mandag 10. november 2008

Helgens utskeielser!

Etter en mindre søvnfull natt, men mange telefon"samtaler", så våknet jeg med et skrik (faktisk) ti på seks..... Altså, ti minutter før Line skulle stå med bilen utenfor. Skrekk og kanel! Alt man får gjort når man er underlagt ren frykt!! *flire*
Og ja, jeg fikk høre det da jeg kom sjanglende ut av huset med Flippa virrende rundt litt over seks ;) Men, vi kom oss da helskinnet hele veien frem til Stord.

Eventen på Stord var ganske grei faktisk. Utstillingen var mye mindre skummel enn den på Bønes (*grøsser ved tanken*). Flippas nye prøvelse ble utsatt ift oppsatt tid (noe som visstnok er vanlig, men som får utålmodige mennesker som meg helt på tuppa). Det flagret rundt meg med go'ord og oppmuntring ("må du våkne dah, Vala!!") og vi entra ringen nærmere kl. ett tror jeg? (i motsetning til kl. 11, da vi egentlig hadde oppmøte- men det KRYDDE av sheltier....). Jeg tråkka inn med Flipsen på armen over båndet og ble plutselig overrasket over at det virkelig IKKE var som forrige gang. Idet jeg gikk over båndet startet bedømmelsen, her var det ingen håndhilsing eller forklaring. Her var det rett på sak! Nuvel, litt greit var det jo at jeg forsto hva dommeren sa hele tiden *flire* Nå var han jo norsk i det minste!


Bildet er tatt av Denise. Det ser jo ut til at vi er litt verdensvante?


Igjen var Flippa eneste valp, så det ble rød og BIR (hm, Line- du har fremdeles kritikken du?). Jeg syntes dommeren virket meget vettug. Han likte veldig godt hodet til Flippa, og ønsket seg at hun bar halen bedre (*flire*)- eller hva det nå heter på dommerspråget ;) også var hun litt løs i fronten. Jeg hadde ikke regnet med BIR saken jeg (selv om jeg til stadighet får beskjed om at det er en viss automatikk i valperingen), men hun ble ikke stilt i finalen da det krasjet med Cecilies oppgave i agilityringen. Sånt kan skje når matmor stikker for å feste!

Nuvel, jeg fikk på meg sekken (Stian med sekken.. .. noen som kjenner til den sangen?) og gikk ut i verden på let etter Leirvik og terminalen. Og... jeg fant, jeg fant (hm... Espen Askeladd?). Kystbussen er et fint alternativ når en har litt søvn å ta igjen. Hvis man ser bort i fra faren over å havne på buss med praktisk talt andres unger i fanget *surmule!*



Slik ser Leirvik ut sett fra "terminalen" *hirr, hirr*

Da bussen trillet nærmere Stavanger sentrum våknet jeg iaf godt til. Dette er jo tross alt barndomsbyen min! Her har jeg ikke vært siden jeg var tenåring på besøk, og da sto vel mer gutter i mine tanker enn å mimre over fordums barndomstid.


Nuvel, ikke det beste bildet- men det driter jeg i!

Stokkavannet smeltet meg fullstendig og med en liten dæsj tårer i øynene kjente jeg godt etter på tanker og følelser som meldte seg. Den siste var litt i banen "herregud, du skal jo på fest menneske! Se å tørk de tårene nå!!!"

Aslak, min gjestgiver for helgen - svingte inn foran byterminalen. Og etter litt fliring så satte vi avgårde for å hente festdeltaker og gitarer til kveldens event. Det ble en storartet fest med ikke mindre enn tre gitarer og en forsterker og sinnsykt mange "sangere" ;) God mengde med drikke og standsmessig nattmat ble det også servert. Så en må absolutt kunne si seg fornøyd! Sengen ble funnet i femtiden og puten ble vel ikke engang merket før jeg sovnet.

Søndagens tovekurs forsvant i "kaffe-sigg-trapp" timene og etter en stund ble jeg dratt ut av huset for å "oppdage" Stavanger igjen. Det viktigste for meg var vel å se huset jeg bodde i og selvsagt, Nylund skole hvor Steinerskolen holdt hus da jeg bodde der. I tillegg fikk jeg også sett den "nye" Steinerskolen i Stavanger, og herregud så vannvittig vakker den var! Der var det snakk om stil gitt!


Mitt barndomshjem. Deilige, deilige huset!!!



Etter en deilig middag ute så begynte tiden å renne fullstendig vekk og det ble litt to hjul i svingen for å få meg til Sola. Og ja.... det er virkelig IKKE befriende å gå igjennom sikkerhetskontrollen når en ikke har flydd siden alt hysteriet startet... Så altså, det hadde vært en fin ting å enten sette opp forklarende skilt over dette "flytende væske" greiene ELLER å forklare meg det slik at jeg slapp å bli tatt ut og inn og ut og inn OG befølt og UT og inn den jævla porten. Dessuten, hvis man haver en oppbevaringssak hvor det står at den tar 125 ml. væske OG den er 1/5 full.... HVORFOR er den så "farlig", hvordan kan det være for mye væske??? Følte at jeg ikke sa noe annet enn "bare kast den, jada, kast den.. men så kast den da for faen!!!" Dusteidioter! *hrmpfh* Neste gang jeg skal fly, så skal jeg faen ikke ha med meg noe annet enn luft! Men når det er sagt, så blir jeg vel befølt uansett.. hva som satte av den "alarmen" må jo gudene vite. Spilene i bh'en kanskje? Eller, alle metallimplantatene mine? Ja, for jeg har jo selvsagt en bunch av dem :P Idiotisk!

Ingunn hentet meg på Flesland og jeg kom meg dermed standsmessig hjem. Hundene var overlykkelige og Soffen fikk dele seng selvsagt ;) Flippa kunne ikke være i buret, hun skulle ligge nedenfor sengen og bli strøket på innimellom. Søtingen!

Og dette var vel den korte versjonen om Valas aleneferie i 2008!

Ingen kommentarer: