Siden Flippa til stadighet trekker gevinster på meg kun ved å blinke sine brune små, uteble de store gavene. Vi holdt oss til det enkle; noen kyllingbiter og annet små snacks som ofte detter ned på gulvet, om en bare venter lenge nok (eventuelt stapper hodet ned i bosspannet). Utenom det var også noe av gaven hennes at vi IKKE blåste bort da vi gikk rundt Store Lungegårdsvann i godt selskap med Cara og Mådern. Jeg vet å ødsle på de jeg er glad i ;)
Men nå skal det sies at jeg har smelt til med to AG-kurs i løpet av de kommende månedene. Først kurs med Coucheron i mai og Simon kurs i Hemsedal :) Vi GLEDER oss!!
Så må vi selvsagt gratulere med dagen til både søster Pop og broder Spin!
...det heter seg at når en diabetiker blir syk og får feber, vil en måtte øke insulindoser for å sørge for at blodsukkeret (bs) holder seg innenfor "normalen". Dette er noe av flere ting jeg lurt på fra tøtto fikk diagnosen for halvannet år siden- og i går fikk jeg mulighet til å høste noen erfaringer.
Tøtto sklei opp i 39 og forble der til ganske langt ute på morgenkvisten. Jeg drev på med vekkerklokker og bs-målinger flere ganger iløpet av natten fordi jeg turte ikke å øke insulindoseringen uten å vite at det faktisk forelå et behov. Og dersom tøtto uheldigvis våknet måtte også termometeret inn i munnen for å sjekke ståa på feberen. Bank i bordet, men det gikk helt greit med bs. Det holdt seg "normalt" helt av seg selv, så nå er jeg kanskje ørlite forvirret om hvorfor det?
Til historien hører det også med at feberen, fra å holde seg konstant på 39, plutselig snudde i formiddag og forsvant fullstendig. Vel, egentlig er hun på minusen, 35,8 grader - just my girl. Så med mindre den kommer tilbake i natt var det den korteste influensalignende tingen ever :) Kan det være individuelle reaksjoner på feber? Slik at blodsukkeret ikke stiger på alle når de ligger nede med feber? Eller må man opp i 40 før kroppen begynner å slite? Jeg trodde akkurat den biten var teknologisk bankers når det kom til blodsukkerets reaksjonsmønster, men nå er jeg som sagt forvirret.
Såh, jeg ble ikke mer klok- men oppdaget nok et spørsmål jeg ønsker å få besvart ;)
Og når det stormer som verst, slik at regnvannet blir presset inn under jakkemembraner og buksene suger opp overflodsproduktet som havner på bakken - blir en våt. Og når en da attpåtil egentlig ikke har ullundertøy, raggsokker, fleece und zu weiter på seg utvikler dette seg til at vedkommende idiot knapt klarer å tenke fornuftig, fordi hun er så kald.
Hvem kan så dette være? Undertegnede selvsagt, for ikke er jeg en som snakker ille om andre, når det er så mye å ta av hos meg selv ;)
En ting er å stå under tak utenfor klubbhuset på Varden og se på at de andre trener. Det er mye å hente inn på det. En annen ting er nå en plutselig ser en manøver en kunne tenke seg selv å forsøke, men så skjønne at det vil rett og slett ikke gå. For er det en ting jeg MÅ bli mer flink til (i tillegg til det åpenbare som innlegget allerede har adressert) er det å trene NÅR en er klar for å trene. Ikke som at jeg gidder eller kunne tenke meg, men at man iallefall ikke er begrenset av noe. Det er som jeg sa til Dorte; det står ikke på Flippa sin iver i forhold til regn eller ei, men på min evne til å gire henne. Hvis jeg virkelig ikke makter å få opp spirit eller få armene til å lystre til tross for at det øser ned og en er gjennomfrossen, så er det heller ingen god idè å ta ut en hund som ikke uler av glede over nevnte forhold.
Så første punkt er altså å få i hus uteklær som faktisk kan sørge for at jeg ikke detter sammen på grunn av været. Jeg må innse at dagens utstyr er utslitt og må fornyes. For nå er jeg klar for å trene agility :D
Line filmet deler av banebyggingen:
TADAAAA!
Jeg var tørr når vi begynte å bygge banen (grønn jakke), men så = gjennomvåt. Og det er som Line sier underveis i filmen, vi har iallefall ikke snø :P
Utover det blir jeg lykkelig dersom noen gir meg tips når det dukker opp røverkjøp på treningsklær- er fremdeles deltidsarbeidende student og liker gode avslag!
