Helgen....

...har bestått av to dagers bursdagsfeiring av datterbarnets 13 års dag. Men samtidig, har vi hatt Ellen og Pop på besøk (kullsøster til Flippa) OG deltatt på et fabelaktig handlingkurs i agility med Line og Dorte som instruktører.

Akkurat nå er jeg utrolig sliten og vil hoppe til sengs. Men fikk lyst til å klistre ut ett bilde som Line har lagt ut i albumet sitt. Så får jeg se om jeg plukker ut flere av bildene folk har tatt i løpet av helgen når jeg har fått sovet litt :)

Bursdagsfeiring 13. april

Jeg sa i forkant til datterbarnet at ulempen med å ha andre dag i ny jobb på selveste bursdagen var at ingen kom til å "huske" at jeg hadde bursdag- og enda verre, ikke kunne jeg bli sur for det heller!!! *ler* Men enden på visen ble mange klemmer og gratulasjoner utover dagen. Og "velkommen til oss" blomsten fungerte fint som dekke for en ørliten bursdagsgave :D

Senere ble det spising på T.G.I Fridays og en tur innom teateret for å se Peder Påske.

Hjemme igjen på kvelden fikk jeg kake OG pakkesanger fra R og datterbarnet! Makan til stell for en oppmerksomhetshungrig tulling som meg selv ;)

Men ja, det ble en utrolig hyggelig feiring fra morran til kvelds! Alt i alt var det en utrolig fin dag! 

Gjentas gjerne, men da med en nakkemassasje i tillegg!!

Oppsummering fra begynnelsen av mai....

.... støvsuget en pyrre. Det var sinnsvakt morsomt, egentlig fordi Flippa gikk ifra "åh helvete, jeg piiiiisser på meg" til "hey! Dette var artig". Men det er ikke gjentatt enda, så det spørs om hun husker sin første eller siste reaksjon. Men fy fader, morsomt var det. Og ja, det er sånne ideer jeg får når jeg egentlig skal skrive hjemmeeksamen (OG Flippa ruller seg i løvet som jeg hadde rakt sammen). Nå er altså hjemmeeksamen levert (sist mandag) og jeg lever vel såvidt enda.

Ellers har jeg fått dilla på å gå rundt store lungegårdsvann! Tar hele runden øff kørs, men starter alltid fra møllendalsveien- kjipest biten av turen så da er det bare om å gjøre å få den unna. Det har imidlertid vist seg å være god trening for Flipsen da. Hun freaker en smule ut av bilene men spesielt motorsykler og mopeder på det strekket uten fortau. Hun får helt sånn "åh, nå detter jeg sammen og ser helt død ut", dvs hun kommer bare til nivå "detter sammen".. fordi før hun "døøør" får hun kjapt beskjed om å skjerpe seg.

Ved forrige runde rundt alene ble det ekstra mye fordi forbi bilverkstedet sto de utenfor med sånn trykkluftassisterende "jeg fjerner mutrer av bil for å skifte dekk" (ja, slå meg- jeg aner ikke hva det heter). Så dermed var det litt for mye for hufsen. Men når vi er forbi så er vi jo forbi og da er det jo plutselig litt interessant og hun vurderer å gå tilbake(tullefrøken!)På disse turene har det slått meg hvor mange som på død og liv MÅ snakke med meg. Har det ikke slått folk at selv om man tusler rundt alene så har man ikke det behovet? Og selv om jeg har en hund, så betyr da ikke det at din hund MÅ slippes bort til min? Hver gang Flipsen tenker at "næsj, den der saken vil jeg ikke hilse på" og går stor bue av seg selv så flirer jeg godt over disse dustene som slipper ut båndet MAX for å la sin hund sosialisere midden på sine hunder. Fullstendig unødvendig etter min mening. Dessuten, jeg vandrer ikke rundt uten mål og mening heller. Jeg skal rundt og helst med forbedret tid hver gang *flire* Det er vel skrittet før jeg begynner med å jogge eller noe *titte over skuldrene og håper at ingen gjentar det jeg nettopp sa NOEN gang ;)*

Når det gjelder tiden, så måtte jeg bite meg i leppene for ikke å skrike ut når jeg tok med Aurora og en venninne av henne... Det tok en hel halvtime ekstra............ Jeg merket at jeg skyet mer og mer over etterhvert som deres barnslige sinn tok over og nesten enhver blomst måtte undersøkes. Men ja, jeg må vel skjerpe meg en smule. Det blir for mye forlangt å kreve at de skal småjogge bortover for å holde tritt med meg. Selv om jeg må innrømme at jeg til tider glemte dem fullstendig og ble revet tilbake til virkeligheten ved "Vaaaaalaaaa, *pust, pes* Vaaaala!!", hehe.. Nuvel, de har jo godt av det de også ;)

Så har tøtto feiret dagen sin som var 7. mai sammen med en i klassen. Det er en fryktelig grei ordning og som regel ekstremt koselig. Det ble grilling under presenning og kakespising i friluft. Med tilhørende "hesteriding" (les: geleidet rundt på hest av andre). Til og meg jeg beveget meg opp på hesteryggen. Der har jeg vel ikke vært siden rideleiren på Stord. Hvor ondskapsfulle Charlie gikk over i gallopp OG bet bena mine ut av stigbøylene. Dritthesten. Men ja, artig var det- selv om jeg virkelig ikke, noensinne har "ridd" barbak før. Kunne tenkt meg å starte med det igjen, selv om jeg sliter litt med å se nytteverdien i det i hverdagen :P Men hey, kanskje nettopp derfor?

Verdens verste "åh, nå tar vi og filmer Vala og skriker en masse samtidig" film burde ha blitt satt inn her, men det skjer ikke siden youtube roter når jeg forsøker å laste opp *gitt opp*

Siste påskedagen.....

..... og det kjennes igrunnen ikke som om en har hatt ferie i det hele tatt *sukk*

Nuvel, dagen var dedikert til uof på Varden. Jeg kom selvsagt sent avgårde men det var min lille bursdagsgave til meg selv ;) Dagen idag har vært fylt med strålende sol, blide mennesker og vakre hunder! Iallefall var det slik jeg så det fra "min" plass i sekretariatet. Det var meget godt oppmøte også som jo alltid er like kjekt :)

Dagens fantastiske vær har jeg selvsagt gitt meg selv æren for, bare sånn at det er sagt! Og vel hjemme var det full rulle med middag hos R med tilhørende dessert (i flertall *ugg*) og pakkesanger ;) Og nei, man blir aldri så voksen at man aldri ønsker seg MER MER MEEEEEEER!

Når det er sagt, så har det vært en strålende påske. Besøk fra Stavanger med lammelår og tilhørende godt selskap. Tivolitur med tøtto og hennes venninne og en dæsj med kafeebesøk sånn behørig plassert innimellom. Koselig bypåske!

Idag ville Sofus skatten ha fyllt 4 år!

...og vemodet har igrunnen vedvart siden midnatt på siste kveldstur med Flippa. Det tok faktisk til å "snø" og det fikk meg tilbake til de stille natteturene jeg hadde med gutten, når snøen var som verst. Jeg tror jeg vil våge meg til å si at dette var de fineste turene bare jeg og ham hadde sammen. Det er jo noe eget ved denne stillheten som oppstår når snøen daler ned. Nå var det absolutt ikke slike tilstander inatt, men det startet tankerekken og savnet hos meg.

Sofus er dypt savnet og fremdeles er det ikke mer enn en "hvordan går det med deg" som får halsen til å snøre seg sammen og tårene til å søke ut. Men jeg vet også at avgjørelsen var korrekt. Det er vanskelig å si noe mer enn hva jeg sa ved forrige innlegg om go'gutten min.

Flippa gjør sitt ytterste for å minnes Sofus. Senest idag tok hun opp en av hans hobbier som da går ut på å dra en god dæsj kattebæsj oppi nærmeste seng (min) og leke litt med den der... søteste *en smule ironisk tone*







Disse bildene har nettopp åpenbart seg på mobilen til Aurora. Så da benytter jeg muligheten til å vise noen nye bilder av Soffen fra mai 08, enn å bruke dem som allerede de fleste kjenner til.

Tusen takk for alle mailer, meldinger og telefonsamtaler jeg har fått fra dere! Omtanken mange har utvist har varmet vanvittig godt - og jeg gleder meg til å samle inn klemmer og samtaler som jeg enda har til gode ;)