Kiropraktikk og andre "morsomheter"

Egentlig har jeg vel all grunn til å hvile på laurbær når det kommer til blogging, mht forrige bloggs lengde. Men, av og til så må jo dette hjernefyllet mitt ut i skriftlig format. Og som noen faktisk har påpekt i det siste, det er ganske fullt i hodet mitt til tider- og dagen idag, er en av disse "tider".

Nuvel, for de av dere som ikke har reist vekk på "ferie" (les: hjem til mors kjøttkaker og sånne ulumskheter), så har jeg altså hatt noe finurlig galt i nakken, som har irritert meg litt i noen uker. Nå har det vel igrunne blitt så ille at det ikke lengre kan ignoreres- så da Hemsedal var over, så var det bare til å sette seg ned og lete opp andres anbefalinger vedr. kiropraktor. Spør meg om nåledame og psykolog og psykomotoriker(??) (type "sitt på en ball og balanser, så skal jeg fortelle deg om alle dine traumer. Sistnevnte funket forøvrig godt på R, men jeg syntes det ble veldig vagt)

Anyhoooooo, Ingunn anbefalte meg sin kiromann og jeg kastet meg på telefonen. Nops, han var på ferie- så da måtte jeg til kirodamen på samme kontor. Ja, ja.. må man, så må man. Etter en inngående muntlig utspørring og deretter en laaaang remse med "balanseringsting", samt en rask tur på benken - både på magen og på rygg så kom "dommen". Iflg kirodamen, så er det mer som ikke funker på min høyre side enn hva som funker.. Dette ville hun da bruke 3 timer i uken på å fikse, totalt 8-9 ganger.

Jeg kjente at lommeboken skreik (dvs, den er tom- så den kan ikke skrike, men mastercard'et skrek iaf..)- men jeg nikket stoisk til hennes "jeg kan fikse 80%, de resterende 20 må du selv ta deg av via trening (her lo jeg inni meg- men jeg kan holde masken ganske godt i prekære situasjoner som krever en voksen håndtering :P).

Men da jeg gikk derfra var jeg ikke helt sikker på alle disse gamle skadene og denne langvarige behandlingen. Hva vet jeg, men en annens mening hadde jo vært fint.

Da jeg våknet i morges, så var dagen ganske død allerede. Forbindelsen mellom nakke og skulder SKREK og gjorde vondt. Ikke var bevegeligheten på topp heller. Ny kiro ble kontaktet, denne gangen så fikk jeg en som jeg faktisk var blitt anbefalt- men nå av R.

Kiromannen II viste seg å være en skikkelig "Trond Viggo" figur, veldig avslappende, veldig snill og veldig "kunne vært pappaen din". Han gikk veldig god for kirodamen min fra tidligere, så hun er nok ikke gal. Hans fremgangsmåte var endel anderledes, men denne gangen fikk jeg iallefall en behandling med på kjøpet (samt 130,- mindre i utlegg :S). Her sto "trykketortur" på planen med en litt senere knekk av nakken. Alt i alt, jeg har det litt bedre enn da jeg ankom kontoret deres. Hva jeg gjør videre aner jeg ikke. Skal på nytt inn til ham på mandag, så får jeg se om han finner mer av det kirodamen fant. Ergo, konklusjon kommer senere.........

Så var det det som gjorde dagen min litt mer fnisete idag da... Med Flippas tull med UV, så må jo prøveglass være i huset. Og ved innkjøp av tre nye så fikk jeg altså gleden av å overhøre hva gutten bak meg skulle ha (ja, jeg treger med å putte mine dyrkjøpte penger i lommeboken, de er jo dyrkjøpte må vite)... "eh.. *Svelg* .. eh... *hviske* angrepille"... Og nei, jeg er ikke ond- men pokker som jeg flirte. Aurora syntes ikke opptrinnet var så morsomt, men så aner hun jo (heldigvis) ikke hva denne gutten faktisk gikk igjennom. Det er vel som med fasen med kondomer, p-piller, soppmiddel og andre finurligheter (noen har vel hatt det med toalettpapir i kvantumsstørrelse også? ler*).

Og DER gikk damen med tibbene forbi.. Jeg lurer meg på om hun igjen slapp dem på gresset mitt jeg. Men ja.. livet er for kort til å irritere seg over dumme damer uten vett, bedre å konse på alle detaljene på det som skjer rundt en :P