av mange problemer i nær fremtid.

Det må jo imidlertid påpekes at det kanskje ikke er selve utdanningen som innehar muligheten til å gi meg glede- men selve resultatet? Så ja, jeg innser at jeg må fortsette på jussen så lenge de vil ha meg der. Av de to nevnte fagene er jussen det jeg utelukkende, med hånden kpå hjertet kan si, gir meg noen følelser (selv om det utelukkende er irritasjon **ler). Psykologi har jeg jo ikke noen formening om. Så får jeg jo vurdere dette nærmere "hvisomatte" jeg fullfører og ender ut i en relevant jobb.

Men frem til det, la meg leve i troen om at ting man ønsker seg vil åpenbare seg, såfremt det er det man vil. At de mennesker man omgir seg med, er dem man ønsker å ha nær. At hverdagen inneholder de impulser man trenger, for å forbli balansert. De som mener noe annet kan ha seg vekk - livet er for kort til å anta at ting man ønsker seg ikke vil oppnås, at de menneskene man omgir seg med egentlig fyller livet ditt med fyllmasse uten substans, at de impulsene man utsetter seg for vil forårsake at man blir blasert og uinteressert i omgivelsene sine. Og ikke minst at mener at man må styre livet sitt etter hvor ille man tror alt kan bli!

Og når det gjelder forventningene man har til dette.. Folk får stå for sine egne - jeg kan stå innefor dem jeg har og vil absolutt avgjøre om de er "brutte" eller ei.

Mitt liv ergo mine forventninger!

tirsdag 16. september 2008

Livet som laga? Noen kommer, noen går?

Nå begynner det å kjennes ut som maraton på høyt plan her. Egentlig er vel det en smule sprøyt, ikke har jeg løpt maraton- knapt nok sett det og muligheten for at jeg noensinne vil delta er lik null. Men, jeg antar at en blir skrekkelig sliiiiten av det. Så ja, dette kjennes ut som maraton.

Grunnet udugelig innsats tidligere har jeg altså krøkket det skikkelig til for meg selv. Så dermed var forrige uke dedikert (eh, vel hovedsaklig- litt liv hadde jeg jo innimellom) til hjemmeeksamen i erstatningsrett. Denne uken blir viet til hjemmeeksamen i sivil prosess (som da kom ut samme dag som erstatning, så de fleste andre (hardtarbeidende studenter) har jobbet med denne møkken i syv dager alt).. Uten en tøddel av voksen liv, men med mest mulig balansering av barn, hund, forberedelser til trippelstevnet på lørdag og ny jobb.

Problemet denne uken oppstår når en ikke har begynt å lese på sivil prosess enda. Man har jo prioritert erstatningsrett som jeg faktisk må (lang historie med masse snørr og tårer og nei, ønsker ikke å utdype det akkurat nå :P)og dermed er faktisk denne hjemmeeksamen (om mulig) enda mer forvirrende enn vanlig! Man skulle jo tro at en bare kunne lese oppgaveteksten og dermed trekke ut det relevante, men hvordan det når en knapt forstår hva de fryktelig VOKSNE begrepene betyr(jeg mener, vi snakker om en frøken som roter sammen begreper på ag banen som "møne" og "stige" *ler*)?

Anyhoooow, dagen gikk til kollokvie anmass... Avbrutt med ganske mange hysteriske latterkramper (noe som sikkert irriterte Karl noe vannvittig) fra meg og ja, de andre på "gruppen". Det er sikkert presset om å IKKE samarbeide eller "for gudsskyld husk fotnoter" som tar knekken på oss, samt en dose med "eh, hva i helvete er det egentlig de mener med den anførselen??????". Ikke så mrsmt altså, eller kanskje veldig- alt ettersom hvordan en ser det.Videre avbrytelser besto i å spise mat, hente barn og lufte hunder! For så å slippe alt man har i hendene, leke løpende sentralbord på mobilen og så tilbake til kollokvien (som man forøvrig nettopp har kommet hjem fra og klokken er godt over 01.00). Og med en forkjølelse som nå har gått fra å være litt plagsom til å være fryktelig plagsom (ala tett i brystet, tørrhoste og ja, uglesette ting..)- så er det ikke liv laga egentlig!

Det er slitsomt å være student. Ingen kan vel for pokker motsi meg på det? Ikke er det mulig å utelukkende konsentere seg om studiet for man må ha inntekt ved siden av (kanskje meg mer enn andre pga vel, ja.. min situasjon ;)), og når det er ting som skjer så må den jobben også kunne tilpasse seg etter det...? Ah, føles litt som å slites i forskjellige retninger.

VEL, Ingunn har kommet tilbake HJEM igjen (ha, poke to you) og alle hjerter gleder seg. Noen sure oppgulp grunnet fraværs lengde, noen livsvalg og hm.. vel ja, jenter er onde, men etter eks antall timer var all den vonde "ventetiden" glemt :)
Hun er nå trygt innlosjert i leiligheten hvor hun hjelper til med hunder, barn, banemannskap (hirr, hirr) og sjelesørger hvis anledningen byr seg. Veldig praktisk uken tatt i betraktning. Må bare overtale henne til å bli værende her til torsdag eller noe *ler*
Vel folkens, sorry den meget rotete fremstillingen over. Men sånn føles hodet etter å ha måttet prøve å forstå seg på tvisteloven og et fryktelig dårlig faktum fra et fryktelig dårlig fakultet (jøss, morgengretten så tidlig :O). Og eneste grunnen til at jeg utsetter dere for dette er at jeg har lovet en å oppdatere bloggen- og jeg holder jo det jeg lover, ikke sant!

Stemningsrapport fra kollokvien:

Chaos selvsagt! Mådern og Cara i skjønn forening (og ja, setteren ligger på fanget). Skjødehund må vite :P


Ingunn med sin nye Geisha look!

Stemningen trykker litt mer på disse bildene.. Sissel bak selskapets eneste Mac

Mådern konser


Cara venter på "lykkepling" fra mobilen?


Ah... NÆRING!

Og ja, jeg kan ikke skåne dere for bilder av meg grunnet helt solidariske hensyn til de andre. Så sorry!

Men NU finner jeg sengen hvor jeg skal fundere videre på eks antall merkelige begreper fra siv.prosess og hvorfor RiksTv trenger mitt personnr. for å registrere abonnement!

Sov godt og drøm søtt lilleste ;)