Ah, endelig kveld!
Har laget meg en kopp te og koser meg over de meldingene som har tikket inn ikveld. Innimellom kommer de dagene hvor man føler seg ytterst liten og sårbar og da betyr det mye å høre at andre bryr seg. Spesielt når en har brukt deler av dagen til å mimre tilbake til en varm, trygg og beskyttende armkrok.
Armkroken er veldig savnet ... Selv om det til tider er litt hektisk, så er det noe genuint ærlig, åpent, varmt og deilig ved den. Men det er sånn at man begynner å stusse over det genuine i en situasjon, når noe så levende og følsomt blir satt på vent. "Vent" er noe jeg vanligvis ikke er flink til å håndtere. Min utålmodighet og ønske etter helhet tilsier at det til stadighet skal være en viss utvikling. Noe er jo å spore, men det går fryktelig sakte for en utålmodig sjel ;)
Så ja, idag, kvelden før en morgendag som har fryktelig mye å si for meg fremover, akkurat idag burde denne armkroken innfunnet seg her. Så kunne jeg krøllet meg inntil og på denne måten fått energi og innsikt til å ta morgendagen med en ekstra giv enn hva jeg selv alene makter.
Tror jeg ...
Det var dette med å se seg selv som det man er, hva man kan, hva man føler og hva man vil ...
*brette opp ermene*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar