Sent igår kom telefonen: Mamma jeg har 16 i blodsukker. Vi snakket og snakket og snakket og snakket og mens vi gjorde det viste neste måling nærmere 14.
Det er ingen krise, alt kan fikses- men alt er så mye bedre når jeg er i "hands-on" avstand! Dessuten, datterbarnet har ikke lyst til å la frøken få lov til å måle bs'et hennes mens hun sover. Hun synes vel kanskje at det blir for privat. Men man kan heller ikke la være å måle.
Første løsningen var å sette litt insulin og sjekke responsen etter en time.
Timen gikk og frøken ringte. Datterbarnet hadde målt seg og bs'et var kommet opp rundt 20 tallet. Jeg kjente at hjernen min automatisk begynte å tenke på måter jeg kunne enten få fraktet datterbarnet ned fra fjellet eller meg opp til henne *ler*. En økning fra 14 til 2o på en time uten mat synes jeg lite om, til tross for at det hadde vært pizza på menyen tidligere. Men så lurte datterbarnet på om det kunne være fordi sticks'ene hadde falt på buksen hennes?
En stor leteaksjon ble iverksatt etter den andre pakken med sticks jeg sendte med henne. Frøken ringte tilbake, boksen var funnet, bs var målt og den var ikke 20 + men rundt 14. Heldigvis!
Jeg ga frøken og datterbarn beskjed om å finne sengene. Og regulere blodsukkeret til frokost istedenfor, dersom det var høyt. Pumpen fungerte iallefall.
Jeg fant min egen seng og tenkte på hvor vellykket denne skoleturen til Hallingskeid har vært. Målingene har vært veldig fine fra mandag av, noen litt lave - men hva annet er å forvente. Datterbarnet har ringt om kveldene og opplyst om følinger med mye fnising og med en lykke som nærmest lyser ut av telefonen på min side. Hun hadde med seg alt av utstyr hun trengte og mere til. Den eneste krisen viste seg dagen før hjemreise og var faktisk ingen krise allikevel :) Så skal det bli spennende å høre hva de to andre har gjort seg av tanker, datterbarnet og frøken.
Men for min del, er nok en jomfrutur gjennomført og den var meget vellykket!
3 kommentarer:
Puh kjente jeg fikk litt høyere puls når jeg leste...alltid godt når ting ordner seg :-)
Absolutt!! Og ikke minst, fordi man får en mer positiv læringskurve så lenge det ordner seg;)
Så fint med skoletur for datteren din! Det virker som dere har god kontakt, og det er nok viktig i en slik situasjon hvor man har diabetes til stede :-) Hurra for vellykket tur, og måtte flere "utfordringer" går like bra (til tross for litt høye mål) :-)
Ang. pizza vet jeg ikke hvordan din datter reagerer? Kanskje reagerer hun på samme måte som jeg reagerer når jeg f.eks spiser potetgull. Da kommer stigningen _seint_, gjerne om natten når jeg skal sove og jeg måler ikke på natten - derfor våkner jeg noen ganger høy etter potetgullinntak tidlig på kvelden. Jeg har opplevd "YES, 7,2 etter alt drittet jeg har dyttet i meg!!" to timer etter at jeg har spist potetgull, og hvis jeg måler to timer senere igjen har det nesten alltid garantert steget høyere. Smålig irriterende :-)
Legg inn en kommentar