mandag 2. september 2013

Dobbelstevne i agility på Nordhordland, 31.08.13 - 01.09.13

I helgen var det dobbelstevne ute på Lindås (laaaangt ute på Lindås). Det var to herlige dager takket være deltakere og ikke minst dommeren Jan Egil Eide. Han sto for morsomme og spennende baner, og godt humør - mens vi deltakere hovedsaklig sto for ablegøyer og vel, godt humør;)

Lørdagen startet vi med en 4. plass i agility1s, med  en feltfeil og en vegring. Vi disket de resterende løpene; lag, hopp2s og åpen hopp. Men jeg var utrolig fornøyd med iveren til Flopsen - og ikke minst humøret hennes:)


Søndag morgen lå jeg og hørte på regnet som traff taket... og vurderte om det virkelig fristet å kjøre en time ut til stevneplassen. Men fant ut at på bakgrunn av at Flippa virket mer giret over å løpe i regn enn hun vanligvis gjør - så fikk jeg bare ta meg selv i nakken og komme meg avgårde.

Fartmessig så har vi mer å gå på - men hun gir mer enn hun vanligvis har gjort i regnvær. Og det er jo noe å være glad for bare der!

Vi smalt til med å gå et feilfritt agilityløp og siden vi var de eneste uten feil, så hanket vi til oss 1. plassen likesågodt :) Det var en knallstart for en som egentlig hadde mest lyst til å bli i sengen etter litt lite søvn. Deretter disket vi lagløpet (2 disker av 3 mulige på laget ;)), men hadde et FANTASTISK stigefelt ned!!! Vi disket også i Hopp2s - men slo til igjen med en 4. plass på åpen hopp. Disse fryktelige bc'ene er jo umulige å slå på fart ;)


Hele helgen fremstår som en skikkelig booster! Greit at Flopsen ikke elsker regn og dermed er trykket av det, men hun koste seg og satset mye bedre enn hun vanligvis gjør! Så nå er planleggingen igang for kommende stevner :)

Dobbelstevnet i Nordnæsdalen
Karmøy stevnet
Stavanger på Åsen
Dobbelstevnet på Ølen
Norwegian Open

Jeg kan ikke annet enn å smile - dette kommer til å bli sinnsykt gøy :D:D





tirsdag 9. juli 2013

For en tur, for en fabelaktig tur! Trolltunga 2013

Nå har jeg gått og tenkt på å ta denne turen siden i fjor. Joda, tidligere også - men i fjor ble ønsket etset inn i meg på en helt annen måte. Jeg MÅTTE ta denne turen. Sånn gikk no dagane....... ;-)

Ved en eller annen anledning nevnte jeg det til en venninne av meg som umiddelbart sa at den turen ville hun også være med på! Og nå i helgen som var, da satte vi avgårde.

Vi startet ved Mågelibanen som ligger i Odda. Dette er en kabelbane som de siste årene ble brukt til å frakte turistene opp til Mågelitoppen som første starte på turen til Trolltunga. Men banen ble stengt i 2012 grunnet sikkerhetshensyn så da var det bare å ta føttene til hjelp. Noen turister tok seg veien opp stigene på selve banen, men da dette verken er sikkert eller egentlig tillatt valgte vi å ta stien ved siden av. Stien opp til Mågelitoppen. Og som jeg beklaget til min venninne, makan til sutring på meg selv! Jeg liker dårlig å gå bratte stier, men jeg liker særs dårlig å gå stier som er bratte, hvor en aldri kommer over tregrensen! Det finnes ikke noe mindre motiverende enn å føle at man bare går og går uten å komme frem. Meget mulig dette er en traumatisk hang-up etter fadesen på ungdomsskolen da vi gikk 16 timer i strekk, på fullstendig ville veier i Stølsheimen.

Og det er ikke det at jeg er i form til det, formen er nok bedre enn hva jeg selv føler - men man blir svett og irritert og ja, - sutrete! *ler*

Men igjen, desto mer deilig når en endelig er på toppen, over tregrensen og ser håp på nytt område å bestige :)


Her, på Mågelitoppen - fremdeles i joggisene etter turen opp. 


Folgefonna i det fjerne


Flippa som løper i front



 Vi var utrolig heldig med været. Og takket være alt vannet vi fant rundt oss til enhver tid så gjorde det ikke noe at det var så varmt. Vi drakk mengder med vann underveis.


Omkring her trodde jeg at nå var Trolltunga nær - for dette vannet så jo veldig kjent ut. "Nær" er jo et relativt begrep for en byjente.... men det betyr uansett nærmere enn en times gangen... *kremt*



Endelig fremme! Det var selvsagt kø for å komme ut på selve Trolltunga (den sees der til venstre), så vi satt en stund og bare iaktok de som gikk utpå. Positurene gjentok seg; vinking, hopping, bena utfor kanten (grøss) og selvsagt "Flyveren".


"Flyveren" eminent iscenesatt av meg selvsagt! Litt pysete innenfor kanten, men så kjenner noen av oss "vertigosuget" mer enn andre ;)




Morsomt å se Trolltunga helt tom også! Spesielt når en har sett mengder med folk som har krælt oppå den.



Utsikt!! Loving it!


Begge veiene tok vi oss en pause ved TNT hytten som lå langs stien. På nedturen var den grei å ha for å få Flippa litt ut av solen.
Noe annet som også er morsomt på denne turen, så er det denne tilhørigheten man får med alle disse fremmende menneskene en møter. Kanskje ikke alle, men noen av oss "gikk på skift" som jeg kalte det. Vi pauset, gikk forbi, og tok hverandre igjen. Blir morsomt av sånt ;) Tyskere, engelskmenn, japanere, svensker og selvsagt nordmenn og sikkert mange mange flere nasjonaliter. Man hilser og smiler og sier noe i forbifarten og alle er bare rett og slett i strålende humør.

Helt fantastisk :)


Toppen av Mågelibanen. Vi måtte bort og titte utover. Den kjentes småskral ut under bena våres. Så var det bare til å begi seg ned stien til bunnen av Mågelibanen igjen. Nedover denne vokste beundringen min over at vi i det hele tatt hadde kommet opp! Iallefall frøken sutrete undertegnede. Den virket eviglang også nedover - det er mye som ligger i dette med at trærne er omkring deg hele tiden. Og etterhvert når du hopper nedover så kjenner man det godt i bena..... eviglang!


Men endelig nede - og fullt nedslagsfelt! Bena kjentes ut som gummi da de endelig var i vannrett vinkel og på asfalt. Det var deilig å få av seg fjellstøvlene - og tankene mine gikk til de guttene vi møtte som gikk turen i Converse sko! Om de ikke kjente det samme dagen, så vil jeg anta at de kjente det godt på søndagen :P



 Litt usikker på hva denne fossen heter, det sto ingen skilt som vi så. Men vakker var den, og med sin egen lille lokale regnbue. Så den dagen jeg har behov for å finne en regnbue, så vet jeg hvor jeg finner den :)



Jeg hadde tatt med meg en flaske Prosecco fra kjøleskapet som fikk lov til å lufte seg når vi kom tilbake til Rosendal. Faktisk første gang jeg åpner en sånn flaske! *kryss i taket!*

Deilig, deilig - og farlig farlig...
Dette var en fantastisk tur - Denne vil jeg gå flere ganger!!



Venninnen min hadde et lønnlig håp om at vi skulle ta Melderskin i Rosendal på søndagen. Men, ikke sånn det så ut på den toppen. Dessuten, spørs om bena hadde holdt etter turen dagen før.

Men hva har vi, om enn ikke drømmer :)


mandag 24. juni 2013

Vårstevnet 22.- 23. juni 2013

Ja, da har stevnehelgen kommet og gått! Lørdagen var litt hektisk da jeg for første gang både stilte og første resultatene. Det var meldt bekymringsfullt vær - men vi endte opp med et fantastisk stevnevær som virkelig passet oss midt i blinken! Merkelig nok var konkurransenervene virkelig kommet tilbake - noe jeg ikke helt liker å kjenne på. Men når de første er der, så får jeg se om jeg kan få kanalisert dem til noe brukende.....



Første løpet ut på lørdag var debuten vår i hopp 2 stor og den gikk over all forventning! Feilfritt og fjerdeplass. Men det beste var at Flippa var skikkelig med!



Andre løpet ut ville jeg en stund ikke engang snakke om. Følelsen av total melt down mellom Flippa og meg var overveldende. Men det ser ikke fullt så ille ut på opptaket. Uansett rotet vi oss til en disk. Noe skjer etter andre hinder, og derifra ble det bare knot. Merkelige greier. Det jeg VET er at jeg på starten ga Flippa fri kommandoen akkurat der jeg hadde tenkt - MEN, med en følelse av at jeg slapp henne når hun ikke var fokusert og mer i frykt for å miste henne til noe annet. Dermed vet jeg uansett at jeg må slutte å starte henne før jeg føler at vi begge vet at nå skal vi jobbe!


På søndagen (BAK sitt stevne) startet de også med hopp. Og igjen smalt vi til med et kjempegodt løp! Grunnet en gedigen førerfeil på 3. siste hinder fikk vi en vegring, jeg aner ikke helt hvordan jeg fikk det til for å være helt ærlig. MEN igjen, Flippa er giret og fullstendig med - så who cares :D





Så var det agility 1S løpet - jeg aner ikke helt hvorfor vi er mindre på nett i disse løpene. Men det er vi i allefall. Flippa tar en kjempe fin vippe, men så tuller jeg det til på slalomen - og Flippa zoomer fullstendig ut og endte opp med å få en vegring. Så følger det berømmelige "hva er felt" problematikken tilslutt. Men i motsetning til igår så var Flippa litt mer på samarbeidet med meg - mulig jeg var mindre nervøs eller mindre guffen i banen. Eller kanskje hun har fått noe for seg? Uansett, løpet føltes bedre enn gårsdagens AG1S - så følelsen er mye bedre :)

Og jeg håper å kjenne mer på denne følelsen av at det flyter, som Simon pirker på - det er en god følelse man definitivt vil ha mer av!  Neste helg er det dobbelstevne på Stord - kanskje muligheten byr seg der?

*krysser fingre og tær!*

..mot slutten av dagen åpnet slusene seg......