mandag 29. september 2008

Valpeshow på Bønes 28. september.......en utstyrtelig lang utredning.....

....... og jeg våknet kl. 6 om morgenen :O Er det mulig at jeg var bittelitt nervøs over dagens utfordring? Ja, for jeg må innrømme at jeg synes at utstillinger virker skumle. Dvs, ikke egentlig selve utstillingene men mer folkene som tar disse seriøst.

Men ja, klokken seks våknet jeg. Planen var å lufte Soffen før Flipsen skulle vekkes.. men siden 6 er et ugudelig tidspunkt i mitt hus, så klarte ikke han å våkne av min "pst'ing" eller hvisking.. Det gjorde derimot matvraket og gikk rett over i sutremodus fordi det sikkert var leeeeenge siden frokost (dette er noe hun gjør hver morgen.. i begynnelsen trodde jeg det var at hun måtte tisse.. Men hun overser glatt utgangen ut hver jævla morgen, til fordel for å SPURTE inn på kjøkkenet.....). Så da gikk den planen i vasken. Da var det bare å la henne få frokost og turen sin først.. Sofus gikk til pers etterpå med en deilig morgentur (og jeg kødder ikke... det var strålende blå'ish himmel til å være midt på svarte natten!).

Siden jeg forutså at jeg kom til å ha nok med å skjønne meg på dette intrikate utstillingssystemet, så holdt det med å ta med den hunden som skulle stilles. Sofus fikk altså gleden av å ha hele huset for seg selv (noe jeg ettertrykkelig skjønte og så sofaen og sengen og ja.. osv osv..).

Ved ankomst... tja, Denise kjørte inn på parkeringen rett bak meg. Og det jeg mente var et parkeringskaos fra helvete var iflg henne INGENTING.. Dermed var listen lagt for at jeg tydeligvis var fullstendig uten erfaring på dette området - noe som jo er sant :P

Gikk i Rune og Line ved ankomst. Rune inntok straks den beskyttende rollen og ga meg beskjed om å finne frem startnr. og vaksinasjonsboken. Når startnr. var stemplet (og jeg sikkert gikk fremdeles rundt som et spørsmålstegn) var det inn i hallen..... og ja.. hva skal jeg si sånn bortsett fra "å inni hampen så innmari gedigent med så innmari mange ringer og stand'er og DILL"..

Det var relativt overveldende... for en enkel sjel som meg selv (med kun kunnskap om agilitystevner hvor alt er easypeasy... og fullstendig forståelig..)og forunderlig.

Etter å ha stått litt som en saltstøtte og mumlet usammenhengende ord en liten stund, så fikk jeg hentet ut stoler (Line måtte ha en også må vite) og bur og hund (veldig stolt for at jeg faktisk husket frøkna den morgenen :P). Når dette var plassert, så fikk jeg en briefing av Dorte på HVA jeg faktisk kunne forvente i ringen. Flippa ville bli nr. 1 i klassen siden hun stilte alene, men hvis dommeren også mente hun var mer enn "ok", så ville han gi henne BIR i tillegg.. "Javel ja.." sa jeg, mens jeg nistirret på alle disse menneskene som gikk verdensvant rundt med hunden i et ytterst tynt bånd.

Kvart over ti var det planlagt valpebit. Og det ble relativt hektisk både innenfor og utenfor hjernen min. Det å buksere en valp gjennom et mylder av mennesker med livsfarlige bur på hjul og trampende føtter ("JEG GÅR RETT FREM, SAMME FAEN HVA JEG STØTER PÅ) er ganske så slitsomt for en enkel sjel *ler* Men vi kom da frem og kom oss inn i ringen. Dommeren var Hans Müller, en knakende kjekk mann som ønsket oss hjertlig velkommen i ringen. Så var det jo selvsagt spørsmål om hva Flippa het, hvor gammel hun var, om jeg var oppdretteren osv osv. Så ble vi sendt på "rundturen" hvor jeg faktisk brukte HELE ringen, til den grad at jeg nesten kræsjet i ringbåndet og landet i naboringen. Men det hele tok seg visst meget pent ut *ler*. Så var det inn til dommer igjen og gå frem og tilbake. Dette var jo easypeasy og ikke skummelt i det hele tatt. Så var det tannsjekken. Flippa hadde allerede hilst på den koselige mannen ved innkomst og syntes ikke det var så veldig skummelt. Men halen tok seg nå en bitteliten tur ned. Det er da noe eget ved at fremmede mennesker skal rote slik rundt i munnen på en? Men halen gikk automatisk opp i viftende, vant stil underveis i prosessen *ler*

Så trodde jo jeg (etter å ha sett på andre ringer) at en etter tannsjekk skulle ut på siden å stå. IKKE vet jeg hvorfor, men Line var så vennlig å gi klar beskjed (rart hvor godt en hører nordlendinger i et bråkete lokale) om at jeg rota litt utpå der *ler* og snilleste dommermannen vinket oss hyggelig foran bordet sitt. Så der sto jeg og Flippa og viftet lykkelig med halen(e) våre, mens han tittet på henne litt mer.

Så kom han smilende mot oss igjen (og denne gangen fulgte jeg litt bedre med :P), igjen dette med håndhilsing og mange fine lovord om hvordan Flippa kommer til å utvikle seg. Det jeg finner besynderlig er jo at dommeren strengt tatt ikke sa noe om resultatet, det fremstår som ringsekretærens jobb? Ikke at det spiller noen rolle, men man føler seg litt dum når man i ettertid tenker at en burde være enda mer imøtekommende (hvis det er mulig da, jeg var jo så sinnykt lettet over at jeg enda ikke hadde snublet i Flippa) siden Flippa også fikk BIR. Eller er det meningen at man skal kaste et blikk på ringsekretær for å se hva slags slufser denne har? Jeg er faktisk ikke helt sikker enda. Men det blir jeg vel fortalt.. eller har jeg blitt det? Aner ikke. All informasjon jeg fikk av velvillige sjeler den dagen måtte gjenfortelles meg hundreogfjørti ganger siden jeg konsekvent glemte det jeg allerede var blitt fortalt.

Etter denne strålende debuten (:P) når det verste hadde gitt seg innvendig, "våknet" jeg opp til et hav av barnevogner??!!!? Husker at det slo meg som merkverdig rart at det florerte med rosa, rød, blå barnevogner i samme forseggjorte stilen (glitrende juggel i bauer og kanter). Barnevogner var løsningen min, helt frem til det plutselig gneldret til bak nettingen i en av dem.... makan på luksus for de med fireben sier nå bare jeg. Line skulle visstnok kjøpe en slik en til Pippin. Tror det kan bli bra jeg, så slipper Pippin å måtte gå helt ned til Varden før hun trener :P Dessuten er det jo klart en stil som står til Line *ler meg fillete kun ved tanken*

Så var det å vente helt til kl. 15 for å stille i BIR ringen (eller hva det nå skal kalles?) kanskje BIS? Æsj, aner ikke- men dere skjønner hva jeg mener. Det jeg syntes var artig, var at jeg fikk se hvor bra Flippa jobber selv om det står firbente på alle kanter av henne. Hun vil stadig jobbe med meg. Jeg kjente at stresset økte litt innvendig da jeg merket at mannen ved siden av hadde grillpølser til godbiter. Det i seg selv spiller ingen rolle, det som irriterte nervene mine var at mannen drev og kastet pølsen fra seg i min retning hele tiden. Altså, ikke på oss- men nok til at jeg tenkte at frolic'ene mine kom til å få fingeren snart. Og ja, Flippa måtte forsøke seg, matvrak er hun jo tross alt;) MEN, hun skjønte at det ikke gikk og kom fokusert tilbake til meg!

Men er dette vanlig? At man legger fra seg godbitene på gulvet på den måten? Han plukket den jo opp med jevne mellomrom og jeg må jo innrømme at jeg ikke helt skjønte hva han drev med (jeg jobbet jo tross alt med Flippa, og den jævla pølsen dukket opp i sidesynet mitt til stadighet). Enten, så var han for fin til å ha den i lommen mellom belønningene, eller kanskje det hadde noe med hans hund sitt fokus? Jeg skjønner det iaf ikke.. men så skjønner jeg heller ikke hvorfor folk løper rundt med hårbørster i ringen heller *ler*

Jeg har iaf funnet ut at jeg må gå i kurs hos Dorte. Der andre så anstrengt og latterlige ut, så fløt Dorte rundt med en selvfølge og full kontroll. Så hun må jeg riste litt på, kjenner jeg (du er herved advart ;))!

Jeg synes det var en kjempe erfaring etter endt dag (dog en slitsom en :P). Det som selvsagt er det mest artige er det enorme potensialet jeg ser mer og mer til hos Flipsen. Jeg har ikke tvilt på henne, men nå blir det jo mer og mer håndfast for hver dag som går. Og ja, DETTE gleder jeg meg jo stort over!

Egne bilder har jeg selvsagt ikke, men har igjen stjålet UHEMMET fra Line. La dere forresten ikke skremme av hippihåret mitt... det er bare fullstendig utenfor kontroll....


Her ser dere selvsagt bevis på hvor intensivt vi har trent. Vi har koordinert bevegelsene våre (se på høyre bakfot, menneske som hund ;P). Dette er altså i den stund rett etter at jeg oppdaget av jeg var på vei over i naboringen *ler* Jeg sneiet faktisk borti ringbåndet tror jeg...




Her vil Line selvsagt påpeke at Flippas hale faktisk kan være nede, mens jeg bare er ustyrtelig glad for at den buksa ikke sklei lengre ned... Rørleggersprekk på første utstilling.... det ville vel hengt ved meg like lenge som "stripping på bord" kan gjøre :P

Og ja, jeg er latterlig lettet ;)

Fremdeles latterlig lettet. Monica har følelsene sine derimot mer under kontroll. Men så har hun endel utstillingserfaringer mer enn meg ;)

lørdag 27. september 2008

Oppskrift på "hvordan gjøre det enkelt", utarbeidet over øl og vin 26.09.08

Jah, så har en da vært ute og spist og drukket sammen med Mådern. Det tar jo da selvsagt ikke lang tid før en kommer inn på det man tenker endel på for tiden. Vi mener at vi har kommet opp med en veldig enkel oppskrift på hvordan man gjør situasjonen sin mer lett. Dvs, ikke mer lett- bare rett og slett LETT! Folk har nemlig en lei tendens til å skulle være så jævlig fornuftige, forsiktige, gjennomtenkte, krisemaksimerende osv osv...

Oppskrift:

Når man ser seg rundt etter en å dele livet med (fra mitt ståsted en mann, men vilkårene kan ikke kjønnsspesifiseres, da blir det rot for dem som ønsker kvinne), så må først følgende kumulative vilkår være oppfylt (disse stilles direkte til den personen du er tiltrukket av):


  1. Du er ikke gift?
  2. Du har ikke samboer?
  3. Du har ikke kjæreste?
  4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Kan samtlige fire vilkår oppfylles går en videre til neste runde. Hvis ikke de kumulative vilkårene kan oppfylles, står objektet selv fritt til å gjøre noe med det - hvis det er ønskelig. Igjen, dette er basert på ønske! Vil en noe annet, så skal en gjøre det. Både for sin egen del og andres del. LIFE IS TO SHORT!

Neste runde består av vilkår mer satt etter hva hver enkelt ser seg nødt til å "kreve". Her er cluet at denne påfølgende regelen IKKE skal presentere en uttømmende regel. Hvis en lister opp vilkår som går ned til den minste detalj, så er nemlig hele poenget med "letthet" borte. Dette er et mycket viktig poeng!

Min regel vil se slik ut:

  1. Du har ikke noe imot barn
  2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når vedkommende altså har oppfylt de fire kumulative vilkårene, samt de personifiserte påfølgende vilkår (som altså skal kun bestå av vilkår preget av nødvendigheter- IKKE vilkår som "du har masse penger, du må kjenne mange brannspillere, du må ha samme mening med livet som meg selv (denne er jo uansett skummel- få av oss vet akkurat hva vi vil...), osv "), så er det klart for neste runde.

De to regelsettene over blir presentert den ønskede kavaler muntlig. Enten gjennom ren opplisting med påfølgende besvarelse eller man lurer det inn i samtalen over flere dager. Okke som, vilkårene må være besvart klart positivt (ergo: ikke "hm.. nja.. jo... kanskje ?") og da er man klar til å gå videre med saken.

Og her kommer det fascinerende! Husk tilbake til barneskolen og det berømmelige "lappesystemet". Det man da altså gjør er at man lager en lapp (evt. en sms - vi følger jo tiden. Problemet med sms er at man egentlig aldri kan vite om det kommer frem til ønsket mottaker, noe som kan igangsette litt panikk og OMSENDING.... kan ødelegge hele det "enkle" tankesett vi her prøver å presentere).

Innholdskravet til lappen er å gi en setning som i all sin enkelthet vil forundre dere alle.

"Vil du være sammen med meg?"

Det må selvsagt fremgå hvem som spør og man må lage rubrikker for svaralternativene som KUN er "JA" eller "NEI".

Vårt samtidsproblem er at folk skal veie alt opp mot hverandre i forkant av forholdet: passer vi godt nok sammen, vil det vare lenge, liker vi hverandre like mye, er inntektsevnen balansert, er klesstilen noe jeg kan leve meg, hvordan vil hverdagen bli, vil vennene våre like hverandre osv osv... Dette er momenter som kommer inn ETTER at en har tatt steget til å svare "JA". Det vil nemlig vise seg etterhvert!!! For å øke sjansen til å oppleve noe, så må en altså kaste seg ut i det UTEN å vite alle svarene på forhånd!

Fordi, i all enkelhet er vi alle på jakt etter en som elsker nettopp oss? Klart, det er sjeldent at "jeg elsker deg" foreligger fra starten av, noe slikt hadde vært urimelig å kreve. Men utgangspunktet er at vedkommende (etter å ha oppfylt øvrige kriterier) liker deg veldig godt! Når det er avgjort og vedtatt, SÅ starter en forholdet sammen og vil da dermed få SE hvordan det funker.

Det å finne en som liker en og som man liker godt tilbake, er for oss alle, en fantastisk opplevelse. Men hvorfor må vi alle gjøre dette så himla vanskelig? Det skal IKKE være vanskelig hvis en følger beskrivelsen over, hvor det overordnete grunnlaget er å tørre å SATSE med den påfølgende mulighet til å få det mycket bra!

Kort oppsummert

Innledende vilkår:

  1. Du er ikke gift?
  2. Du har ikke samboer?
  3. Du har ikke kjæreste?
  4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Påfølgende personifiserte vilkår:

  1. Du har ikke noe imot barn
  2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når muntlig del er oppfylt, går en altså over til den skriftlige biten - Det foretrekkes klart lapp jf. "lappesystemet", men regelen gir ingen begrensning med hensyn til overbringelsesmetoden. Den gir utelukkende formkrav om skriftlighet, med påfølgende svarmulighet. Om øvrige overbringelsesmåter viser forarbeid at en også kan ta i bruk sms, msn eller mail (sistnevnte fremstår som det mest pålitelige av de nevnte tre).

Behovet for denne enkelhetsregelen er klar. Folk overdramatiserer i forkant. De skal tenke igjennom hver bagatell og kanskje viktig, men irrelevante ting, og kan dermed fort ende opp med å sabotere noe som kunne vært en fantastisk opplevelse for dem begge. Slik dagens samfunn er lagt opp, så skal alt tenkes igjennom, vektes til man blir blå i trynet og være så gjennomført at det stenger for enhver mulighet til spontanitet. Dette er noe vi må bort fra!

Mulighet for opplevelse stenges når man ikke lenger ser hva som faktisk er viktig. Og det som er viktig er at hvis en er så heldig å møte en man liker veldig godt og denne liker også deg- så må ikke dette kveles med en "hvisomattedersomhelvetefrøsover" tankegang. Så enkelt er det faktisk.

ERGO: Hvis lappen blir besvart rungende positivt, er fremtiden åpen for dere begge!


EDIT: Som en viss svenske uttalte "jag vill bara ha en flicka som elsker mej!" og det er i all enkelhet det som er selve kjernen! Kutt ut alt det andre fjaset!

fredag 26. september 2008

O heilage fredagsmorgen!

I et forsøkt på å snu en litt dum trend, har jeg lagt opp til et "mantra": "Rise and Shine!". For de av dere som har kjennskap til diverse utvalg av morsomme kristne sanger drar kanskje kjensel på denne. På den ene siden er det et forsøk på overbevisning av meg selv og mitt eget syn på den trøtte, grå hverdagen som nok en gang åpenbarer seg - og en liten spøk mtp resten av teksten som retter seg til Noah og hans kommende ferd.

Overbevisningen er ikke akkurat i boks, men de lærde mener jo at det starter med en fornying av tankerekken. Så jeg fortsetter forsøket. Om akkurat denne "linjen" er det beste mantra'et får vel tiden vise. Inntil da skal jeg tenke på elefanter, barn av Gud og alt det andre som fremgår av teksten.

En dag jeg tar meg tid, så skal jeg skrive inn hele teksten... men det morsomste er å se/høre den bli fremført *mimre tilbake til Olsby tidene*

Hurra! Vala har blitt gal *ler*

tirsdag 23. september 2008

Flippa flippflopp er seks måneder idag!



Da er dagen "rundet" og Flip er 6 mnd. idag! I vekt veier hun 8,9 kg. og høyden er visst "nærmere" 50 cm *ler ondskapsfullt med såre hulk og sparker til Simon* ;)
Det var noen fakta, dvs alt bortsett fra høyden - men den håper jeg at dere "tok" ;)
Hun er en aktiv "liten" frøken men ikke mer enn hva som kunne forventes eller hanskes med. Hun har vært en lett valp på de fleste områder, hvis en ser bort ifra den lange hustreningen som kom i kjølvannet av den leie urinveisinfeksjonen hun slet med lenge. Men nå kan jeg endelig tørre å si det høyt- den er BORTE! Og sammen med den, så har avispapiret nå forsvunnet fra gulvet og *bank i bordet* nå har det ikke vært uhell på en GOD stund! Jeg stoler nesten på henne i nærheten av sengen min også faktisk *ler*

Når det gjelder aktivtitesnivået hennes så er hun faktisk mindre å hanskes med enn når Soffen var valp. Men der det kan klart skilles mellom dem er hennes fokus på både meg og Aurora. Hun er så klar for alt, hele tiden. Samt en uoverkommelig trang til å spise alt! Alt er i hovedsak mat, men vi har hatt noen hendelser hvor ting må ut av munnen hennes fordi hun er overbevist om at hvis hun ikke får den korken- så døøøør hun av sult! Men alt i alt, så utviser hun utelukkende bra næringsvett ;)


Ødeleggelse av ting har også vært et enda mindre problem enn når Soffen var valp og han var slettes ikke ille her han heller. Hun har strukket seg til de tørkerullene som han fikser til henne og Soffens gamle grime røk her forleden. Men det gjør lite, han har tross alt fått en ny - dog litt for liten, men det får vel bare fikses som alt annet fikses.


Men Flippa ja.. hun er en gledesbylt og min lille bamse! Hun har hilst på slalom, hopp, mønet (på egen fri vilje.. ikke helt flink til å følge med jeg...) og tunnell. Sistnevnet skjønner hun ikke helt når jeg skal "vise" henne.. for hvorfor er det sånn at hun skal gå igjennom mens jeg er utenfor? Er det i lek med annen hund eller utforskning, så er det dritkult! Da LØØØØØPES det igjennom med fry og glede.


I huset lar hun seg merke med enten jakten på mat eller bråker under lek eller varselet når noen kommer, eller noe gir lyd fra seg, eller ja.. hva som helst i grunnen. Men det krysser jeg fingrene for at jeg får litt mer under "kontroll" ;)Men utenom disse tre tingene, så har hun glidd rett inn. Kattene liker henne bedre enn hva de noensinne har likt Soffen. Hun er jo faktisk mer rolig og forsiktig enn ham. Mer tenksom kan det virke som.
Soffen og Flippa er de beste lekekameratene.. litt for mye til tider. Men jeg venter fremdeles på den dagen da hun skal bli "old news" og Soffen bli litt mer streng i oppdragelsen. For enn så lenge, så motarbeider de meg begge to. De SKAL leke sammen.. til mine øres store sorg... Men at de liker hverandre, det er det ingen tvil om ;)
Så alt i alt, hun har vært en strålende valp til nå og på søndag skal hun (eh.. vi *gulp*) prøve oss i utstillingsringen. Akkurat det skal jo bli fryktelig interessant å se hvordan det går. Men må innrømme at jeg gleder meg litt. Det er jo noe helt fullstendig nytt noe, både for hun og for meg. Så får vi vel bare lære oss det sammen ;)
Nå glemte jeg helt å ambushe Coucheron på treningen, men det har kommet meg for øret at hun fylte TRETTI og noe... igår ;) Så grattis på etterskudd damen.

lørdag 20. september 2008

Trippelstevnet i Nordnæsdalen


Etter endel planlegging var det altså på tide å få avholdt vårt stevne i Nordnæsdalen 20. september. Morgenen startet kjølig, men fra lunsjtider så kom solen og varmet meget godt. Det kjente iaf jeg når jeg tok mine små pauser fra punchingen i fryserommet!
Vår dommer for dagen var finsken Jarmo Jämsä. Når man tenker på finner, så har en vel noen forutinntatte tanker. Hos meg er de vel preget av stereotyper. Men jeg fant ikke så mye som en spritflaske eller medbragt sauna på stedet. Derimot en meget blid fyr med mye humor, som man utelukkende kunne kommunisere med via tolk. Interessant opplevelse.
Det slo meg plutselig at jeg viste dårlig oppdragelse når det gjaldt imøtekommenhet! For hva pokker heter "tusen takk", eller "Hyggelig å møte deg" på finsk? Nei, så langt tenkte vi ikke i komiteen!! Skam oss! Jarmo hadde idet minste lært seg "værsegod" på norsk- morsomme mannen :) Dette er noe å ha i tankene til neste gang vi "importerer" dommere ;)
Ingunn og Sissel var mine medbragte hjelpere for dagen. De holdt til skiftet i tolvtiden. Hvor de etterpå inntok bilen min (som forøvrig kan bli mer forsøplet enn hva jeg selv har klart å gjøre den til :O). Herifra tok de også noen bilder som dukker opp innimellom. Men til tross for formaningen om å ta bilder av utøverne, så var det heller jeg som ble avbildet... eh, wtf? Det er vel mindre interessant for flertallet. Men, i respekt for deres paparazzie tendenser, så har jeg lastet dem opp sånn innimellom her.
Så, Inger E, ser du.... når ting fungerer så tar det ikke et år før bildene kommer ut ;) Nemlig *rekke tunge* Bildespam følger under. ENJOY!
Flippa frøkna...



Ja, hvorfor ha en når en kan ha mange?




"S-man" er fryktelig trett.....


Er det virkelig bare Dorte som er litt solstråle her?




De virker litt trøtte, selv etter lunsjtider :O

Kito og Liv i sving..


Kito er rar han *ler*

Flip hilser forsiktig på en valp... Line har tatt bildet.


Svevende pudle....



Mona og pudle i aksjon..(er det Nero han heter?)




Lani og Inger E

Lani


"Høyt svever de......"




Tyra kan lande fint på to hun.... (vår eminente styreleder i bakgrunnen)


Her har vi Tyra med fører og Glenn i bakgrunnen. Super innsats fra lydighetsfolkene..

Dorte og Luke er det artig å ta slike bilder av. De ligner liksom på hverandre...

:)


Ligner fremdeles..


Super teamet!



Noel og Pinjo...kler hverandre de også igrunnen.




Litt usikker på om dette er Maja eller hva jeg.. ehm..


Athena


Athena og en avkappet Rune

Rune og Lexi midt i en alvorsprat.



Line og Pip. De bildene jeg forsøkte å ta av det løpet ble faktisk alle uten hund. Dvs, jeg fikk en halebit av og til. Pip løp jo som en gal!

Et fantastisk løp!



Dette er jo en kjent stil *ler* Mannen er en inspirasjon når det gjelder å være aktiv i banen.

Line er ikke så hakkande galen selv ;)

Diesel

Diesel over STIGEN (se, jeg jobber med saken :P)



Damene klargjør seg etter briefingen.. klærne MÅ av!


Pippin... *smelt*

Rune ser litt betuttet ut etter briefingen.



Dorte ser tankefull ut...

"Vår" eminente ringsekretær akkurat da. Trude hadde pause for hundelufting.


Birk av stigen.. hmm... felt?

Boms i svevet!

Min arbeidsplass den dagen. Det var kaldere enn i en fryseboks!


Line under briefing. Synet kan jo frata en mindre rutinert utøver motet..

Morten tenker.....
Anne Mette og Nira

Nira i svevet

Caro og Mille i dyp konsentrasjon.. iaf Caro ;)



Asbjørn og Fanto. Ser ut som de er i oppløpet..

Hehe... Lizzi rekker tunge...


De hadde en liten uenighet over siste hinderet... "Her jeg skal hoppe???"




Ceccy og Aikogutten!

Chilli til Tove


Utsikt fra bilen min....



Ronald og Lizz


Simon har fått i oppgave å lage bane tydeligvis....
Menn liker å få oppgaver... hvis de bare skjønner den....





Her er etter skiftet er over.. .Folkene "mine" har inntatt bilen min... og der ble de sittende gitt....



Jentene lekte paparazzier faktisk... De skulle ta bilde av utøverne. Ikke wannabe'ene!!



Sko..... eh.....

Sissel leker fotograf...

Ingunn leker fotograf igjen... kanskje den bjeffet mye?



Og sånn ser en trøtt asiat ut... :P

Ingunn leker fotograf igjen....

Sko igjen... seriøst???


Rune og Lexi


Baby nr. en.......

Baby nr. to i vogn... mor er utslitt...*ler*

Ååååå sååå trøøøøøtt....


Tor sin hund.. aner ikke hva den heter jeg.. Men pen var den.

Kort oppsummert! Kald dag som ble varmere utover. Mange flotte ekvipager og en STRÅLENDE effektivitet på punchingen av alle resultatene som kom iløpet av dagen *klappe meg selv på skulderen* ;)