lørdag 27. desember 2008

Utflukt til baroniet på Ask!

Med ballkjolene parat og en ny monokkel til baron Morten entret Aurora, Flippa, Hilde, Gaia og jeg baroniet på Ask ca. halv ett. Planen for dagen var å utsette seg for flest mulige sheltier, koselige mennesker og en dæsj med agility;) Baronessen som stigende ned for å hilse på da vår ankomst ble gjort gjeldende av de høybårne lyder, som kun en mengde sheltier kan frembringe!

Sånn, da var den intro'en i boks! Som vi har kost oss hos Holmen idag. Det var en anelse grusomt kaldt på eiendommen, men så utrolig artig og lærerikt! Flippa var med fordi det er henne jeg er mest nysgjerrig på å bli "kjent" med på banen. Sofus har jo sine begrensninger som kjent, så idag ble han holdt hjemme. Så da var det bare Aurora, Flipsen og jeg. Vet ikke helt hva jeg så for meg, men det er jo klart- min erfaring med agility er jo med Sofus. Så hva skal en si.... bortsett fra at jeg er målløs over hvor kjapp Flippa er! Det ble selvsagt moment trening; slalom, hjul, hinder (opp til tre) og tunnel. Da jeg for "gøy" skyld satte henne bak et hinder før en buet tunnel og hun tok det - så var jeg ganske høy for å være helt ærlig! La oss se nærmere på hva jeg er vant til med Sofus:

Slalom: Sofus måtte trekkes igjennom, dette var fælt, skummelt og "passer meg ikke".
Flippa gikk løs etter godbit, dette var artig, festlig og ARTIG!

Hopp: Sofus løp med langline. Medførte selvsagt mye styr (pinner i alle kanter) og hjalp jo ikke mer på enn at man som regel fikk hindret ham i å løpe bort til de andre hundene som sto i ro utenfor banen (som regel altså.....)
Flippa gikk her også løs. Kikki og Gaia var super interessante, men man kan da jobbe når det kreves? Når det var tre hinder på rad uten antydning til å bue ut mot meg, så kan jeg ikke si meg noe annet en STRÅLENDE fornøyd!

Tunnel: Jah, igjen.. rotete med Sofus og langline, men NOE måtte en jo ha å kaste seg etter når han kom fykende ut av motsatt ende og med null antydning til kontakt med fører....*hrmphf*
Flippa, ja her har jeg jo sett en antydning til at hun går inn en inngang og kommer ut den samme (ref søndagstreningen). Ved første "gjennom", så smalt jeg i med et "BRA!" når hun gikk inn- to nanosek senere kommer hun ut samme inngang. Såh, da kommenterte jeg høylytt at ros er bra, men ikke til enhver tid :P Ergo, "gjennom" etterfølges av kun min bevegelse mot motsatt ende og en gigantisk "BRA!" når utgangen er forsert. Dette behøvde vi ikke å trene på engang, så lenge jeg holdt kjeft så gikk det jo strålende *dunke meg selv i hodet*

Hjulet: Sofus... tja, tror det gikk ganske så greit som eget moment i grunnen. Han ble vel ikke engstelig av den til tross for at han fikk den over seg nærmest en gang han VIRKELIG bommet på hullet *flire* Men selvsagt i bånd... og det er knotete å trekke til seg 20 m line før en kan starte fra andre siden igjen.
Med Flippa så startet vi med at Trude sto på den andre siden. Så gikk det litt frem og tilbake (seff med go'bit) ett par ganger. Etter en pause med trening på andre ting tok jeg så hjulet med Flipsen alene (det er jo cluet, jeg må bli tryggere på hva/hvor/hvordan hun er i denne sporten) etter noen repetisjoner hvor jeg kastet gobiten igjennom gikk jeg videre til at jeg sendte henne foran meg og løp ved siden av med belønning av meg, når jeg kom dit. Er det mulig... hun er et naturtalent! Ikke sant Morten *humre* ;)

Og det er jo noe med at jeg slipper to viktige, store "problemer" med Flippa. Båndet og den irriterende "jeg stikker av fordi jeg ser et løvblad, stein, gresstrå, fugl, hund, menneske, vannpytt, busk"... saken som Sofus bedriver. Jeg kan med andre ord konsentrere meg om hunden og meg selv (det siste er det største problemet..)

Dette er så utrolig deilig, rett og slett en fantastisk følelse! Jeg er fremdeles overrasket over hvor mye hun klarte og ikke minst, hvor raskt! Joda, jeg vet at folk har sagt det til meg hele tiden- at hundehold med en gjeterhund er noe helt annet enn hva jeg er vant til. Men jeg blir overrasket uansett. Klart at jeg merker hvor forskjellig hun er eller ift Sofus - men omfanget av dette overrasker meg til stadighet!

Etter trening var det videre en høybåren bevertning! Deilig middag med en etterfølgende fantastisk dessert (ting er ikke alltid så skumle som de ser ut :P)- og ikke minst, det koselige selskapet.

Så tusen takk til Morten, Trude og Tiril for en strålende og lærerik dag på baroniet på Ask ;) Hilde, Aurora og jeg var alle meget enige om at en slik dag gjentar vi gjerne (og jeg lover på tro og ære å droppe nasking av labber ved neste besøk :P)

mandag 22. desember 2008

Trening og jul!



Faktisk, så var vi og trente igår vi *applaus*! Egentlig var det ingen tid til det- men nå er jeg lei av å ikke trene, så da stakk vi hjemmefra. Flippa fikk prøve seg på to hindere, tunnell og selvsagt var jeg mektig stolt over henne. Hun liker jo godiser hun *flire* Men klart, hun er altfor lite trent på det området enda, så hun skjønner ikke helt.
Soffen ja, han var gira så det holdt. Men der tabbet jeg meg grasalt ut. Når jeg føler at han er "med", så blir jeg så gira og ønsker å få jobbe. Så da forsvinner han. Om det er fordi han synes det er ubehagelig eller for mye aner jeg ikke. Og igrunnen, så burde det ikke være en unnskyldning for ham å stikke uansett- han begynner å bli en moden gutt liksom. MEN, summasumarum, så var det ytterst deilig å få være med "gjengen" igjen *flire*

Anyhow.... tenkte jeg skulle slenge med noen juleinspirerte (til tider kaos ) bilder. Kanskje vi lager et julekort av et eller flere av dem, kanskje ikke.. who knows!























Måtte jo leke litt innimellom.....



Hm?? Er lekepausen over???



fredag 19. desember 2008

Oh joy!

Ukeslutt er rett rundt hjørnet og med den kommer en etterlengtet helg. Det BUGNER i heimen, og da ikke i den positiv mening - mer rettet mot bugnende oppvask på kjøkkenbenken, BUGNENDE hauger på badet og ikke minst, bugnende rot i gangen. Stuen lar jeg ligge- orker ikke å gå inn på den historien *flire*

Nuvel, kanskje slekt på besøk tar repern på de haugene når de kommer i helgen? Noe fornuftig må en vel forvente når man blir tvunget til å la privatlivet sitt bli invadert eller?

Ellers skjer det fryktelig lite her. Dvs, det er jo kontinuerlig IKKE stillstand i heimen da. Man løper til og fra jobb, leverer barn, løper/lufter hunder (enkeltvis og samlet *puh*), plastrer såre barnehender, leverer barn til "underholdning" mens en selv ja- selvsagt, tusler tilbake til den ANDRE jobben... for så å krangle med barn på mobil (når hun har kommet seg hjem igjen selvsagt) fordi barnet ikke vil sove, nei- barnet vil være på internet.. as if...

Oppi det hele kverner tanker på en syk kollega, en meget syk kollega. Og jeg er mellom barken og veden. Alvorlig sykdom er så privat. Dette er noe man ikke kan "blande" seg inn i. Men er det sånn det er, eller bare sånn vi andre rundt oppfatter det som? Husker når Thor døde. De som skulle gi sine kondolanser til meg beveget seg på en knivsegg. Hva ville jeg godta å høre, hva ville få meg til å eksplodere? Jeg er jo heller ikke videre snill når jeg eksploderer- og selv vet jeg ikke helt hva som utløste hva. Nei, sykdom er skummelt for oss friske! Ingenting skremmer oss vel mer enn hvordan forholde seg til den syke og dens familie... hvorfor lærte ingen det til oss da vi gikk på skolen?

Balansegang igjen.. det er vel stikkordet mitt for tiden. Ufokusert og balansegang *flirer*
Men, sånn gå nu dagane!

Og.. iflg en Trekkspillbok så må man tenke på følgende:
"Remember that an accordion should be treated like a lover - each day, you must take the time to tell it a monstrous pack of lies."

Jah... for det hørtes jo ut som et koselig og givende forhold... hvis man vil leve i helvete kanskje :P

mandag 15. desember 2008

Ferie da eller?

Jeg kom meg i mål med oppgaven. Det betyr ikke at denne nødvendigvis står hos sensor, MEN det er iallefall noe jeg ikke er flau over å ha levert (ehem.. bortsett fra del3. Men, den var sabla morsom å skrive. Og kanskje sensor trenger en god latter?). Jeg er fryktelig fornøyd med meg selv over å ha kommet i havn med den *klapp på skuldrene*

Hele dagen har i all hovedsak blir kost vekk i sengen. Det ble en sen innlevering da det kom besøk og stive muskler fikk massasje, men hva gjør vel det når en har planlagt seg fri fra jobben dagen etter :) Kl. 14 hadde jeg en avtale med Line om å forsøke å få Flippa til å samkjøre løpetiden med hennes pelser. Så da var det avgårde på playdate på skøytebanen på Varden. Jeg lurer litt for meg selv om jeg aldri har vært på Varden om vinteren før ELLER om dette er ekstremt for i år. For det er altså en fullblomstret skøytebane. Burde kanskje ta med tøtto og skøyter og sett om det funket. Så kan man liksom få trent mens det er is også ;)

Line hadde også med seg de to parson valpene etter Skip. Makan til nydelige! Må ærlig talt si at den ene fanget hjertet mitt fullstendig (skal ikke ha hann hund, skal IKKE ha hann hund)- og Flipsen ville veldig gjerne ta ham med hjem. Jeg antar at de søte små virkelig fikk sove etter turen, for Flippa takket ja til lek kontinuerlig...... og ble sliten av det ;) Det tar på å være eksamensberørt hund nemlig... Da er det rolige dager med båndturer i flertall. Sofus måtte være hjemme. Jeg antok at min form IKKE var av den tålmodige sorten, og da vi skulle treffe tre løpske tisper og to små parsonvalper, så antok jeg at Sofus fort kunne bli litt slitsom i tillegg. Dermed er nok han dessverre ikke ute av eksamensmoduset enda, men han skal nok få sitt han også..... snart.... når isen tiner... og vi har tid til å trene... snart... (overskudd kom til meg?)

I morgen er det jo i utgangspunktet maratontirsdagen min. Men har funnet ut at imorgen dropper jeg Åsane jobben og bruker dagen til å starte på Chaos med Mådern med etterfølgende handle gaver i byen tur. Så er det jo Scanner fra kl. 17 av, men det må da bli en litt mer avslappende tirsdag enn vanlig?

Tre ting jeg gleder meg til:

  • Få juleånden over meg
  • Se hvor lenge et juletre holder i stuen med i år, med to gale hunder....
  • Deilig mat på juleaften

lørdag 13. desember 2008

Andre tanker....

Oppi alt dette eksamenstullet, så må jeg si meg utrolig glad og lettet for at Flippa tilpasser seg enormt det som "passer meg" ;) Sofus er jo så hjernevasket, at han er jo vant til at "hyyyysj, mor jobber" og finner seg en plass til å sove.

Klart, det blir litt mer armer og ben siden det er to av dem. Men etter at de har rast litt ifra seg, så er det hviletid på dem begge og jeg kan jobbe videre.

Flippa er en ball med glede og liv av de største dimensjoner (men jenta er fremdeles pitteliten seff... :P). Hun gjør de merkeligste ting, krumspring og får de rareste ideer. Men hun har gitt meg noen gode pauser iløpet av de dagene som har gått med grusomheten (les:hjemmeex). Nå er det jo fullstendig blank is i nabolaget på gitte steder. Dro med meg Flipsen på en liten nattur rundt midnatt igår. Vi tittet litt på månen, øvde litt på det å IKKE trekke meg, øvde på å ikke bry oss om folk som går forbi. Det var jo himla vanskelig det siste da. Flippa vil hilse på alt og alle nemlig. Men, det vil jeg ikke ha noe av - ikke når jeg ikke sier at det er ok. Så, da bestikkes hun med litt Frolic og leking i stedenfor ;). Dessuten, det blåste ganske så friskt i natt. Og på isen så har Flippa absolutt ingen kontroll (ler meg ihjel!). Vi kom til en bakke med is på et område. Jeg gikk klart utenfor, mens Flippa kaster seg utpå. Først, resulterte det i en skikkelig Bambi smell (les: magen nedpå med alle fire ben rett ut fra kroppen), så reiste hun seg- ristet seg og gikk dønn ned i lekestilling fordi dette blanke merkelige noe er jo tydeligvis noe hun kan leke meg *flire*

Hun sto litt i lekestilling en liten stund, men når ikke noe mer merkelig skjedde på isen reiste hun seg fra lekestillingen. Så kom det et vindkast og som faktisk dyttet henne avgårde. Flippa sto med alle fire poter rett ned i isen og seilte sidelengs *flire* Det var et vakkert syn, men i all hovedsak - sinnsykt vittig. Har aldri hatt en hund som er LITEN nok til å bli tatt av vinden jeg *flire* Og det er hun faktisk, LITEN nok :P

Dessuten, jeg tror hun kanskje har blitt hakket mer moden i tillegg. Jeg hadde en liten krise her en natt, hvor jeg ikke fant henne. Jeg så i sofaen, i "hulen" ved siden av sofaen på gulvet. Jeg lette i sengen min, på gulvet under sengen osv osv.. Ingen Flippa å oppspore. Og med min litt hektiske eksamenstid så ble jeg litt bekymret for om jeg hadde klart å glemme henne et eller annet sted eller om Soffen hadde spist henne *flire*. Men da hadde frøkna funnet ut at nå var det på tide å sove. Så hun hadde gått inn i buret og lagt seg ned hun. Og hun SOV- ikke tale om at hun skulle våkne for å gå ut og tisse...

Også er det jo noe rart i pelsen hennes- tror hun har startet prosessen med småflettene sine. Jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal la det være og hvor mye som skal "kontrolleres". Skal det for eksempel flette seg under magen hennes? Må ringe Line og høre med henne tror jeg. Men pelsen på hoftene og der har begynt å dele seg opp godt iaf.

Jeg liker Flippa jeg, elskelig, morsom, lettvint, underholdende, strålende- ja, rett og slett en ullball med attitude ;)

fredag 12. desember 2008

Fokus på tanke....(ne).....

Det slo meg her forleden, at jeg sliter utrolig med å holde fokus på en ting om gangen! Jeg vet at jeg har en tendens til å gjøre hundre ting på en gang, men tidligere har jeg også hatt den evnen til å "rydde vekk" det jeg ikke MÅ gjøre akkurat nå. Og dermed fokusert på det som var nødvendig.

Dette beror enten på at jeg har fryktelig mange ting som må gjøre akkurat nå eller at jeg ikke klarer å konsentere meg og forsøker å rømme vekk fra det jeg gjøre. Litt sånn "ikke høre, ikke se" i ren fornektelse over å måtte gjøre noe som strengt tatt ikke passer meg.

Jeg håper på at det er sistnevnte, fordi tanken på førstnevnte gjør meg sliten *flire*

Og ja, det går i hjemmeeksamen og det er jo selvsagt dens eksistens jeg ønsker å fornekte. MEN, det må sies- at jeg denne gangen har startet hele fornektelsesprosessen mye tidligere enn før. Noe som selvsagt medfører at det blir gjort mer *klappe meg selv på skulderen, ...igjen...*
Det er fryktelig slitsomt å skulle besvare en oppgave og underveis detter de merkeligste spørsmål inn i hodet mitt.... Da må jeg jo selvsagt undersøke hvilken betydning dette kunne få for oppgaven, det spørsmålet, den settingen osv osv.. Selvsagt betyr dette at jeg lærer mer, MEN jeg har ikke tid til dette og jeg tror vitterlig at sensor gir en beng i hva jeg lærer underveis, så lenge h*n ikke sovner mens h*n leser besvarelsen. Og når det strengt tatt ikke er nødvendig for besvarelsen hvorfor roter jeg meg da ut på ville veier?

Nuvel, det er iaf slått fast at oppgaven ikke skriver seg selv. Og jeg må nok bruke hvert ledige sekund til å få gjort mer tiden skal jo balanseres mellom mer enn bare meg og eh... ja, meg liksom ;) Jeg gidder ikke å sitte våken og skrivende i ren panikk natt til mandag.

Når det er sagt, så er heller ikke søvn oppskrytt!

mandag 8. desember 2008

Oh'lalaaaaaaa!

Her går det så det suser! Timene ryker forbi og jeg har vel strengt tatt bare vært oppgavefornuftig altfor få av dem. Mye fordi jeg jobber om dagene, litt fordi hundene trenger tur når jeg kommer hjem, litt fordi jeg fikk sms'er jeg gjerne ville svare på, litt fordi jeg zoomet ut i gode tanker etter å ha fått en deilig pakke på døren og litt fordi jeg har litt TUNGT for det! Har funnet ut at et punkt på årets ønskeliste er TILTAK! Eller hm, kanskje det blir litt feil- tiltak har jeg liksom.. Men hva da? FOKUS kanskje? Tja, det vil vel aldri gjøre vondt med litt ekstra fokus?

Nuvel, det er 6 dager til oppgaven skal inn. Dette fikser jeg! Må bare komme forbi skrivesperren og selv destruktiviteten. Går seg til det sikkert! Vanligvis oppdager jeg vel sperren noen få dager før innlevering (fordi en har så myyyye annet en vil gjøre istedenfor...) og denne gangen har jeg jo startet nesten ved utlevering av oppgaven! Fremgang å spore her *flire*

Julekalenderen har vært deilig usunn i det siste! En liten bamsemums her og der. Ispedd med litt lakris og annet nam. Man trenger litt sukkerlykke i livet sitt til tider!

Etter en kjapp måleøkt mot veggen i heimen har det slått meg at kanskje ikke Flippas tyggeprosjekter KUN er basert på teamwork mellom henne og Sofus.... hun kan nemlig strekke seg ganske så langt hun. Mine idylliske tanker om lille ulldotten begynner kanskje å klarne litt bort? Dvs, hun kommer jo alltid til å være lilleste ulldott... men hun er gjerne ikke fullt så liten som jeg drømmer meg bort til å tro *fnise*

Imorgen er det atter en maratondag med først Åsane jobben, så SG fra fem av... *PES* Men, det er ikke lenge igjen av desember... ikke så mange tirsdager iaf, så jeg må jo si meg fornøyd med det! Men oppgaveskriving blir det nok lite av uansett hvor fokusert jeg er imorgen. Dessuten får jeg vel gjerne ta en telefon til legen og si at jeg ikke synes at den øyesalven fungerer noe særlig.. Ser fremdeles mer ut som en grinebøtte med kul på øyet enn noe på bedringens vei... Meneh, hva vet vel jeg?

Nå tror jeg at sengen roper i det fjerne. Målet er nemlig å IKKE forsove seg imorgen.....

torsdag 4. desember 2008

Eh......jeg ser ikke, derfor er jeg??? *surmule*

...... det er rart å oppleve verden med briller. På den ene siden er det møkk og på den andre siden er det vel ikke noe særlig positivt, men det medfører de merkeligste ting *flire*

Irriterer meg grønn over ha hatt forhåpning om å være brillefri innen morgendagen.. Dagens samtale m legekontoret tilsa at jeg må se an ståa til neste uke. Dusteklumpen på øyet kom tilbake idag tidlig nemlig.. noe jeg finner meget merkverdig i og med at medisinen tar infeksjoner iløpet av en dag. Mens forstadiet til noe som kan lede til en infeksjon trenger en uke???? Hva fa** gir dere meg!

Jeg ser åpenbart tragisk ut har jeg konkludert meg frem til. I en butikk kan jeg be om litt hjelp og da styrter det frem eks antall menn som ønsker å hjelpe. Og de snakker i den mildeste tonen til meg :O
Først lurte jeg på om det var fordi jeg så helt evneveik ut med brillene på - men så konkluderte jeg med at det hovne øyelokket, det rødsprengte øyet og den manglende sminken på det samme øyet nok får dem til å tro at jeg er en tragisk, trist skikkelse som trenger støtte og hjelp.
Det positive her er jo at jeg får masse hjelp da.. OG det styrker også mitt syn på mine medmenneskers omsorg for andre! Selv om jeg ikke trenger det, så gleder det meg jo at de ønsker å gi meg det *flire*

Men, samtidig- så medfører brillene de merkeligste samtaler. Som "hvordan sminke seg med briller når en ikke ser en shit uten"? I grunnen, så driter jeg i det til hverdagen (jeg får jo så mange omsorgsfulle smil og ikke minst, gratis hjelp)- men nå skal jeg på julebord i morgen. Og selv om jeg ikke er på jakt så vil en jo ikke se ut som om en er blitt rammeskev/drita OG har hjertesorg (mtp dagens oppdagelse). Man vil jo se litt lekker og behersket ut?!!
Ok, behersket kan jeg kanskje klare i og med at noen oppfatter meg som litt streng med brillene på. MEN, det forutsetter at jeg får kladdet på noe sminke imorgen! Dette er ytterst prekært og jeg skammer meg (bittelitt) over denne nye siden av overfladiskhet som melder seg. Det er litt sånn "hvor er perlene mine?" *flire". Dessuten, spørsmålet som også melder seg er hva gjør jeg m hårsåten? Ikke kan jeg klippe ned den slitte tufsa- og med briller på, så bør jeg strengt tatt ta det vekk fra ansiktet. Og da blir det jo hestehale. Hvilken TUFS går på julebord med hestehale? Nuvel, skammen vil ingen ende ta- > det blir vel hestehale OG perler! *flire*

Såh, en annen ting - jeg ser møkke dårlig med brillene! Linsene korrigerer synet mitt over 100%. Noe som selvsagt er unødvendig, men altså- med brillene kan jeg ikke se ansiktsutrykkene til folk som sitter 1o meter borte (eller noe sånt, måleevne har jeg aldri hatt... Flippa er f.eks. 30 cm høy *flire*)!!! Og det irriterer meg! På Kippers ikveld så måtte jeg myse for å dra kjensel på mammagjengen på et bord 5 meter bortenfor meg... så HVIS noen av dere møter på meg eller ser meg på avstand. Sørg for å hoppe opp og ned, veive m armene og ROP! For ellers kan det være at jeg ikke der deg/dere... og nei, jeg er ikke overlegen - det føles mer som hjelpesentralen next. Men, det var jo passende at dagens kalendergave var en liten pakke m "Triomega" -> Fordi du trenger det ;) *dytte innpå to kapsler*

NATTA!

onsdag 3. desember 2008

Det var da voldsomt!!!

Først halsbetennelsen. Kom på torsdag og var borte på lørdag. Så var det litt hoste på mandagen og idag... da var det plutselig noe med øyet mitt! Hva gir du meg? Greit at jeg har innvilget meg litt lite søvn for tiden, men øynene mine kunne vel kroppen ha latt være? *fnise*
Jeg skal kanskje ikke klage for mye, har tross alt vært spart for alt som har med øyebetennelse og sånt å gjøre i alle år. Men jeg kan jo ikke se en møkk uten linsene, så da måtte jeg jo krype til korset og ta på brillene.

Ok, jeg skal ikke være for overfladisk- men la oss nå se på det praktiske som gjerne melder seg?

- Jeg har ALDRI kjørt bil med briller før.

Dette høres gjerne ikke så innmari bekymringsfullt ut og er vel heller ikke det. Men gud hjelpe meg så ubehagelig det er å ha en ramme rundt synet sitt HELE tiden? Den første stunden bak rattet tok jeg meg i å kveppe når jeg sjekket blindsonen. Jeg trodde jo at det var noe der, men neeeeida.. det var jo bare brilleinnfatningen. Og prøv å bli litt stressa bak rattet med briller på OG det er minusgrader? DUGG!! Ja, for det hjelper jo betraktelig på den allerede tilstedeværende hyperventileringen *flire*

Neida, det skjedde ingenting skummelt egentlig. Men det passer meg ikke å ha briller på nesetippen. Jeg som skulle begynne et nytt og bedre liv med sminke?! Kan jo ikke sminke meg uten linser liksom? Og nesen hindrer meg i å komme nært nok til speilet på badet *ler*

Og hva gjør en med all denne duggen? Man ser i det ene øyeblikket, så tråkker man inn i en forvarmet stue og VIPS- da ser en ingenting, bortsett fra tåke.... *hrmpfh* Det må da være noe en kan bruke på disse hersens brillene for å unngå slikt? Hvis ikke, så bør noen straks finne på det. Og det bør skje mens jeg er dømt til å gå med brillene... nemlig... alt for meg!

Nuvel.. fant ut at jeg skulle ta meg min første dose med øyesalve i en røykepause på SG. Smart... jeg kunne jo nesten ikke se siggen min da jeg skulle tenne den. Og nå kan jeg godt forstå at Aurora syntes det var møkk ekkelt da hun fikk medisin i sine unge hårde dager. Det er jo ganske så ekkelt å ha noe inne på øyet som kjennes ut som en smørklatt liksom. Og er man da ett til to år (som tøtto var da) så er det sikkert ubegripelig skummelt i tillegg...

Jaja... jeg får holde ut i noen dager da. Skulle visst ikke ta så lang tid. Regner med å være brillefri til fredag? *krysser alt som krysses kan* I mellomtiden håper jeg at øynene mine blir vant til brillene. For akkurat nå er det rimelig klart at de IKKE er det. Brillene korrigerer en skjevhet på hornhinnen som linsene ikke gjør. Og dette resulterer altså i at etter å ha brukt brillene hele dagen, så kjennes det ut som om hjernen ligger og smeller fra side til side (mellom tinningene altså.... AUUU). At korreksjon skulle være så vondt liksom *flire*

JEPP, jeg synes synd på meg selv. Så nå har jeg tatt en hel paracet, skylt den ned med Villa OG skal finne sengen. Og jeg håper for hundenes skyld at de lar meg gjør det uten å finne på noe tull idag. Ikke at de gjør det når jeg skal sove, men idag ville det jo vært typisk om det skulle skje liksom..

Sove godt folkens!

mandag 1. desember 2008

1. desember!!!

Og da var adventskalenderne hoppet på og åpnet ;) Aurora kastet seg over sin så fort hun våknet. Den har blitt strategisk plassert langt opp i høyden over bestefarsklokken, slik at hundene ikke får tak i den *ler*

Min inneholder noen "hull" siden jeg fikk tillatelse til å åpne noen av gavene mens kalenderlageren var på besøk *flire* Så dermed tillot jeg meg å hoppe til nr. 2 bare sånn for å markere dagen liksom. Og morgenkaffen vil dermed bestå av Cappuccino siden man "av og til trenger noe enkelt".... og den gleder jeg meg til!

Aurora har styrt noe enormt med ønskeliste de siste dagene. Og for første året noensinne, så henger den allerede klar nede :O Den er kategorisert etter hva hun har ønsket seg leeeenge, hva som er "veldig, veldig dyrt" og så er det en liten magisk seksjon hvor hun ønsker seg at Emma kommer tilbake. Jeg er jo über hormonell, given den tiden av måneden liksom, så den traff meg midt i hjertet. Planen er å scanne denne og forevige den i bloggen imorgen.

Imorgen følger en ny maraton dag. Dessverre tror jeg den blir en skikkelig en også. Var nettopp inne og sjekket jobbmailen, der var det ekstremt med mailer fra søndagen av...... lover ikke godt for å si det mildt. MEN, jeg får ta det på strak arm og komme meg igjennom det.

Nå er planen å finne sengen, ta med meg en nydelig historie jeg leste på sonen tidligere og drømme gode drømmer.

Sove godt folkens!