Men ja, klokken seks våknet jeg. Planen var å lufte Soffen før Flipsen skulle vekkes.. men siden 6 er et ugudelig tidspunkt i mitt hus, så klarte ikke han å våkne av min "pst'ing" eller hvisking.. Det gjorde derimot matvraket og gikk rett over i sutremodus fordi det sikkert var leeeeenge siden frokost (dette er noe hun gjør hver morgen.. i begynnelsen trodde jeg det var at hun måtte tisse.. Men hun overser glatt utgangen ut hver jævla morgen, til fordel for å SPURTE inn på kjøkkenet.....). Så da gikk den planen i vasken. Da var det bare å la henne få frokost og turen sin først.. Sofus gikk til pers etterpå med en deilig morgentur (og jeg kødder ikke... det var strålende blå'ish himmel til å være midt på svarte natten!).
Siden jeg forutså at jeg kom til å ha nok med å skjønne meg på dette intrikate utstillingssystemet, så holdt det med å ta med den hunden som skulle stilles. Sofus fikk altså gleden av å ha hele huset for seg selv (noe jeg ettertrykkelig skjønte og så sofaen og sengen og ja.. osv osv..).
Ved ankomst... tja, Denise kjørte inn på parkeringen rett bak meg. Og det jeg mente var et parkeringskaos fra helvete var iflg henne INGENTING.. Dermed var listen lagt for at jeg tydeligvis var fullstendig uten erfaring på dette området - noe som jo er sant :P
Gikk i Rune og Line ved ankomst. Rune inntok straks den beskyttende rollen og ga meg beskjed om å finne frem startnr. og vaksinasjonsboken. Når startnr. var stemplet (og jeg sikkert gikk fremdeles rundt som et spørsmålstegn) var det inn i hallen..... og ja.. hva skal jeg si sånn bortsett fra "å inni hampen så innmari gedigent med så innmari mange ringer og stand'er og DILL"..
Det var relativt overveldende... for en enkel sjel som meg selv (med kun kunnskap om agilitystevner hvor alt er easypeasy... og fullstendig forståelig..)og forunderlig.
Etter å ha stått litt som en saltstøtte og mumlet usammenhengende ord en liten stund, så fikk jeg hentet ut stoler (Line måtte ha en også må vite) og bur og hund (veldig stolt for at jeg faktisk husket frøkna den morgenen :P). Når dette var plassert, så fikk jeg en briefing av Dorte på HVA jeg faktisk kunne forvente i ringen. Flippa ville bli nr. 1 i klassen siden hun stilte alene, men hvis dommeren også mente hun var mer enn "ok", så ville han gi henne BIR i tillegg.. "Javel ja.." sa jeg, mens jeg nistirret på alle disse menneskene som gikk verdensvant rundt med hunden i et ytterst tynt bånd.
Kvart over ti var det planlagt valpebit. Og det ble relativt hektisk både innenfor og utenfor hjernen min. Det å buksere en valp gjennom et mylder av mennesker med livsfarlige bur på hjul og trampende føtter ("JEG GÅR RETT FREM, SAMME FAEN HVA JEG STØTER PÅ) er ganske så slitsomt for en enkel sjel *ler* Men vi kom da frem og kom oss inn i ringen. Dommeren var Hans Müller, en knakende kjekk mann som ønsket oss hjertlig velkommen i ringen. Så var det jo selvsagt spørsmål om hva Flippa het, hvor gammel hun var, om jeg var oppdretteren osv osv. Så ble vi sendt på "rundturen" hvor jeg faktisk brukte HELE ringen, til den grad at jeg nesten kræsjet i ringbåndet og landet i naboringen. Men det hele tok seg visst meget pent ut *ler*. Så var det inn til dommer igjen og gå frem og tilbake. Dette var jo easypeasy og ikke skummelt i det hele tatt. Så var det tannsjekken. Flippa hadde allerede hilst på den koselige mannen ved innkomst og syntes ikke det var så veldig skummelt. Men halen tok seg nå en bitteliten tur ned. Det er da noe eget ved at fremmede mennesker skal rote slik rundt i munnen på en? Men halen gikk automatisk opp i viftende, vant stil underveis i prosessen *ler*
Så trodde jo jeg (etter å ha sett på andre ringer) at en etter tannsjekk skulle ut på siden å stå. IKKE vet jeg hvorfor, men Line var så vennlig å gi klar beskjed (rart hvor godt en hører nordlendinger i et bråkete lokale) om at jeg rota litt utpå der *ler* og snilleste dommermannen vinket oss hyggelig foran bordet sitt. Så der sto jeg og Flippa og viftet lykkelig med halen(e) våre, mens han tittet på henne litt mer.
Så kom han smilende mot oss igjen (og denne gangen fulgte jeg litt bedre med :P), igjen dette med håndhilsing og mange fine lovord om hvordan Flippa kommer til å utvikle seg. Det jeg finner besynderlig er jo at dommeren strengt tatt ikke sa noe om resultatet, det fremstår som ringsekretærens jobb? Ikke at det spiller noen rolle, men man føler seg litt dum når man i ettertid tenker at en burde være enda mer imøtekommende (hvis det er mulig da, jeg var jo så sinnykt lettet over at jeg enda ikke hadde snublet i Flippa) siden Flippa også fikk BIR. Eller er det meningen at man skal kaste et blikk på ringsekretær for å se hva slags slufser denne har? Jeg er faktisk ikke helt sikker enda. Men det blir jeg vel fortalt.. eller har jeg blitt det? Aner ikke. All informasjon jeg fikk av velvillige sjeler den dagen måtte gjenfortelles meg hundreogfjørti ganger siden jeg konsekvent glemte det jeg allerede var blitt fortalt.
Etter denne strålende debuten (:P) når det verste hadde gitt seg innvendig, "våknet" jeg opp til et hav av barnevogner??!!!? Husker at det slo meg som merkverdig rart at det florerte med rosa, rød, blå barnevogner i samme forseggjorte stilen (glitrende juggel i bauer og kanter). Barnevogner var løsningen min, helt frem til det plutselig gneldret til bak nettingen i en av dem.... makan på luksus for de med fireben sier nå bare jeg. Line skulle visstnok kjøpe en slik en til Pippin. Tror det kan bli bra jeg, så slipper Pippin å måtte gå helt ned til Varden før hun trener :P Dessuten er det jo klart en stil som står til Line *ler meg fillete kun ved tanken*
Så var det å vente helt til kl. 15 for å stille i BIR ringen (eller hva det nå skal kalles?) kanskje BIS? Æsj, aner ikke- men dere skjønner hva jeg mener. Det jeg syntes var artig, var at jeg fikk se hvor bra Flippa jobber selv om det står firbente på alle kanter av henne. Hun vil stadig jobbe med meg. Jeg kjente at stresset økte litt innvendig da jeg merket at mannen ved siden av hadde grillpølser til godbiter. Det i seg selv spiller ingen rolle, det som irriterte nervene mine var at mannen drev og kastet pølsen fra seg i min retning hele tiden. Altså, ikke på oss- men nok til at jeg tenkte at frolic'ene mine kom til å få fingeren snart. Og ja, Flippa måtte forsøke seg, matvrak er hun jo tross alt;) MEN, hun skjønte at det ikke gikk og kom fokusert tilbake til meg!
Men er dette vanlig? At man legger fra seg godbitene på gulvet på den måten? Han plukket den jo opp med jevne mellomrom og jeg må jo innrømme at jeg ikke helt skjønte hva han drev med (jeg jobbet jo tross alt med Flippa, og den jævla pølsen dukket opp i sidesynet mitt til stadighet). Enten, så var han for fin til å ha den i lommen mellom belønningene, eller kanskje det hadde noe med hans hund sitt fokus? Jeg skjønner det iaf ikke.. men så skjønner jeg heller ikke hvorfor folk løper rundt med hårbørster i ringen heller *ler*
Jeg har iaf funnet ut at jeg må gå i kurs hos Dorte. Der andre så anstrengt og latterlige ut, så fløt Dorte rundt med en selvfølge og full kontroll. Så hun må jeg riste litt på, kjenner jeg (du er herved advart ;))!
Jeg synes det var en kjempe erfaring etter endt dag (dog en slitsom en :P). Det som selvsagt er det mest artige er det enorme potensialet jeg ser mer og mer til hos Flipsen. Jeg har ikke tvilt på henne, men nå blir det jo mer og mer håndfast for hver dag som går. Og ja, DETTE gleder jeg meg jo stort over!
Egne bilder har jeg selvsagt ikke, men har igjen stjålet UHEMMET fra Line. La dere forresten ikke skremme av hippihåret mitt... det er bare fullstendig utenfor kontroll....
Her ser dere selvsagt bevis på hvor intensivt vi har trent. Vi har koordinert bevegelsene våre (se på høyre bakfot, menneske som hund ;P). Dette er altså i den stund rett etter at jeg oppdaget av jeg var på vei over i naboringen *ler* Jeg sneiet faktisk borti ringbåndet tror jeg...
Her vil Line selvsagt påpeke at Flippas hale faktisk kan være nede, mens jeg bare er ustyrtelig glad for at den buksa ikke sklei lengre ned... Rørleggersprekk på første utstilling.... det ville vel hengt ved meg like lenge som "stripping på bord" kan gjøre :P
Og ja, jeg er latterlig lettet ;)
Fremdeles latterlig lettet. Monica har følelsene sine derimot mer under kontroll. Men så har hun endel utstillingserfaringer mer enn meg ;)
6 kommentarer:
ÅÅÅÅÅH! Gratulerer med flott resultat! Kjempegøy å lese at debuten gikk så strålende! Men enten leste jeg veldig fort, ellers står det ingenting om hva hårdotten fikk i BIS-ringen?
Hahaha, jeg ler så jeg griner her! Du skriver så sinsykt bra!
Grattis med BIR på vesle flippa!
Cecilie
Camilla
HAH! Da er det altså BIS ringen vi var i klokken 15? Vel, der fikk vi ingenting og da heter det kanskje at vi ikke ble plassert? Eh.. vel, det ble med BIR iaf *ler*
Ceccy
TAKK! Men det aner meg at det er siste gangen jeg møter en så snill og god dommer! Eller har jeg sjanse på å prøve meg i "for de grønneste idioter med valp-ringen" en gang til?
Ja, det var BIS-ringen dere var i. Og nei, da ble dere ikke plassert, men BIR er digg! :D :D
Vel, det å overleve en utstilling er også ganske digg ;) Nå vet jeg heldigvis litt mer om hva som møter meg neste gang- og da blir det mer tid til å flire av disse seriøse, alvorlige menneskene! Helt greit å være med på utstillinger, men det skal vel i all hovedsak være gøy!!!
Ville bare takke for en lang og underholdende blogg - det er også godt å få lese ferskisers betraktninger om utstilling, en glemmer lett hvor kaotisk og overveldende det kan være når en har holdt på i ørtogførti år.
Lykke til videre, håper du ikke fikk helt skrekken! :-)
Sonen-Emma
Legg inn en kommentar