mandag 2. september 2013

Dobbelstevne i agility på Nordhordland, 31.08.13 - 01.09.13

I helgen var det dobbelstevne ute på Lindås (laaaangt ute på Lindås). Det var to herlige dager takket være deltakere og ikke minst dommeren Jan Egil Eide. Han sto for morsomme og spennende baner, og godt humør - mens vi deltakere hovedsaklig sto for ablegøyer og vel, godt humør;)

Lørdagen startet vi med en 4. plass i agility1s, med  en feltfeil og en vegring. Vi disket de resterende løpene; lag, hopp2s og åpen hopp. Men jeg var utrolig fornøyd med iveren til Flopsen - og ikke minst humøret hennes:)


Søndag morgen lå jeg og hørte på regnet som traff taket... og vurderte om det virkelig fristet å kjøre en time ut til stevneplassen. Men fant ut at på bakgrunn av at Flippa virket mer giret over å løpe i regn enn hun vanligvis gjør - så fikk jeg bare ta meg selv i nakken og komme meg avgårde.

Fartmessig så har vi mer å gå på - men hun gir mer enn hun vanligvis har gjort i regnvær. Og det er jo noe å være glad for bare der!

Vi smalt til med å gå et feilfritt agilityløp og siden vi var de eneste uten feil, så hanket vi til oss 1. plassen likesågodt :) Det var en knallstart for en som egentlig hadde mest lyst til å bli i sengen etter litt lite søvn. Deretter disket vi lagløpet (2 disker av 3 mulige på laget ;)), men hadde et FANTASTISK stigefelt ned!!! Vi disket også i Hopp2s - men slo til igjen med en 4. plass på åpen hopp. Disse fryktelige bc'ene er jo umulige å slå på fart ;)


Hele helgen fremstår som en skikkelig booster! Greit at Flopsen ikke elsker regn og dermed er trykket av det, men hun koste seg og satset mye bedre enn hun vanligvis gjør! Så nå er planleggingen igang for kommende stevner :)

Dobbelstevnet i Nordnæsdalen
Karmøy stevnet
Stavanger på Åsen
Dobbelstevnet på Ølen
Norwegian Open

Jeg kan ikke annet enn å smile - dette kommer til å bli sinnsykt gøy :D:D





tirsdag 9. juli 2013

For en tur, for en fabelaktig tur! Trolltunga 2013

Nå har jeg gått og tenkt på å ta denne turen siden i fjor. Joda, tidligere også - men i fjor ble ønsket etset inn i meg på en helt annen måte. Jeg MÅTTE ta denne turen. Sånn gikk no dagane....... ;-)

Ved en eller annen anledning nevnte jeg det til en venninne av meg som umiddelbart sa at den turen ville hun også være med på! Og nå i helgen som var, da satte vi avgårde.

Vi startet ved Mågelibanen som ligger i Odda. Dette er en kabelbane som de siste årene ble brukt til å frakte turistene opp til Mågelitoppen som første starte på turen til Trolltunga. Men banen ble stengt i 2012 grunnet sikkerhetshensyn så da var det bare å ta føttene til hjelp. Noen turister tok seg veien opp stigene på selve banen, men da dette verken er sikkert eller egentlig tillatt valgte vi å ta stien ved siden av. Stien opp til Mågelitoppen. Og som jeg beklaget til min venninne, makan til sutring på meg selv! Jeg liker dårlig å gå bratte stier, men jeg liker særs dårlig å gå stier som er bratte, hvor en aldri kommer over tregrensen! Det finnes ikke noe mindre motiverende enn å føle at man bare går og går uten å komme frem. Meget mulig dette er en traumatisk hang-up etter fadesen på ungdomsskolen da vi gikk 16 timer i strekk, på fullstendig ville veier i Stølsheimen.

Og det er ikke det at jeg er i form til det, formen er nok bedre enn hva jeg selv føler - men man blir svett og irritert og ja, - sutrete! *ler*

Men igjen, desto mer deilig når en endelig er på toppen, over tregrensen og ser håp på nytt område å bestige :)


Her, på Mågelitoppen - fremdeles i joggisene etter turen opp. 


Folgefonna i det fjerne


Flippa som løper i front



 Vi var utrolig heldig med været. Og takket være alt vannet vi fant rundt oss til enhver tid så gjorde det ikke noe at det var så varmt. Vi drakk mengder med vann underveis.


Omkring her trodde jeg at nå var Trolltunga nær - for dette vannet så jo veldig kjent ut. "Nær" er jo et relativt begrep for en byjente.... men det betyr uansett nærmere enn en times gangen... *kremt*



Endelig fremme! Det var selvsagt kø for å komme ut på selve Trolltunga (den sees der til venstre), så vi satt en stund og bare iaktok de som gikk utpå. Positurene gjentok seg; vinking, hopping, bena utfor kanten (grøss) og selvsagt "Flyveren".


"Flyveren" eminent iscenesatt av meg selvsagt! Litt pysete innenfor kanten, men så kjenner noen av oss "vertigosuget" mer enn andre ;)




Morsomt å se Trolltunga helt tom også! Spesielt når en har sett mengder med folk som har krælt oppå den.



Utsikt!! Loving it!


Begge veiene tok vi oss en pause ved TNT hytten som lå langs stien. På nedturen var den grei å ha for å få Flippa litt ut av solen.
Noe annet som også er morsomt på denne turen, så er det denne tilhørigheten man får med alle disse fremmende menneskene en møter. Kanskje ikke alle, men noen av oss "gikk på skift" som jeg kalte det. Vi pauset, gikk forbi, og tok hverandre igjen. Blir morsomt av sånt ;) Tyskere, engelskmenn, japanere, svensker og selvsagt nordmenn og sikkert mange mange flere nasjonaliter. Man hilser og smiler og sier noe i forbifarten og alle er bare rett og slett i strålende humør.

Helt fantastisk :)


Toppen av Mågelibanen. Vi måtte bort og titte utover. Den kjentes småskral ut under bena våres. Så var det bare til å begi seg ned stien til bunnen av Mågelibanen igjen. Nedover denne vokste beundringen min over at vi i det hele tatt hadde kommet opp! Iallefall frøken sutrete undertegnede. Den virket eviglang også nedover - det er mye som ligger i dette med at trærne er omkring deg hele tiden. Og etterhvert når du hopper nedover så kjenner man det godt i bena..... eviglang!


Men endelig nede - og fullt nedslagsfelt! Bena kjentes ut som gummi da de endelig var i vannrett vinkel og på asfalt. Det var deilig å få av seg fjellstøvlene - og tankene mine gikk til de guttene vi møtte som gikk turen i Converse sko! Om de ikke kjente det samme dagen, så vil jeg anta at de kjente det godt på søndagen :P



 Litt usikker på hva denne fossen heter, det sto ingen skilt som vi så. Men vakker var den, og med sin egen lille lokale regnbue. Så den dagen jeg har behov for å finne en regnbue, så vet jeg hvor jeg finner den :)



Jeg hadde tatt med meg en flaske Prosecco fra kjøleskapet som fikk lov til å lufte seg når vi kom tilbake til Rosendal. Faktisk første gang jeg åpner en sånn flaske! *kryss i taket!*

Deilig, deilig - og farlig farlig...
Dette var en fantastisk tur - Denne vil jeg gå flere ganger!!



Venninnen min hadde et lønnlig håp om at vi skulle ta Melderskin i Rosendal på søndagen. Men, ikke sånn det så ut på den toppen. Dessuten, spørs om bena hadde holdt etter turen dagen før.

Men hva har vi, om enn ikke drømmer :)


mandag 24. juni 2013

Vårstevnet 22.- 23. juni 2013

Ja, da har stevnehelgen kommet og gått! Lørdagen var litt hektisk da jeg for første gang både stilte og første resultatene. Det var meldt bekymringsfullt vær - men vi endte opp med et fantastisk stevnevær som virkelig passet oss midt i blinken! Merkelig nok var konkurransenervene virkelig kommet tilbake - noe jeg ikke helt liker å kjenne på. Men når de første er der, så får jeg se om jeg kan få kanalisert dem til noe brukende.....



Første løpet ut på lørdag var debuten vår i hopp 2 stor og den gikk over all forventning! Feilfritt og fjerdeplass. Men det beste var at Flippa var skikkelig med!



Andre løpet ut ville jeg en stund ikke engang snakke om. Følelsen av total melt down mellom Flippa og meg var overveldende. Men det ser ikke fullt så ille ut på opptaket. Uansett rotet vi oss til en disk. Noe skjer etter andre hinder, og derifra ble det bare knot. Merkelige greier. Det jeg VET er at jeg på starten ga Flippa fri kommandoen akkurat der jeg hadde tenkt - MEN, med en følelse av at jeg slapp henne når hun ikke var fokusert og mer i frykt for å miste henne til noe annet. Dermed vet jeg uansett at jeg må slutte å starte henne før jeg føler at vi begge vet at nå skal vi jobbe!


På søndagen (BAK sitt stevne) startet de også med hopp. Og igjen smalt vi til med et kjempegodt løp! Grunnet en gedigen førerfeil på 3. siste hinder fikk vi en vegring, jeg aner ikke helt hvordan jeg fikk det til for å være helt ærlig. MEN igjen, Flippa er giret og fullstendig med - så who cares :D





Så var det agility 1S løpet - jeg aner ikke helt hvorfor vi er mindre på nett i disse løpene. Men det er vi i allefall. Flippa tar en kjempe fin vippe, men så tuller jeg det til på slalomen - og Flippa zoomer fullstendig ut og endte opp med å få en vegring. Så følger det berømmelige "hva er felt" problematikken tilslutt. Men i motsetning til igår så var Flippa litt mer på samarbeidet med meg - mulig jeg var mindre nervøs eller mindre guffen i banen. Eller kanskje hun har fått noe for seg? Uansett, løpet føltes bedre enn gårsdagens AG1S - så følelsen er mye bedre :)

Og jeg håper å kjenne mer på denne følelsen av at det flyter, som Simon pirker på - det er en god følelse man definitivt vil ha mer av!  Neste helg er det dobbelstevne på Stord - kanskje muligheten byr seg der?

*krysser fingre og tær!*

..mot slutten av dagen åpnet slusene seg......


onsdag 20. mars 2013

Rastløst fokus....



..... spørsmål, tanker og frustrasjon rullet sammen til en ball grunnet en meget dårlig av-knapp (NB: må sendes på service A.S.A.P.).

Føler meg som en profesjonell prokrastinerer!

Godt å vite at en finner ut av ting etterhvert, selv for rastløse sjeler som meg
                                                            
                                                              - om enn ikke i dag :)





Og hvis DU sitter på gjerdet, så kan du like gjerne hoppe ned - og rydde opp!

søndag 17. mars 2013

Skikkelig nedadgående søndagsspiral.......


"I never thought that I could be so bold,
To even say these thoughts aloud
But if, let's say, it won't work out
- You know where I can be found......"



fredag 8. mars 2013

Gratulerer med dagen!

8. mars og kvinnedagen!

Jeg har ikke det største forholdet til dagen må jeg innrømme, i den forstand at jeg har gått i tog eller tenkt ut paroler. Men det er selvsagt en dag det ofte blir litt blest omkring - enten fordi det er ok med litt fokus på historien og gratulasjoner til alle verdens kvinner(FB renner over... ). Men mest fordi en eller annen stakkars har vært litt uheldig med en uttalelse - som blir sendt avgårde ut i det store medieverdensrommet vårt.

I år var det Inga Marte Thorkildsen som tråkket over, fiffig "gjenfortalt" av VG. Ikke at jeg skal påberope meg å være synsk eller så fryktelig smart - men det aner meg at jeg nok skjønner veldig godt hva Thorkildsen mener og etter min mening betyr ikke det at hun står for den "gammelfeministiske" holdningen som Rohde påpeker. Slik jeg ser det poengterer hun at uansett hvor mye balanse man etterstreber, så er det noen områder som vanskelig lar seg balansere  nettopp fordi det ikke lar seg gjøre. Klart det er verdifullt å gå hjemme med barna, men til tross for dette vil man gå glipp av endel goder som kun oppstår i forbindelse med jobblivet. Makt og status som man soler seg i på en helt annen måte enn når man går hjemme og sanker de familiæreerfaringene og godene. Det er et resultat av den retningen samfunnet har tatt og hva som tillegges mest verdi.

Thorkildsen kunne nok ha tydeliggjort nyansene med mer hell og kanskje unngått å få etter seg en hærskare av sinte kvinner som nå ser rødt. Og dersom VG hadde innhentet en en uttalelse fra Thorkildsen før de sendte storyen så hadde det dyttet VG ett hakk opp på seriøsitetsskalaen? 

Og sånn går nu dagane....... Jeg forsøker å være fornøyd i øyeblikket - være stolt av de valgene jeg har tatt, koser meg med solstråler og venner i en hektisk hverdag. Og ikke minst, forsøker å tenke over hvor bra vi faktisk har det for å unngå å sutre som Hilde Sandvik så flott skriver om i Preik - BT









Jeg er stolt av å være kvinne, og i det siste har jeg vært helt klar over hva jeg vil ha - men lider under andres forvirring. Til tross for det, så vil jeg ha det NÅ :)


Gratulerer med dagen!









onsdag 6. mars 2013

Tikkende bombe...

Tidvis havner en i situasjoner hvor direkte tale ikke er på sin plass. Og et ønske om umiddelbar telepati melder seg for å omgå begrensningen. Joda, det kan kanskje sies at jeg er urimelig til tider - men som oftest uten at du vet at jeg er det. Jeg krever mye, men uten å gi beskjed. Og når ingenting skjer - så brenner jeg opp av frustrasjon og rastløshet! 

Hvis du bare kunne ta hintet! 




"Big Bada Boooom!"

torsdag 14. februar 2013

"Det får briste eller bære, sa myggen og pisset i havet."

Man skulle tro at jo mer vi lærer om verden og de rundt oss, dess mer flinke blir vi til å filtrere folk og deres intensjoner. Jeg føler derimot at alt har blitt mer innfløkt og vanskelig dess mer jeg kan og vet. I tillegg til at alt blir mer vanskelig blir det også mer skumlere - skumlere å vokse opp, skumlere å stå på barrikadene for ens overbevisning, skumlere å stole på at noen vil deg vel, skumlere å bli forelsket... Den som bare hadde vært fjorten år igjen!

Da jeg var liten gledet jeg meg til å bli voksen og klok. Jeg gledet meg til å vite hva jeg skulle gjøre i enhver vanskelig situasjon. Hvordan gripe inn når noen var slemme, hvordan rekke ut hånden når noen hadde det vanskelig - alltid å være den som visste hva en skulle gjøre til enhver tid.

Nå når jeg er voksen så er jeg ikke "der" enda - d.v.s. jeg kan presentere adskillige løsninger på et problem både på privaten og i jobb, jeg vet hvilke telefoner jeg skal ta når noen er slemme uansett alder, jeg har alltid en ledig armkrok til noen som har det vanskelig - og vet mye om hva en skal gjøre til de fleste tidene.  Men dette er bare når det gjelder andre - på mine egne vegne er jeg fullstendig blind med åpenbart null selvinnsikt!

Uansett, det man blir fortalt om å alltid hjelpe seg selv før man hjelper andre er det mye rett i.
For hvis ikke - så er det lite igjen man kan hjelpe andre med. Og sånn går no dagane... 

(tittel er visstnok et svenskt ordtak - fantastisk!)