Høststormer og andre festligheter!

Det har vært en pinlig lang pause her inne. Men det er jo hovedsaklig for meg selv jeg skriver, dermed har jeg jo ingen å ta hensyn til!

Livet består for tiden av:

- dager som er rimelig regulert ift måltider og målinger av tøttos blodsukker
- sunnere kosthold. (I know! Det er mulig selv for en usunn døgendikt som meg selv)
- snikspising av usunne ting (Jeg blir jo ikke omvendt 100% liksom :P)
- Frustrasjon over Lånekassens tankegang
- Fortvilet jobbsøking (jobbene skal jo passe inn ift studiedagene)
- Lite hundetrening i sosialt lag
- Mye tulletrening i ensomt lag
- Brødbaking
- Karbohydrat lesing.......


Rart hvordan ting plutselig kan endre seg over en natt, jeg har enda ikke helt kommet over sjokket som oppsto 20. august. Men det er ikke så "skummelt" lengre. Aurora er blitt mer aktiv, mer rødkinnet, mer lubben og virkelig mer til stede etter hun fikk insulin :)
Hverdagene blir mer strukturert pga det hele, men det funker ganske fint. Det eneste jeg nå igrunnen ser frem til er å slippe skuldrene litt mer - og kunne være trygg på at hun har det bra selv om jeg ikke går sirkler rundt henne. Enn så lenge har det vært litt armer og ben nå i høstferien. Jeg kan jo ikke la henne være mutters alene på dagtid når det ble jobbmuligheter. Så her har venner og familie blitt godt brukt ;) Men, når jeg finner roen og tøtto selv er klar, så går jo også dette tilbake til "normalt".
Alt går vel tilbake til normalt, sikkert vekten min også - man må jo over 50 tallet i det minste.... iallefall i disse svinetider hvor en bør ha mye å gå på.

ÅH! Jeg har jo gått Stoltzen også!! Dvs, om man kan kalle det "gått Stoltzen". Jeg slang meg på turen når Aurora sin skole tok den. Og seriøst, de ungene jeg gikk med med brukte 45 minutter OG de var slitne???!!! Litt pinlig for 11 åringer at en som er dobbelt så gammel som dem OG røyker ikke har et snev av andpustenhet engang.

Flippa var selvsagt med, hun unngikk trappene og tok bakken rundt dem der det var mulig. Men det er nok en god ide ellers kunne kanskje belastningen blitt for stor for henne? Ikke antydning til noe stølhet hos henne dagen etter ihvertfall. Ikke noe særlig hos meg heller, litt i lysken og bakenden. Men skremmende lite når jeg vet hvor udugelig lat jeg har vært den siste tiden (les: årene).

Sikkert mulig at jeg tar Stoltzen en gang til, da alene for å ta det i mitt tempo. Tålmodigheten min led da jeg gikk med skolebarna. Men løpe opp, det tror jeg ALDRI at jeg finner på *ler*

Det som står på planen fremover er å få tak i jobb, fikse skole, fikse trening, få tak i kjøleskap med størst mulig frys (må jo ha et sted å gjøre av alle disse hersens sunne brødene jeg forsøker å lage) og ikke minst, fikse armkrok!

MEN, undere over alle undere- jeg skal på byyyyyyyyyn! Første "frihelg" på flere måneder. Og en venninne fyller år i morgen. Da blir det vel biiiitteliiiiitt festing ;) På en sunn måte, selvsagt ;) *dirrer av forventning*

EDIT: Jeg glemte jo helt å fortelle at Flipsen og jeg har fått vår "egen" hage. Jeg har inngjerdet en del av uteområdet. Så da har jeg tak over hodet til når jeg skal trekke litt frisk luft (bah!) samt at Flipse kan boltre seg uten at jeg trenger å være bekymret for naboens katter og dens like!

Det var dagen sin det tenker jeg.......

Idag startet "hverdagen" igjen... Aurora skulle på skolen og jeg også. Ser frem til en uke med doble forelesinger (og tilhørende Chaos-kos som nevnt ;)). I utgangspunktet vel og bra, bortsett fra at jeg lå til halv fire tiden i natt med kløing i halsen og MEGA tørrhoste! Såh.. da klokken ringte syv så var jeg så våken jeg, at jeg fant det helt trygt å slå av klokkene. Det var jo den første av dagens gode ideer! Dette medførte selvsagt et SKRIK fra undertegnede da jeg våknet og så at klokken var ti over halv ni (f*en).

Hunder ble luftet i expressfart og barn husjet ut av sengen. Når det var min tur på badet, sendte jeg Flipsen ut enda en gang med Aurora, fordi Flipsen ville jo rett og slett ikke bæsje... nehei, for det ville hun ikke (grrrr...). Men, må man så må man *flire*

Hele ideen min om en "gratis" bytur uten parkeringsbeløp ble jo utsatt fullstendig. Ikke søren om jeg ville rekke å levere Aurora først på skolen sin, SÅ komme meg hjem OG ta bussen (evt. løpe hahaha) til byen. Så bilen ble med. Men, undere over alle undere... det var ledig parkering.

Her tenkte jeg at miraklenes tid ikke var forbi og mumlet noe til meg selv om at skjebnen visstnok ville at jeg skulle ta bilen med inn til byen. Og gikk strålende fornøyd til Dragefjellet.

Første forelesingsrekke var fryktelig interessant- altfor mye faktisk da foreleser gjentatte ganger sa at dette var repetisjon av høstens forelesing, så mesteparten burde virke gjenkjennende og ikke som "nytt". Har aldri hørt dette før jeg *flire* - men så fulgte jeg ikke høstens forelesinger heller, jeg holdt på med erstatningsrett. Så sånn sett er jeg unnskyldt.

Nuvel, hadde så en koselig pause med Caro på Chaos med "overrekkelse" av mappe for videre punching og masse tyt. Koselig å komme tilbake til Chaos etter så lang tid. Kjekt å se så mange kjente fjes igjen. OG kjekt å se at andre lar seg friste til å undersøke kafeen bare fordi jeg er der liksom :P Uansett, idag var jeg opptatt med Caro, så satser på å få en oppdatering av de fleste bekjentes jul og nyttårsfeiring i morgen, YEY!

Endelig hjemme (spoler over siste forelesingsrekke.. hva skal en si, jeg lærte igjen noe nytt :P) og må brette opp ermene og leke huseier. R har reist bort og jeg sitter igjen med eks antall ting jeg må gjøre for henne... Første pri (jeg har rangert dem etter hvor mye jeg gidder og hva som MÅ gjøres!) er å gjøre isen trygg (*fnise*). Det er holke på fortauet overfor og nedover bakken. SÅ, etter at hundene hadde fått turen sin, så var det å ta hver og en av dem opp bakken med rÅsa bøtte for å hente sand (har faktisk ikke følt meg så teit på lenge....). Dermed er nå begge deler gjort trygt enn så lenge. Det som faktisk var bittelitt skummelt med Flipsen var at hver gang jeg kastet sanden ut av bøtten så var hun helt overbevist om at NÅ var det mat..... så tilslutt måtte jeg bare kjøre henne i båndet i hagen. Sand med salt er en dårlig kombinasjon med hundemager!

Jajajaaaaaaa... så kommer det festlige nemlig. Flippa mener altså at hun ikke har nok mat i magen sin. Dermed utvider hun sitt gjeldende repertoar over hva som smaker godt! Fra å herpe en sokk i ny og ne (har forresten vært ekstremt mye "ny" for tiden... kult når det først er så fryktelig kaldt :P) har hun nå gått videre til lommebøker.

Her satt jeg og snakket med en på msn, og inn kom tøtto med det merkeligste i hånden sin. Visakortet mitt ja... det smakte sikkert deilig! Relativt ødelagt kan en trygt si. Jeg for opp og gjennom stuen og inn på soverrommet hvor resten av lommeboken min ligger i min seng (søtt av henne å drepe den i min seng forøvrig... snilleste, lilleste...). Andre kort og pengesedler var intakt, men lommeboken min var også død..... Kastet meg på telefonen til banken fordi min første tanke er at mennesker kan gjøre jobben med å sende ut nytt kort til meg raskere enn noe annet, men dengang ei. Så da måtte jeg bestille det via nettbanken, og det tar visst bare en uke det- før nytt kort kommer- sånn rundt om (og alle hjerter gleder seg....).

Nuvel, krisen med penger er avverget. Man har da venninner som man kan overføre til og ta ut til en ;) Såh, fra i morgen av har jeg endel kontanter igjen. Idag ble jeg så molefunken at vi faktisk bare måtte bestille fra Chinasjappen vår. Ikke at det var billig og det tok livet av de siste kontantene mine - men hvem kan vel lage mat når godeste lommeboken er drept?

Ting som skjer når man minst venter det.....

....er vel som regel ubetinget positivt? Altså, hvis det er noe upraktisk noe som skjer plutselig- som en punktering, så er det jo positivt at det skjer når man minst venter det fordi man da slapp å grue seg til det? Så uansett selve hendelsen, vil det jo alltid være bra fordi en blir overrasket? Jeg er iaf fryktelig enig med meg selv i denne konklusjonen *flire*, godt at "noen" er enig med meg liksom :P

Nå har jeg gått og gruet meg til eksamensresultatet i erstatningsrett skulle komme for en dag... Igår trodde jeg faktisk at det skulle komme idag, men etter en kjapp sjekk på "mi side", så skjønte jeg at jeg til og med hadde bommet på "The D-day" og at resultatene først kom på fredag. Det kunne jo neppe love godt.
Meneh.. så sitter en jo og oppdaterer "Studentweb" kontinuerlig med f5'en og hva ser jeg..... JEG STOOOO!! Og pokker meg nesten med stil også *flire fra øre til øre* Og det måå man jo si var noe som skjedde når man minst ventet det.. Altså, to dager før tiden OG en helt annen karakter enn forventet (man må jo for gudsskyld ikke tro for godt om en selv nemlig .. :P).

Andre ting som skjer når en minst venter det... Man sier man trenger frukt og så er det jammen frukt??!! Dette trenger en forklaring. Altså, Aurora ringte meg da hun kom hjem og lurte på om hun kunne ta seg noe å spise. Hun har en lei tendens til å finne frokostblanding eller skiver, noe som medfører at hun nesten alltid er mett når jeg har mekket ferdig maten etter hjemkomst. Så jeg sa, "søren, vi MÅ kjøpe inn noe frukt snart slik at du kan ta deg et eple eller noe i stedenfor". Hvorpå Aurora svarer "men vi har jo frukt" = jeg:"????? eh, neeeiii??" -> Aurora:" eh.. joooooo". Kjente jeg ble bittelitt irritert, jeg har jo pokker meg ikke vært noe flink i det siste til å kjøpe frukt- så hva gikk dette i. "Det hang en pose med frukt og noen grønnsaker på døren når jeg kom hjem".. fortsetter Aurora... = jeg " ????? HÆ???". Og joda, når Aurora kom hjem så hang det en pose med frukt og noen grønnsaker på døren. Stilet til meg... Avsender ukjent *flire* Det må være den mest vittige beskjeden jeg noensinne har fått av Aurora på telefon.. Den posen hadde jeg ikke fått visst om før jeg kom hjem, med mindre jeg hadde sagt det om frukt. Og burde det strengt tatt ikke vært det første hun sa til meg? "Mamma, mamma.. vi har fått frukt" (litt i samme toneleie som "Indianerane kjeeeeem" for de som husker den reklamen *flire*)

På vei hjem fra balletten litt senere, så satt vi igrunnen fremdeles og funderte i bilen over hvor denne frukten kom fra. Aurora mente at jeg kanskje hadde deltatt i et lotteri.. joa, god tanke- bare at det har jeg da ikke? Så ble vi enige om at det kanskje var en meget sunn beiler som hadde gått vekk fra blomster, sjokolade, smykker og champis! Aurora fniste noe om oppdelte mangoer og økologisk sjokolade og vi fant ut at det nok var en god teori. Lotteriet kunne vi i det minste stryke av listen! Det kunne jo også være en slags "grattis med vel overstått eksamen. Litt mer frukt nå innabords, så får du en A neste gang" ;)

Og nå er jo mysteriet oppklart og som avsenderen sa, "mine matvaner" tilsier gjerne at jeg trenger litt frukt *knegg*

Nå burde jeg jo også skrevet noe om en mindre god nyhet jeg fikk idag. MEN, dette skal være et koseinnlegg og ikke noe sippeinnlegg... dessuten, jeg har endel måneder på å hjernevaske en venninne som kom med den dårlige nyheten... så jeg antar at det hele ordner seg *muahahahahaha* Fortsettelse følger.... *fnis*

Oppskrift på "hvordan gjøre det enkelt", utarbeidet over øl og vin 26.09.08

Jah, så har en da vært ute og spist og drukket sammen med Mådern. Det tar jo da selvsagt ikke lang tid før en kommer inn på det man tenker endel på for tiden. Vi mener at vi har kommet opp med en veldig enkel oppskrift på hvordan man gjør situasjonen sin mer lett. Dvs, ikke mer lett- bare rett og slett LETT! Folk har nemlig en lei tendens til å skulle være så jævlig fornuftige, forsiktige, gjennomtenkte, krisemaksimerende osv osv...

Oppskrift:

Når man ser seg rundt etter en å dele livet med (fra mitt ståsted en mann, men vilkårene kan ikke kjønnsspesifiseres, da blir det rot for dem som ønsker kvinne), så må først følgende kumulative vilkår være oppfylt (disse stilles direkte til den personen du er tiltrukket av):

1. Du er ikke gift?
2. Du har ikke samboer?
3. Du har ikke kjæreste?
4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Kan samtlige fire vilkår oppfylles går en videre til neste runde. Hvis ikke de kumulative vilkårene kan oppfylles, står objektet selv fritt til å gjøre noe med det - hvis det er ønskelig. Igjen, dette er basert på ønske! Vil en noe annet, så skal en gjøre det. Både for sin egen del og andres del. LIFE IS TO SHORT!

Neste runde består av vilkår mer satt etter hva hver enkelt ser seg nødt til å "kreve". Her er cluet at denne påfølgende regelen IKKE skal presentere en uttømmende regel. Hvis en lister opp vilkår som går ned til den minste detalj, så er nemlig hele poenget med "letthet" borte. Dette er et mycket viktig poeng!

Min regel vil se slik ut:

1. Du har ikke noe imot barn
2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når vedkommende altså har oppfylt de fire kumulative vilkårene, samt de personifiserte påfølgende vilkår (som altså skal kun bestå av vilkår preget av nødvendigheter- IKKE vilkår som "du har masse penger, du må kjenne mange brannspillere, du må ha samme mening med livet som meg selv (denne er jo uansett skummel- få av oss vet akkurat hva vi vil...), osv "), så er det klart for neste runde.

De to regelsettene over blir presentert den ønskede kavaler muntlig. Enten gjennom ren opplisting med påfølgende besvarelse eller man lurer det inn i samtalen over flere dager. Okke som, vilkårene må være besvart klart positivt (ergo: ikke "hm.. nja.. jo... kanskje ?") og da er man klar til å gå videre med saken.

Og her kommer det fascinerende! Husk tilbake til barneskolen og det berømmelige "lappesystemet". Det man da altså gjør er at man lager en lapp (evt. en sms - vi følger jo tiden. Problemet med sms er at man egentlig aldri kan vite om det kommer frem til ønsket mottaker, noe som kan igangsette litt panikk og OMSENDING.... kan ødelegge hele det "enkle" tankesett vi her prøver å presentere).

Innholdskravet til lappen er å gi en setning som i all sin enkelthet vil forundre dere alle.

"Vil du være sammen med meg?"

Det må selvsagt fremgå hvem som spør og man må lage rubrikker for svaralternativene som KUN er "JA" eller "NEI".

Vårt samtidsproblem er at folk skal veie alt opp mot hverandre i forkant av forholdet: passer vi godt nok sammen, vil det vare lenge, liker vi hverandre like mye, er inntektsevnen balansert, er klesstilen noe jeg kan leve meg, hvordan vil hverdagen bli, vil vennene våre like hverandre osv osv... Dette er momenter som kommer inn ETTER at en har tatt steget til å svare "JA". Det vil nemlig vise seg etterhvert!!! For å øke sjansen til å oppleve noe, så må en altså kaste seg ut i det UTEN å vite alle svarene på forhånd!

Fordi, i all enkelhet er vi alle på jakt etter en som elsker nettopp oss? Klart, det er sjeldent at "jeg elsker deg" foreligger fra starten av, noe slikt hadde vært urimelig å kreve. Men utgangspunktet er at vedkommende (etter å ha oppfylt øvrige kriterier) liker deg veldig godt! Når det er avgjort og vedtatt, SÅ starter en forholdet sammen og vil da dermed få SE hvordan det funker.

Det å finne en som liker en og som man liker godt tilbake, er for oss alle, en fantastisk opplevelse. Men hvorfor må vi alle gjøre dette så himla vanskelig? Det skal IKKE være vanskelig hvis en følger beskrivelsen over, hvor det overordnete grunnlaget er å tørre å SATSE med den påfølgende mulighet til å få det mycket bra!

Kort oppsummert

Innledende vilkår:

1. Du er ikke gift?
2. Du har ikke samboer?
3. Du har ikke kjæreste?
4. Du er ikke i "oppløpet" med noen?

Påfølgende personifiserte vilkår:

1. Du har ikke noe imot barn
2. Du er ikke allergisk mot hund, katt, pinnedyr eller hybelkaniner

Når muntlig del er oppfylt, går en altså over til den skriftlige biten - Det foretrekkes klart lapp jf. "lappesystemet", men regelen gir ingen begrensning med hensyn til overbringelsesmetoden. Den gir utelukkende formkrav om skriftlighet, med påfølgende svarmulighet. Om øvrige overbringelsesmåter viser forarbeid at en også kan ta i bruk sms, msn eller mail (sistnevnte fremstår som det mest pålitelige av de nevnte tre).

Behovet for denne enkelhetsregelen er klar. Folk overdramatiserer i forkant. De skal tenke igjennom hver bagatell og kanskje viktig, men irrelevante ting, og kan dermed fort ende opp med å sabotere noe som kunne vært en fantastisk opplevelse for dem begge. Slik dagens samfunn er lagt opp, så skal alt tenkes igjennom, vektes til man blir blå i trynet og være så gjennomført at det stenger for enhver mulighet til spontanitet. Dette er noe vi må bort fra!

Mulighet for opplevelse stenges når man ikke lenger ser hva som faktisk er viktig. Og det som er viktig er at hvis en er så heldig å møte en man liker veldig godt og denne liker også deg- så må ikke dette kveles med en "hvisomattedersomhelvetefrøsover" tankegang. Så enkelt er det faktisk.

ERGO: Hvis lappen blir besvart rungende positivt, er fremtiden åpen for dere begge!

EDIT: Som en viss svenske uttalte "jag vill bara ha en flicka som elsker mej!" og det er i all enkelhet det som er selve kjernen! Kutt ut alt det andre fjaset!

Forskningen har talt!

Det er i den senere tid blitt debattert hvorvidt det er sunt å ha en viss standard og system når det kommer til vasking. Ja, altså, hvor ofte en støvsuger for så å svinge vaskekosten etterpå. Eller vasking av andre flater, det være seg benker, bord, komfyrer, kjøleskap, vinduskarmer osv osv...

Denne part har heftig debattert med at det av tidligere forskning er blitt bevist at mennesker som lever opp i miljø som er helt blottet for basselusker vil (før eller senere) utvikle en eller annen form for allergi/astma.
Motparten har hevdet at det å vokse opp i det motsatte miljø, proppfull av basselusker vil fremprovosere det samme resultat.

Vel, nå har verken den ene eller den andre siden snakket noe om hva som evt. har dødelig utfall, men dette kan nå endelig bli avslørt!!!

*Virvel x 5*

Det viser seg at det vidunderlige (latmanns-)middelet "W5, Multi Purpose De-Greaser" sist lørdag (i halvmørke), på vinduskarmen og posten (noen så plutselig en viss form for gulfarge, som bare MÅTTE fjernes), har forårsaket et tragisk varsel om endelikt av vinduspostens beboere!

At middelet hadde en vidunderlig, kjapp funksjon var allerede fastslått, men at det fungerer som gift for postens beboere kom som et sjokk på undertegnete for fem minutter siden.

Her skulle undertegnede bare lene seg ut av vinduet for å skrike til den jævelen Kaisa som insisterer på å løpe ut av huset hvert femte minutt, for så å sette seg rett utenfor kjøkkenvinduet og SKRIKE som om det gjaldt livet, for å komme inn igjen.
Så ja, der var undertegnede.. hengende ut vinduet (sikkert vakkert for dem som fikk gleden av å se på dette), kjeftende for så plutselig å bli helt stille da øynene fanget bevegelsen av noe som sakte, glidende falt ned og landet på bakken...

"Hmmm", tenkte undertegnede (kjeftesmellen var stengt igjen, tankemodus må vite :P), "dette var da merkelig..." Og ble plutselig vàr at noe igjen seilte nedover med vinden....

Det er plantene til undertegnede, de mister bladene sine....
De, engang, vakre sjelfulle grønne bladene er nå blitt mørkebrune, uthevet med prikker (tenk: elveblest), og de faller av bare en blåser mildt på dem.

Skrekk og kamel! "Hva inne i helvete er dette for noe", tenkte undertegnede....

Etter å ha følt på bladene, og sett den klare konturen på det underste bladet, hvor det øverste har skygget for de drepende dråpene og etterlatt det klare grønne sporet av "skyggebladet", gikk det opp et lys!

Vidundermiddelet dreper liv!!! Ikke bare basselusker og sånne andre (u)velkomne ting, men faktisk også plantene som bor i vinduet!

Dette slår undertegnede som noe av det mest merkelige. Hadde plantene i det minste mistet livsgnisten i tillegg, så kunne det hele forstås. Men det er som om bladene blir hugget av og bare faller fra stilken, til tross for tydelige tegn på livskraft!

Skumle saker, dette vidundermiddelet...

Plantene er nå i hurten og sturten sendt avgårde til livsbejaende behandling i badekaret hvor de har blitt dusjet og snakket med. Forlatende blader har blitt fjernet raskt for å ikke drepe livsmotet til de resterende (få) blader som fremdeles henger igjen med alt de makter og kan!

Det merkelige er at giften kun har satt mest spor igjen på "kinatreet" til undertegnede, det som var det mest kraftfulle av dem alle! De andre har bare litt prikker histen og pisten, men ser ut til å kunne komme seg på bena igjen etter litt oppmerksomhet.

Vel, fortsettelse på dette dramaet følger gjerne, hvis undertegnede ikke blir liggende i dyp og bunnløs sorg over et nedslående resultat.

Men når alt dette er sagt, så slutter undertegnede IKKE å bruke vidundermiddelet. Til det er det ALTFOR vidunderlig kjapt! Man trenger ikke å vente engang før det har tatt tak i det som skal vekk og *spist* det opp ;)

Dessuten, hvor ofte er det nå egentlig at undertegnede tar i bruk sånne rengjøringsdingsebomser dah ;)

Men neste gang, så må nok undertegnede flytte slike levende ting vekk.


Note To Self : ikke sprut over hodet på tøtto eller dyrene.