mandag 29. september 2008
Valpeshow på Bønes 28. september.......en utstyrtelig lang utredning.....
Men ja, klokken seks våknet jeg. Planen var å lufte Soffen før Flipsen skulle vekkes.. men siden 6 er et ugudelig tidspunkt i mitt hus, så klarte ikke han å våkne av min "pst'ing" eller hvisking.. Det gjorde derimot matvraket og gikk rett over i sutremodus fordi det sikkert var leeeeenge siden frokost (dette er noe hun gjør hver morgen.. i begynnelsen trodde jeg det var at hun måtte tisse.. Men hun overser glatt utgangen ut hver jævla morgen, til fordel for å SPURTE inn på kjøkkenet.....). Så da gikk den planen i vasken. Da var det bare å la henne få frokost og turen sin først.. Sofus gikk til pers etterpå med en deilig morgentur (og jeg kødder ikke... det var strålende blå'ish himmel til å være midt på svarte natten!).
Siden jeg forutså at jeg kom til å ha nok med å skjønne meg på dette intrikate utstillingssystemet, så holdt det med å ta med den hunden som skulle stilles. Sofus fikk altså gleden av å ha hele huset for seg selv (noe jeg ettertrykkelig skjønte og så sofaen og sengen og ja.. osv osv..).
Ved ankomst... tja, Denise kjørte inn på parkeringen rett bak meg. Og det jeg mente var et parkeringskaos fra helvete var iflg henne INGENTING.. Dermed var listen lagt for at jeg tydeligvis var fullstendig uten erfaring på dette området - noe som jo er sant :P
Gikk i Rune og Line ved ankomst. Rune inntok straks den beskyttende rollen og ga meg beskjed om å finne frem startnr. og vaksinasjonsboken. Når startnr. var stemplet (og jeg sikkert gikk fremdeles rundt som et spørsmålstegn) var det inn i hallen..... og ja.. hva skal jeg si sånn bortsett fra "å inni hampen så innmari gedigent med så innmari mange ringer og stand'er og DILL"..
Det var relativt overveldende... for en enkel sjel som meg selv (med kun kunnskap om agilitystevner hvor alt er easypeasy... og fullstendig forståelig..)og forunderlig.
Etter å ha stått litt som en saltstøtte og mumlet usammenhengende ord en liten stund, så fikk jeg hentet ut stoler (Line måtte ha en også må vite) og bur og hund (veldig stolt for at jeg faktisk husket frøkna den morgenen :P). Når dette var plassert, så fikk jeg en briefing av Dorte på HVA jeg faktisk kunne forvente i ringen. Flippa ville bli nr. 1 i klassen siden hun stilte alene, men hvis dommeren også mente hun var mer enn "ok", så ville han gi henne BIR i tillegg.. "Javel ja.." sa jeg, mens jeg nistirret på alle disse menneskene som gikk verdensvant rundt med hunden i et ytterst tynt bånd.
Kvart over ti var det planlagt valpebit. Og det ble relativt hektisk både innenfor og utenfor hjernen min. Det å buksere en valp gjennom et mylder av mennesker med livsfarlige bur på hjul og trampende føtter ("JEG GÅR RETT FREM, SAMME FAEN HVA JEG STØTER PÅ) er ganske så slitsomt for en enkel sjel *ler* Men vi kom da frem og kom oss inn i ringen. Dommeren var Hans Müller, en knakende kjekk mann som ønsket oss hjertlig velkommen i ringen. Så var det jo selvsagt spørsmål om hva Flippa het, hvor gammel hun var, om jeg var oppdretteren osv osv. Så ble vi sendt på "rundturen" hvor jeg faktisk brukte HELE ringen, til den grad at jeg nesten kræsjet i ringbåndet og landet i naboringen. Men det hele tok seg visst meget pent ut *ler*. Så var det inn til dommer igjen og gå frem og tilbake. Dette var jo easypeasy og ikke skummelt i det hele tatt. Så var det tannsjekken. Flippa hadde allerede hilst på den koselige mannen ved innkomst og syntes ikke det var så veldig skummelt. Men halen tok seg nå en bitteliten tur ned. Det er da noe eget ved at fremmede mennesker skal rote slik rundt i munnen på en? Men halen gikk automatisk opp i viftende, vant stil underveis i prosessen *ler*
Så trodde jo jeg (etter å ha sett på andre ringer) at en etter tannsjekk skulle ut på siden å stå. IKKE vet jeg hvorfor, men Line var så vennlig å gi klar beskjed (rart hvor godt en hører nordlendinger i et bråkete lokale) om at jeg rota litt utpå der *ler* og snilleste dommermannen vinket oss hyggelig foran bordet sitt. Så der sto jeg og Flippa og viftet lykkelig med halen(e) våre, mens han tittet på henne litt mer.
Så kom han smilende mot oss igjen (og denne gangen fulgte jeg litt bedre med :P), igjen dette med håndhilsing og mange fine lovord om hvordan Flippa kommer til å utvikle seg. Det jeg finner besynderlig er jo at dommeren strengt tatt ikke sa noe om resultatet, det fremstår som ringsekretærens jobb? Ikke at det spiller noen rolle, men man føler seg litt dum når man i ettertid tenker at en burde være enda mer imøtekommende (hvis det er mulig da, jeg var jo så sinnykt lettet over at jeg enda ikke hadde snublet i Flippa) siden Flippa også fikk BIR. Eller er det meningen at man skal kaste et blikk på ringsekretær for å se hva slags slufser denne har? Jeg er faktisk ikke helt sikker enda. Men det blir jeg vel fortalt.. eller har jeg blitt det? Aner ikke. All informasjon jeg fikk av velvillige sjeler den dagen måtte gjenfortelles meg hundreogfjørti ganger siden jeg konsekvent glemte det jeg allerede var blitt fortalt.
Etter denne strålende debuten (:P) når det verste hadde gitt seg innvendig, "våknet" jeg opp til et hav av barnevogner??!!!? Husker at det slo meg som merkverdig rart at det florerte med rosa, rød, blå barnevogner i samme forseggjorte stilen (glitrende juggel i bauer og kanter). Barnevogner var løsningen min, helt frem til det plutselig gneldret til bak nettingen i en av dem.... makan på luksus for de med fireben sier nå bare jeg. Line skulle visstnok kjøpe en slik en til Pippin. Tror det kan bli bra jeg, så slipper Pippin å måtte gå helt ned til Varden før hun trener :P Dessuten er det jo klart en stil som står til Line *ler meg fillete kun ved tanken*
Så var det å vente helt til kl. 15 for å stille i BIR ringen (eller hva det nå skal kalles?) kanskje BIS? Æsj, aner ikke- men dere skjønner hva jeg mener. Det jeg syntes var artig, var at jeg fikk se hvor bra Flippa jobber selv om det står firbente på alle kanter av henne. Hun vil stadig jobbe med meg. Jeg kjente at stresset økte litt innvendig da jeg merket at mannen ved siden av hadde grillpølser til godbiter. Det i seg selv spiller ingen rolle, det som irriterte nervene mine var at mannen drev og kastet pølsen fra seg i min retning hele tiden. Altså, ikke på oss- men nok til at jeg tenkte at frolic'ene mine kom til å få fingeren snart. Og ja, Flippa måtte forsøke seg, matvrak er hun jo tross alt;) MEN, hun skjønte at det ikke gikk og kom fokusert tilbake til meg!
Men er dette vanlig? At man legger fra seg godbitene på gulvet på den måten? Han plukket den jo opp med jevne mellomrom og jeg må jo innrømme at jeg ikke helt skjønte hva han drev med (jeg jobbet jo tross alt med Flippa, og den jævla pølsen dukket opp i sidesynet mitt til stadighet). Enten, så var han for fin til å ha den i lommen mellom belønningene, eller kanskje det hadde noe med hans hund sitt fokus? Jeg skjønner det iaf ikke.. men så skjønner jeg heller ikke hvorfor folk løper rundt med hårbørster i ringen heller *ler*
Jeg har iaf funnet ut at jeg må gå i kurs hos Dorte. Der andre så anstrengt og latterlige ut, så fløt Dorte rundt med en selvfølge og full kontroll. Så hun må jeg riste litt på, kjenner jeg (du er herved advart ;))!
Jeg synes det var en kjempe erfaring etter endt dag (dog en slitsom en :P). Det som selvsagt er det mest artige er det enorme potensialet jeg ser mer og mer til hos Flipsen. Jeg har ikke tvilt på henne, men nå blir det jo mer og mer håndfast for hver dag som går. Og ja, DETTE gleder jeg meg jo stort over!
Egne bilder har jeg selvsagt ikke, men har igjen stjålet UHEMMET fra Line. La dere forresten ikke skremme av hippihåret mitt... det er bare fullstendig utenfor kontroll....
Her ser dere selvsagt bevis på hvor intensivt vi har trent. Vi har koordinert bevegelsene våre (se på høyre bakfot, menneske som hund ;P). Dette er altså i den stund rett etter at jeg oppdaget av jeg var på vei over i naboringen *ler* Jeg sneiet faktisk borti ringbåndet tror jeg...
Her vil Line selvsagt påpeke at Flippas hale faktisk kan være nede, mens jeg bare er ustyrtelig glad for at den buksa ikke sklei lengre ned... Rørleggersprekk på første utstilling.... det ville vel hengt ved meg like lenge som "stripping på bord" kan gjøre :P
Og ja, jeg er latterlig lettet ;)
Fremdeles latterlig lettet. Monica har følelsene sine derimot mer under kontroll. Men så har hun endel utstillingserfaringer mer enn meg ;)
lørdag 27. september 2008
Oppskrift på "hvordan gjøre det enkelt", utarbeidet over øl og vin 26.09.08
Oppskrift:
Når man ser seg rundt etter en å dele livet med (fra mitt ståsted en mann, men vilkårene kan ikke kjønnsspesifiseres, da blir det rot for dem som ønsker kvinne), så må først følgende kumulative vilkår være oppfylt (disse stilles direkte til den personen du er tiltrukket av):
- Du er ikke gift?
- Du har ikke samboer?
- Du har ikke kjæreste?
- Du er ikke i "oppløpet" med noen?
Kan samtlige fire vilkår oppfylles går en videre til neste runde. Hvis ikke de kumulative vilkårene kan oppfylles, står objektet selv fritt til å gjøre noe med det - hvis det er ønskelig. Igjen, dette er basert på ønske! Vil en noe annet, så skal en gjøre det. Både for sin egen del og andres del. LIFE IS TO SHORT!
Neste runde består av vilkår mer satt etter hva hver enkelt ser seg nødt til å "kreve". Her er cluet at denne påfølgende regelen IKKE skal presentere en uttømmende regel. Hvis en lister opp vilkår som går ned til den minste detalj, så er nemlig hele poenget med "letthet" borte. Dette er et mycket viktig poeng!
Min regel vil se slik ut:
- Du har ikke noe imot barn
- Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner
Når vedkommende altså har oppfylt de fire kumulative vilkårene, samt de personifiserte påfølgende vilkår (som altså skal kun bestå av vilkår preget av nødvendigheter- IKKE vilkår som "du har masse penger, du må kjenne mange brannspillere, du må ha samme mening med livet som meg selv (denne er jo uansett skummel- få av oss vet akkurat hva vi vil...), osv "), så er det klart for neste runde.
De to regelsettene over blir presentert den ønskede kavaler muntlig. Enten gjennom ren opplisting med påfølgende besvarelse eller man lurer det inn i samtalen over flere dager. Okke som, vilkårene må være besvart klart positivt (ergo: ikke "hm.. nja.. jo... kanskje ?") og da er man klar til å gå videre med saken.
Og her kommer det fascinerende! Husk tilbake til barneskolen og det berømmelige "lappesystemet". Det man da altså gjør er at man lager en lapp (evt. en sms - vi følger jo tiden. Problemet med sms er at man egentlig aldri kan vite om det kommer frem til ønsket mottaker, noe som kan igangsette litt panikk og OMSENDING.... kan ødelegge hele det "enkle" tankesett vi her prøver å presentere).
Innholdskravet til lappen er å gi en setning som i all sin enkelthet vil forundre dere alle.
"Vil du være sammen med meg?"
Det må selvsagt fremgå hvem som spør og man må lage rubrikker for svaralternativene som KUN er "JA" eller "NEI".
Vårt samtidsproblem er at folk skal veie alt opp mot hverandre i forkant av forholdet: passer vi godt nok sammen, vil det vare lenge, liker vi hverandre like mye, er inntektsevnen balansert, er klesstilen noe jeg kan leve meg, hvordan vil hverdagen bli, vil vennene våre like hverandre osv osv... Dette er momenter som kommer inn ETTER at en har tatt steget til å svare "JA". Det vil nemlig vise seg etterhvert!!! For å øke sjansen til å oppleve noe, så må en altså kaste seg ut i det UTEN å vite alle svarene på forhånd!
Fordi, i all enkelhet er vi alle på jakt etter en som elsker nettopp oss? Klart, det er sjeldent at "jeg elsker deg" foreligger fra starten av, noe slikt hadde vært urimelig å kreve. Men utgangspunktet er at vedkommende (etter å ha oppfylt øvrige kriterier) liker deg veldig godt! Når det er avgjort og vedtatt, SÅ starter en forholdet sammen og vil da dermed få SE hvordan det funker.
Det å finne en som liker en og som man liker godt tilbake, er for oss alle, en fantastisk opplevelse. Men hvorfor må vi alle gjøre dette så himla vanskelig? Det skal IKKE være vanskelig hvis en følger beskrivelsen over, hvor det overordnete grunnlaget er å tørre å SATSE med den påfølgende mulighet til å få det mycket bra!
Kort oppsummert
Innledende vilkår:
- Du er ikke gift?
- Du har ikke samboer?
- Du har ikke kjæreste?
- Du er ikke i "oppløpet" med noen?
Påfølgende personifiserte vilkår:
- Du har ikke noe imot barn
- Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner
Når muntlig del er oppfylt, går en altså over til den skriftlige biten - Det foretrekkes klart lapp jf. "lappesystemet", men regelen gir ingen begrensning med hensyn til overbringelsesmetoden. Den gir utelukkende formkrav om skriftlighet, med påfølgende svarmulighet. Om øvrige overbringelsesmåter viser forarbeid at en også kan ta i bruk sms, msn eller mail (sistnevnte fremstår som det mest pålitelige av de nevnte tre).
Behovet for denne enkelhetsregelen er klar. Folk overdramatiserer i forkant. De skal tenke igjennom hver bagatell og kanskje viktig, men irrelevante ting, og kan dermed fort ende opp med å sabotere noe som kunne vært en fantastisk opplevelse for dem begge. Slik dagens samfunn er lagt opp, så skal alt tenkes igjennom, vektes til man blir blå i trynet og være så gjennomført at det stenger for enhver mulighet til spontanitet. Dette er noe vi må bort fra!
Mulighet for opplevelse stenges når man ikke lenger ser hva som faktisk er viktig. Og det som er viktig er at hvis en er så heldig å møte en man liker veldig godt og denne liker også deg- så må ikke dette kveles med en "hvisomattedersomhelvetefrøsover" tankegang. Så enkelt er det faktisk.
ERGO: Hvis lappen blir besvart rungende positivt, er fremtiden åpen for dere begge!
EDIT: Som en viss svenske uttalte "jag vill bara ha en flicka som elsker mej!" og det er i all enkelhet det som er selve kjernen! Kutt ut alt det andre fjaset!
fredag 26. september 2008
O heilage fredagsmorgen!
Overbevisningen er ikke akkurat i boks, men de lærde mener jo at det starter med en fornying av tankerekken. Så jeg fortsetter forsøket. Om akkurat denne "linjen" er det beste mantra'et får vel tiden vise. Inntil da skal jeg tenke på elefanter, barn av Gud og alt det andre som fremgår av teksten.
En dag jeg tar meg tid, så skal jeg skrive inn hele teksten... men det morsomste er å se/høre den bli fremført *mimre tilbake til Olsby tidene*
Hurra! Vala har blitt gal *ler*
tirsdag 23. september 2008
Flippa flippflopp er seks måneder idag!
lørdag 20. september 2008
Trippelstevnet i Nordnæsdalen
"S-man" er fryktelig trett.....
Er det virkelig bare Dorte som er litt solstråle her?
Kito og Liv i sving..
Flip hilser forsiktig på en valp... Line har tatt bildet.
Mona og pudle i aksjon..(er det Nero han heter?)
Lani og Inger E
LaniTyra kan lande fint på to hun.... (vår eminente styreleder i bakgrunnen)
Dorte og Luke er det artig å ta slike bilder av. De ligner liksom på hverandre...
:)
Noel og Pinjo...kler hverandre de også igrunnen.
Athena og en avkappet Rune
Rune og Lexi midt i en alvorsprat.
Line og Pip. De bildene jeg forsøkte å ta av det løpet ble faktisk alle uten hund. Dvs, jeg fikk en halebit av og til. Pip løp jo som en gal!
Et fantastisk løp!
Dette er jo en kjent stil *ler* Mannen er en inspirasjon når det gjelder å være aktiv i banen.
Line er ikke så hakkande galen selv ;)
Diesel over STIGEN (se, jeg jobber med saken :P)
Damene klargjør seg etter briefingen.. klærne MÅ av!
Rune ser litt betuttet ut etter briefingen.
Dorte ser tankefull ut...
"Vår" eminente ringsekretær akkurat da. Trude hadde pause for hundelufting.
Min arbeidsplass den dagen. Det var kaldere enn i en fryseboks!
Line under briefing. Synet kan jo frata en mindre rutinert utøver motet..
Morten tenker.....
Anne Mette og Nira
Caro og Mille i dyp konsentrasjon.. iaf Caro ;)
Asbjørn og Fanto. Ser ut som de er i oppløpet..
De hadde en liten uenighet over siste hinderet... "Her jeg skal hoppe???"
Ceccy og Aikogutten!
Her er etter skiftet er over.. .Folkene "mine" har inntatt bilen min... og der ble de sittende gitt....
Jentene lekte paparazzier faktisk... De skulle ta bilde av utøverne. Ikke wannabe'ene!!
Kort oppsummert! Kald dag som ble varmere utover. Mange flotte ekvipager og en STRÅLENDE effektivitet på punchingen av alle resultatene som kom iløpet av dagen *klappe meg selv på skulderen* ;)