Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær?

Og når det stormer som verst, slik at regnvannet blir presset inn under jakkemembraner og buksene suger opp overflodsproduktet som havner på bakken - blir en våt. Og når en da attpåtil egentlig ikke har ullundertøy, raggsokker, fleece und zu weiter på seg utvikler dette seg til at vedkommende idiot knapt klarer å tenke fornuftig, fordi hun er så kald.

Hvem kan så dette være? Undertegnede selvsagt, for ikke er jeg en som snakker ille om andre, når det er så mye å ta av hos meg selv ;)

En ting er å stå under tak utenfor klubbhuset på Varden og se på at de andre trener. Det er mye å hente inn på det. En annen ting er nå en plutselig ser en manøver en kunne tenke seg selv å forsøke, men så skjønne at det vil rett og slett ikke gå.  For er det en ting jeg MÅ bli mer flink til (i tillegg til det åpenbare som innlegget allerede har adressert) er det å trene NÅR en er klar for å trene. Ikke som at jeg gidder eller kunne tenke meg, men at man iallefall ikke er begrenset av noe. Det er som jeg sa til Dorte; det står ikke på Flippa sin iver i forhold til regn eller ei, men på min evne til å gire henne. Hvis jeg virkelig ikke makter å få opp spirit eller få armene til å lystre til tross for at det øser ned og en er gjennomfrossen, så er det heller ingen god idè å ta ut en hund som ikke uler av glede over nevnte forhold.

Så første punkt er altså å få i hus uteklær som faktisk kan sørge for at jeg ikke detter sammen på grunn av været. Jeg må innse at dagens utstyr er utslitt og må fornyes. For nå er jeg klar for å trene agility :D

Line filmet deler av banebyggingen:

TADAAAA!



Jeg var tørr når vi begynte å bygge banen (grønn jakke),  men så = gjennomvåt. Og det er som Line sier underveis i filmen, vi har iallefall ikke snø  :P

Utover det blir jeg lykkelig dersom noen gir meg tips når det dukker opp røverkjøp på treningsklær- er fremdeles deltidsarbeidende student og liker gode avslag!

Det snør!

Man trasker, det er stille og fnuggene daler ned rundt en. Det jeg hører er fjerne lyder fra trafikken som blir "spist opp" av snøen og hundens prusting. Det er jo fullstendig nydelig!!? Man lager nye spor for hvert skritt en tar og stillheten er bare øredøvende. Omverdenen er hvit og ren. Deilig! Hvorfor kan ikke Bergen være akkurat sånn - hele tiden??

Så kommer en inn døren og tar den andre hunden ut på tur. For ikke ti ville hester ville fått meg til å ta disse to galningene samlet ut, ikke med den holken som gjemmer seg under det deilige, misledende teppet *ler* Til det er jeg faktisk for glad i kroppen min og evnen til å bevege hvert ben i den!

Sove godt nå!

Det var dagen sin det tenker jeg.......

Idag startet "hverdagen" igjen... Aurora skulle på skolen og jeg også. Ser frem til en uke med doble forelesinger (og tilhørende Chaos-kos som nevnt ;)). I utgangspunktet vel og bra, bortsett fra at jeg lå til halv fire tiden i natt med kløing i halsen og MEGA tørrhoste! Såh.. da klokken ringte syv så var jeg så våken jeg, at jeg fant det helt trygt å slå av klokkene. Det var jo den første av dagens gode ideer! Dette medførte selvsagt et SKRIK fra undertegnede da jeg våknet og så at klokken var ti over halv ni (f*en).

Hunder ble luftet i expressfart og barn husjet ut av sengen. Når det var min tur på badet, sendte jeg Flipsen ut enda en gang med Aurora, fordi Flipsen ville jo rett og slett ikke bæsje... nehei, for det ville hun ikke (grrrr...). Men, må man så må man *flire*

Hele ideen min om en "gratis" bytur uten parkeringsbeløp ble jo utsatt fullstendig. Ikke søren om jeg ville rekke å levere Aurora først på skolen sin, SÅ komme meg hjem OG ta bussen (evt. løpe hahaha) til byen. Så bilen ble med. Men, undere over alle undere... det var ledig parkering.

Her tenkte jeg at miraklenes tid ikke var forbi og mumlet noe til meg selv om at skjebnen visstnok ville at jeg skulle ta bilen med inn til byen. Og gikk strålende fornøyd til Dragefjellet.

Første forelesingsrekke var fryktelig interessant- altfor mye faktisk da foreleser gjentatte ganger sa at dette var repetisjon av høstens forelesing, så mesteparten burde virke gjenkjennende og ikke som "nytt". Har aldri hørt dette før jeg *flire* - men så fulgte jeg ikke høstens forelesinger heller, jeg holdt på med erstatningsrett. Så sånn sett er jeg unnskyldt.

Nuvel, hadde så en koselig pause med Caro på Chaos med "overrekkelse" av mappe for videre punching og masse tyt. Koselig å komme tilbake til Chaos etter så lang tid. Kjekt å se så mange kjente fjes igjen. OG kjekt å se at andre lar seg friste til å undersøke kafeen bare fordi jeg er der liksom :P Uansett, idag var jeg opptatt med Caro, så satser på å få en oppdatering av de fleste bekjentes jul og nyttårsfeiring i morgen, YEY!

Endelig hjemme (spoler over siste forelesingsrekke.. hva skal en si, jeg lærte igjen noe nytt :P) og må brette opp ermene og leke huseier. R har reist bort og jeg sitter igjen med eks antall ting jeg må gjøre for henne... Første pri (jeg har rangert dem etter hvor mye jeg gidder og hva som MÅ gjøres!) er å gjøre isen trygg (*fnise*). Det er holke på fortauet overfor og nedover bakken. SÅ, etter at hundene hadde fått turen sin, så var det å ta hver og en av dem opp bakken med rÅsa bøtte for å hente sand (har faktisk ikke følt meg så teit på lenge....). Dermed er nå begge deler gjort trygt enn så lenge. Det som faktisk var bittelitt skummelt med Flipsen var at hver gang jeg kastet sanden ut av bøtten så var hun helt overbevist om at NÅ var det mat..... så tilslutt måtte jeg bare kjøre henne i båndet i hagen. Sand med salt er en dårlig kombinasjon med hundemager!

Jajajaaaaaaa... så kommer det festlige nemlig. Flippa mener altså at hun ikke har nok mat i magen sin. Dermed utvider hun sitt gjeldende repertoar over hva som smaker godt! Fra å herpe en sokk i ny og ne (har forresten vært ekstremt mye "ny" for tiden... kult når det først er så fryktelig kaldt :P) har hun nå gått videre til lommebøker.

Her satt jeg og snakket med en på msn, og inn kom tøtto med det merkeligste i hånden sin. Visakortet mitt ja... det smakte sikkert deilig! Relativt ødelagt kan en trygt si. Jeg for opp og gjennom stuen og inn på soverrommet hvor resten av lommeboken min ligger i min seng (søtt av henne å drepe den i min seng forøvrig... snilleste, lilleste...). Andre kort og pengesedler var intakt, men lommeboken min var også død..... Kastet meg på telefonen til banken fordi min første tanke er at mennesker kan gjøre jobben med å sende ut nytt kort til meg raskere enn noe annet, men dengang ei. Så da måtte jeg bestille det via nettbanken, og det tar visst bare en uke det- før nytt kort kommer- sånn rundt om (og alle hjerter gleder seg....).

Nuvel, krisen med penger er avverget. Man har da venninner som man kan overføre til og ta ut til en ;) Såh, fra i morgen av har jeg endel kontanter igjen. Idag ble jeg så molefunken at vi faktisk bare måtte bestille fra Chinasjappen vår. Ikke at det var billig og det tok livet av de siste kontantene mine - men hvem kan vel lage mat når godeste lommeboken er drept?

Sommer over, tviholder man eller er det snakk om tankemåte?

I skrivende stund er ikke været fullt så ille. Men, det må jo innrømmes at vi har hatt et mye bedre vær i ukene som har vært. Varmt, sol, hete, svette, bading og mye, mye morro! Og nå savner jeg det.
Misforstå meg rett, jeg kan fremdeles sitte i hagen med kortbukse og topp- men det er ikke den samme varmen. Det er såpass kjølig at en kan undre seg over om en endre opp med en forkjølelse. Tiden for "forsolelse" virker dermed å være over (Sissel, det er altså MITT uttrykk og ingen annens ;))

Værmeldingene i slutten av uken var ikke oppmuntrende, så en må jo si at det været som har kommet til en viss grad har vært gledelig bra. Og nå er det jo mulighet for å trene også. Men dog, jeg savner den altoppslukende heten.

Deilig har det også vært i år da hundene til en viss grad har kunnet delta i svømming. Soffen setter fremdeles merker på meg i ren desperasjon over å skulle ha meg inn på land (min tolkning, sikkert helt feil... han prøver sikkert å drukne meg). Flippa har blitt en sel i vannet, svømmer som en gud og er fryktelig mer lett å "sparke" vekk når hun setter mot meg ;). Aurora har blitt litt mer tøff på å forsere vann med "ekle" ting i, dvs vann som IKKE er i basseng. Nordnes badet er blitt bannlyst fra hennes kant fordi det visstnok har likhetstrekk til en fengselsinstitusjon (!!??!! Jeg vet IKKE hvor hun har dette fra *ler*). Men altså, hun forserer det bare, svømme kan hun ikke nemlig (igjen, iflg henne. Hva jeg sier til henne er totalt irrelevant :P). Dessuten, jeg mistet lysten på Nordnesbadet da jeg var 18 år. Så jeg skal ikke tvinge henne til å gå et sted som hun ikke lengre liker (selv om hun har en merkelig uttalelse om det :O).

Jeg håper at varmen kommer tilbake jeg. Har lyst på flere dager ved sjø og strand. Late dager hvor hunder kan løpe rundt og passe seg selv og jeg kan gjøre absolutt ingenting med god samvittighet. Og hvor Aurora får litt mer "ut i naturen" trening. Det er vel egentlig det som er sommer? Årets sommer virker akkurat nå alt for kort. Jeg synes vi burde utvide sommeren til å vare enda mer lengre. Tenke seg til de deilige dagene jeg tilbrakte som stuepike? Snakk om å ødsle med godt vær. Aldri mer....

Men, så kommer spørsmålet: er "sommer" som jeg elsker, utelukkende en måte å ta hverdagen på? Eller er "sommer" betinget av sol og varme? Litt usikker på den der. Jeg mener, man lever litt mer når en føler at det er "sommer". Kanskje det rett og slett er den nordiske kaldheten som gis en liten ferie under unnskyldning av at man skal slippe seg litt mer løs? Jeg skal undersøke videre de nærmeste ukene og komme tilbake med min personlige konklusjon.

I mellomtiden, noen sommerlige bilder og husk "live and let live!"

Årets pornoinnslag i bloggen?? Heldig bilde i grunnen, men mye skal takkes for at man ligger flatt... oppreist er en heeeelt annen historie ;)

Bildet er tatt av den godeste Coucheron! Kult å ha bilde av seg selv for å vise at av og til er jeg midtpunktet for BEGGE hundene ;)