Fullstendig omvelt i hverdagen!

Jeg skal ærlig innrømme at det har vært en JÆVLIG uke. Først avslo jo Lånekassen støtte for dette halvåret og på torsdag ble Aurora lagt inn på barneklinikken. Diagnosen er diabetes. Det var en overraskelse selv om jeg helt klart tok henne til legen med en hønemor'ete mistanke i den retning.

Diagnosen og det at vi nå må bo på barneklinikken i noen uker er overveldende. Aurora tar dette med strak arm og fantastisk ro mens jeg og mitt hode er relativt utslitt hver dag. En ting er all informasjon en mottar om selve sykdommen, en annen ting er alle de tanker jeg må behandle som uinvitert dukker opp i tankene mine.

Aurora kastet seg ut i å måle blodsukker og sette insulin selv allerede på fredag (dag 2). Jeg har enda ikke fått prøve, men så er det jo viktigst at hun selv har kontroll (selv om jeg ELSKER å ha kontrollen *flire*). Jeg forventer jo også at legene nå skal kunne administrere insulinmengde som vil holde blodsukkeret hennes nede og det med en gang! Men ja, jeg har begynt å skjønne at det er en prosess hvor de også må finne ut hvor mye insulin hun selv produserer. Men i går kveld, da hun hadde over 25 i blodsukker (skal ned mot 11) kjente jeg at moderstresset bygget seg opp. Det er jo skadelig for kroppen hennes å ha høyt blodsukker- og da ser jeg helst at det er lavt (merkelig nok :P).

Det er merklig å ha en totalt frisk jente den ene dagen for plutselig ha en jente med en kronisk sykdom neste. Det i seg selv er en belastning for min tankekapasitet (eller mangel på sådann, iaf nå om dagene - det koker i grunnen ned til at det er å grine av!). En annen ting er jo at hun også "over natten" havnet i risikosonen når det gjelder svineinfluensaen. Akkurat den problematikken har jeg enda ikke fått adressert til legen (Aurora er jo rundt meg hele tiden). Men dersom jeg forstår det korrekt, så har det å gjøre med at en diabetiker må øke insulindosen når det er infeksjon/feber i kroppen for å senke et økende blodsukker. Nå vet jeg uansett ikke hvor hysterisk dette med s-influensaen er, men overdrevet er det jo.

Men bare for å ha sagt det, IKKE gidd å smitt jenten min med noe fremover, da må jeg dessverre utøve vold mot den ansvarlige. Der, da var det sagt og jeg har mitt på det tørre dersom noen er så uansvarlige å smitte hennes med noe :P

....første utblåsning utført, det følger garantert flere senere. Kanskje foredrag om diabetes blir hovedingrediens i denne bloggen fremover? *ler*

Og tusen takk til Line som har passet på Flippa siden torsdag. Idag skal jeg hente villstyringen hjem og det skal bli deilit å se henne!

Her er bilder fra det første rommet vårt. Jeg sover selvsagt på madrassen på gulvet. Inatt ble vi flyttet fordi de fikk akutt behov for vårt rom. Så da har vi fått et enda mindre rom, MEN - jeg sover endelig på noe med ben ;)

Skjønneste, vakreste, tøffeste tøtto mi!