Masteroppgave og andre skriblerier!

Nå kan jeg selvsagt lyve og si at oppgaven flyter ut av hodet mitt og ned på papiret. Sannheten er selvsagt ikke så perfekt, men det fullstendig motsatte ;) Jeg tenkte å være i forkant av skrive"sperren" og meldte meg på et stressmestringskurs. Det skal gå over 8 uker og underveis har vi som deltar, sagt oss villige til å gjøre øvelser hver dag. Opptil en time dagen......
Det ville være nok en løgn dersom jeg lot som om all denne "stopp opp og nyt synet av verden" med tilhørende øvelser hver dag ikke stresset meg ;) Men gjett om jeg har godt av det!
Men ja, oppgaven svirrer i bakhodet mitt konstant og sånn sett, kan det være en fordel med stressmestringskurset - de balanserer hverandre:D

Men så har ikke masteroppgaven den eneste prioriteten heller. Jeg vurderer å sjekke om det finnes kurs i flørting - for jeg mestrer visst det dårlig! Noe som er rimelig frustrerende når jeg synes jeg har gjort en innsats bare for å få "tommelen ned" av mine medsammensvorne. Nuvel, øvelse gjør mester og følelsen i mellomtiden er jo bare deilig ;)

I morgen setter jeg meg på flyet i retning Stavanger for å delta på et jubileum jeg faktisk hadde tenkt å droppe. Gamleskolen (1. og 2. klasse på barneskolen) min har 30 års jubileum imorgen - og jeg er fryktelig spent på hvordan det hele blir. Kommer det noen jeg faktisk husker igjen? Selvsagt Aslak sin fortjeneste at jeg allikevel har kastet meg rundt - så fest skal det bli okke som!

Så håper jeg at jeg ikke faller ut i nye 11 dager før det skjer en oppdatering.

Høststormer og andre festligheter!

Det har vært en pinlig lang pause her inne. Men det er jo hovedsaklig for meg selv jeg skriver, dermed har jeg jo ingen å ta hensyn til!

Livet består for tiden av:

- dager som er rimelig regulert ift måltider og målinger av tøttos blodsukker
- sunnere kosthold. (I know! Det er mulig selv for en usunn døgendikt som meg selv)
- snikspising av usunne ting (Jeg blir jo ikke omvendt 100% liksom :P)
- Frustrasjon over Lånekassens tankegang
- Fortvilet jobbsøking (jobbene skal jo passe inn ift studiedagene)
- Lite hundetrening i sosialt lag
- Mye tulletrening i ensomt lag
- Brødbaking
- Karbohydrat lesing.......


Rart hvordan ting plutselig kan endre seg over en natt, jeg har enda ikke helt kommet over sjokket som oppsto 20. august. Men det er ikke så "skummelt" lengre. Aurora er blitt mer aktiv, mer rødkinnet, mer lubben og virkelig mer til stede etter hun fikk insulin :)
Hverdagene blir mer strukturert pga det hele, men det funker ganske fint. Det eneste jeg nå igrunnen ser frem til er å slippe skuldrene litt mer - og kunne være trygg på at hun har det bra selv om jeg ikke går sirkler rundt henne. Enn så lenge har det vært litt armer og ben nå i høstferien. Jeg kan jo ikke la henne være mutters alene på dagtid når det ble jobbmuligheter. Så her har venner og familie blitt godt brukt ;) Men, når jeg finner roen og tøtto selv er klar, så går jo også dette tilbake til "normalt".
Alt går vel tilbake til normalt, sikkert vekten min også - man må jo over 50 tallet i det minste.... iallefall i disse svinetider hvor en bør ha mye å gå på.

ÅH! Jeg har jo gått Stoltzen også!! Dvs, om man kan kalle det "gått Stoltzen". Jeg slang meg på turen når Aurora sin skole tok den. Og seriøst, de ungene jeg gikk med med brukte 45 minutter OG de var slitne???!!! Litt pinlig for 11 åringer at en som er dobbelt så gammel som dem OG røyker ikke har et snev av andpustenhet engang.

Flippa var selvsagt med, hun unngikk trappene og tok bakken rundt dem der det var mulig. Men det er nok en god ide ellers kunne kanskje belastningen blitt for stor for henne? Ikke antydning til noe stølhet hos henne dagen etter ihvertfall. Ikke noe særlig hos meg heller, litt i lysken og bakenden. Men skremmende lite når jeg vet hvor udugelig lat jeg har vært den siste tiden (les: årene).

Sikkert mulig at jeg tar Stoltzen en gang til, da alene for å ta det i mitt tempo. Tålmodigheten min led da jeg gikk med skolebarna. Men løpe opp, det tror jeg ALDRI at jeg finner på *ler*

Det som står på planen fremover er å få tak i jobb, fikse skole, fikse trening, få tak i kjøleskap med størst mulig frys (må jo ha et sted å gjøre av alle disse hersens sunne brødene jeg forsøker å lage) og ikke minst, fikse armkrok!

MEN, undere over alle undere- jeg skal på byyyyyyyyyn! Første "frihelg" på flere måneder. Og en venninne fyller år i morgen. Da blir det vel biiiitteliiiiitt festing ;) På en sunn måte, selvsagt ;) *dirrer av forventning*

EDIT: Jeg glemte jo helt å fortelle at Flipsen og jeg har fått vår "egen" hage. Jeg har inngjerdet en del av uteområdet. Så da har jeg tak over hodet til når jeg skal trekke litt frisk luft (bah!) samt at Flipse kan boltre seg uten at jeg trenger å være bekymret for naboens katter og dens like!

Utferdselstrang!

Det er en skummel trang. Man får et intenst behov etter å søke seg inn til byens drikkekilder. Dersom noens venner får en festlig ide om at en slik trang kan stilles uten at en behøver å betale betyr det fort at noen blir rimelig på en snurr! Så ja, lørdagskvelden gikk til feiring av en søt herremanns 23 årsdag på et så fantastisk sted som Kalfaret Brygghus. Mådern ga meg også en omvisning inn bak fasaden som medførte en enorm syngetrang pga fantastisk akustikk i "katakombene" (som jeg har døpt det). Eller, det var vel kanskje en god blanding av masse drikke OG fantastisk akustikk (i våre ører..... kanskje ikke for alle :P).

Og situasjonene tatt i betraktning som oppsto iløpet av lørdagskvelden, som også var grunnet fantastisk overmot, ufattelig dårlig humor, opprydningsbehov OG eventyrlyst - så oppsto det en noe forsinket fyllaangst da jeg idag tok mot til meg og leste igjennom innkommende og utgående sms'er fra natten til søndag. Ja, altså - hm.... alt en finner på er jo en så fryktelig god ide når en har eks antall i promille der og da og det plutselig finnes absolutt ingen grenser for hva en kan finne på å fortelle om *smile englesøtt*

Så dette innlegget er ment som skrekk og advarsel for dere andre som IKKE pleier drikkekilder regelmessig. For slike langvarige avbrudd medfører som oftest noe som kan tendere til pinlige episoder i ettertid - dersom en ikke tar tyren ved hornene eller ikke er så altfor selvhøytidelig, som meg selv ;)

Den gode nyheten er at til tross for eks antall i promille var fremdeles det åletrange blendahvite antrekket mitt fremdeles blendablendende der jeg trasket meg hjemover etter nachspiel evenementet, selv om jeg også klarte å havne på feil nachspiel :P

Alt i alt en vellykket kveld for meg og mitt selskap da vi hadde det ustyrtelig morsomt. MEN, utfallet kunne ha blitt det totalt motsatte dersom bare en av hendelsene hadde avviket *flire*

Fordi livet skjer jo mens en klatrer, ikke når en har besteget toppen ;)

ain't about how fast I get there
ain't about what's waitin' on the other side
it's a climb

(og for de av dere som er uinvidde på denne, så er det altså sitat fra Miley Cyrus ;))

Snømonster tid!

Det snør og det snør og det snøøør! D.v.s. så ille er det jo ikke, men det føles virkelig ikke som om jeg bor i Bergen for tiden. Må innrømme at jeg digger forholdene så fremt det faktisk er minusgrader. Da slipper jeg å krangle alt for lenge med bilen om morgenen (dørene vil simpelthen ikke alltid opp...) eller måtte skrape både utsiden og innsiden av bilen. Det første er faktisk verst, man blir jo så sinnsykt våt og kald mens man står der og "diskuterer" med billåsen ;)

En annen ting som er litt ugg med plussgradene er at Flippa blir omgjort til et snømonster. Det har vært små tendenser tidligere og dusjen er blitt hyppig brukt til "tining". Men gårsdagens tur på Bondemarken med Line og hundene, ja - det er desidert det verste jeg har sett Flippa bale med. Hun dannet seg de fiiineste, mest runde snøballene på alle labbene samt bak mellom bena. Det ble mindre lett for frøkna å bevege seg til slutt og på et punkt måtte jeg "redde" henne, få henne ut av den dype snøen og bære henne bort til den mer nedtråkkete for å befri henne for noen av snøballene. Underveis i dette må jeg ærlig talt innrømme at latteren satt løst, selv om jeg selvsagt syntes en smule synd på hunden som sikkert bar endel mer kilo enn hva hun startet med :) En annen ting som jeg må innrømme en viss fascinasjon for er at disse snøkulene faktisk er kulerunde :O Interesting.....

Nuvel, dagene har gått med lesing til eksamen og jobbing innimellom. Det er denne siste uken altså. Ukene før har vært dedikert til altfor mye jobbing. Men, det er tydeligvis en fantastisk jobb jeg har fått med- fantastisk nok til at det blir en langhelg i Tallin med den faktisk!! Gleder meg stort, noe enormt faktisk. Passet er sporet opp og utløpsdato'en sjekket. Flippa skal kanskje være med Line. Og tøtto og Sofus med Ragnhild. ELLER kanskje alt blir snudd på hodet? Uansett, gleder meg gjør jeg :)

Siden sist har det også vært feiret 70 årsdag her i huset! R holdt festen med stor "F". 18 gjester, mat og god drikke (eller god mat og masse drikke?). Hundene ble bestukket med hver sin griselabb og syntes vi godt kunne festet enda mer. Men siden jeg fant sengen ved syvtiden neste morgen, synes jeg det holdt mer enn nok - for meg iaf!

Tøtto havnet på overnattingsbesøk plutselig idag og jeg fikk kvelden fri. Ett øyeblikk lekte jeg med tanken om å sende en sms til noen. Margun, Haugland eller AK kanskje. MEN, så slo det meg at jeg har jo lovet meg bort på lydighet sin utstilling/lp konk imorgen i Flaktveithallen. Såh, nei- tror ikke jeg skal ut på byen ikveld når jeg forventer å bli vekket av Tone kl. 07 imorgen. Akkurat nå kunne jeg slått meg selv godt i hodet for å ha lovet det, men jeg sparer jo tross alt penger på å ikke gå på byen idag også. Så igrunnen, er allting godt!

Det var vel en delvis oppsummering av det som har skjedd. Iallefall de tingene en kan skrive om i bloggen *flire*. Nå tror jeg at jeg skal surfe litt på nettet. Finne badekaret om litt og ta med en bok på sengekanten.

En bitteliten "intro" til Hemsedal uken som var.....

*kremt* Dette er pinlig, men jeg har altså bare klart å ta bilder fra en eneste "telttur", nemlig mandagen. Kameraet ble ikke tatt ut når vi trente, hadde underholdning på kveldene eller andre "teltturer"... Såh... årets beretning vil kun inneholde de få bilder jeg legger ved. Andre bilder blir kommer jeg til å "låne" fra Silje og Denise og kanskje Hundeferie i Hemsedal sidene... Vi får se, vi får se!

Så får resten av "intro'en" komme skriftlig, så mye jeg makter å huske av hendelsesforløpet that is ;)

Aurora og jeg startet hjemmefra søndag, i halv ti tiden og møtte opp med Monica og Kihm. Jeg var selvsagt forsinket, noe som delvis skyldtes det kaos som gjerne kan oppstå når en har to hunder man skal unngå å snuble i- og delvis pga min fantastiske søster som kom løpende for å si "hadet"!. Nå var sistnevnte faktisk en "god" ting, fordi mens jeg snakket med henne dukket det flere ting oppi hodet mitt, som jeg hadde glemt å pakke med meg.
Nytt av året var Pinnedyrenes første ferietur.. Ja, det er helt riktig. Jeg har gått så inn i hampen seriøst inn i dette med sosialisering, at jeg har videreført det til å gjelde pinnedyr også. Disse er meget enkle å sosialisere, man snubler ikke i entusiastiske pinnedyr når en pakker, men man kan gjerne snuble mens man bærer dem til bilen. Nok om det. De fikk sin plass på gulvet bak førersetet da sikkerhetsforanstaltninger for pinnedyr enda ikke er blitt poppis! Men, der sto de da trygt mellom andre pakkenelliker! Bilde av pinnedyrenes utflukt er selvsagt ikke tatt, men de fikk iaf en skikkelig heisatur over fjellet.

Anyhow! Etter langt om lenge, så kom vi frem til Hemsedal. Vi ble møtt av blide fjes i teltet som hadde hentet ned nøklene fra resepsjonen. Vi skulle selvsagt bo i nr. 206 som i fjor (kuleste plasseringen ever!!). Den koseligste overraskelsen for meg var å møte Heidi der! Hun gikk jeg sammen med på barne og ungdomsskolen og hun skulle ta samme kurs som meg! Det var utrolig hyggelig å se henne igjen.

Så var det bare å pakke inn, noe som gikk fryktelig raskt! Kaste seg i bilen og komme seg ned på Hemsedal Cafe siden Experten ikke var åpen iår. Der nøt vi en deilig middag før det var tilbake til hytten, lufte hunder og komme seg opp på infomøtet som iår var flyttet til Oxen.

Oppmøtet var litt mindre enn tidligere år, men gjengen så veldig så koselig ut! Kerstin, som skulle være vår klikkerinstruktør fikk presentert seg på lik linje som resten av oss (selv om Anita selvsagt laget scene fordi jeg visstnok hadde hoppet over henne... )*ler* Anita koste seg halvt ihjel og jeg ble rød som en tomat, før jeg fikk fortsette med presentasjonen av meg selv.

Så var det ned på infomøte med instruktør. Nå har jeg aldri møtt Kerstin før, men jeg ble litt bekymret for henne med tanke på at av kursets deltakere så var det iaf tre stykker som ikke er så fryktelig flinke til å holde kjeft (Denise, Silje og eh.. hmm.. vel, ja.. meg selv :P). Øvrige deltakere var Rune, Wenche, Maria og Heidi. Iløpet av kurset dukket det faktisk opp tre "personer" til, nemlig Jenny (den fabelaktige instruktøren som bare Silje hadde hørt om), Dennis og Grethe. Men, fjasingen ble minimal fra oss uromomenter- så jeg tenkte at kanskje vi hadde blitt fornuftige og seriøse, og lot tanken gli vekk med det.

Teltet ble inntatt samme kveld selvsagt. Og ikke at jeg egentlig kan huske det, så vil jeg anta at kvelden ble tatt tidligere enn de påfølgende kveldene!

Første kursdag med klikkertrening opprant! Joda, Rise and SHINE for pokker! Vi begynte kl. ni med teori noe som var overkommelig til tross for at jeg ikke er noe A menneske. På teorien gikk vi igjennom ganske mange momenter. Endel har jeg jo hørt om før (har jo lest den store klikkerbibelen må vite), endel har jeg kanskje lest om- men glemt igjen.

Punkter vi gikk igjennom var blant annet:

Metode : reaksjon

1: Positiv forsterkning - Glede
2: Negativ straff - Skuffelse/frustrasjon
3: Negativ forsterkning - Lettelse
4: Positiv straff - Redsel/aggresjon

Så ble det også nevnt de fire observerbare punktene. Disse var jeg visst veldig flink til å ta i bruk allerede første kursdag, men jeg kan ærlig talt bare huske betengelsen på to av dem hvis jeg blir spurt face to face. Punktene er okke som:

* Timing
* Kriterier
* Forsterkningsfrekvens
* Forsterkningskvalitet

Alle fire er på en måte selvsagte hvis en ønsker å trene/rettlede et individ. Men det er sjeldent jeg har forsøkt å tenke på dem så "systematisk" som jeg måtte gjøre under klikkertreningen. Dette betyr jo ikke at en ikke burde tenke systematisk ift fex ag treningen. Men jeg har bare ikke gjort det (note to self :P).

Så gikk vi ut for å trene. Vi var de heldige vinnerene av å få trene utenfor teltet (noe som passet meg midt i blinken!), hvor "fokus" var første øvelse. Denne var jo relativt grei. Sofus kom til det punktet hvor jeg kunne telle til 3 sek, mens Flippa kom til "bare" to sek. Dette hadde mer med min fordeling av hundene, ikke deres evner. Men når det er sagt, SKAM meg for å ha nedvurdert Sofus sitt ønske om å jobbe med meg! Han var fryktelig klar og forsøkte iherdig å finne ut hva i helvete min passive, militante arbeidsstilling betydde :P

Sofus er jo en såkalt "crossover" hund og må sies å ha slitt mer enn hva Flippa gjorde. Neste øvelse var musematte, og der Flippa endte opp med å ha begge potene på så har Sofus stoppet litt opp med å forsøke alt annet enn å tråkke på jævelskapen. Men, vi skal vel få det til- det er jo bare å finne et enda enklere kriterie for ham. Vet bare ikke hvor mye enklere jeg kan gjøre det, uten å smøre musematten inn med leverpostei :P

Og for de som lurte (eller som syntes sistnevnte var en god ide), så er nemlig leverpostei ideen min FY-FY! Og det kan jeg jo godt se grunnen til. Hvis jeg som fører hjelper hundene til å "ta" poenget, så vil man igrunnen slite med å få en hund som arbeider selvstendig ved å tilby adferd, for å finne løsningen. Og jeg vil jo ha en hund som spretter rundt og lurer på hva det er den skal gjøre nå for at matmor skal gi go'saken! Og ikke minst, beholde den iveren begge hundene utviste når vi trente med klikkeren. De hadde STOR sans for den lyden som kom (noen ganger uforklarelig) ved adferd.

Så var det duket for aktiviteter og etter litt sutring, så var det altså både hundeløp og valpeløp (selvsagt var det ingen sutring fra min side :P). Her vant Flippa og matmor var strålende fornøyd! Endelig en gevinst fra Hemsedal som en ikke hadde vunnet via loddtrekning ;) Etterpå var det duket for festivitas i teltet og det var da bildene ble tatt. Det ble gjerne litt fuktig, til tross for at det ikke ble konsumert noe særlig i mengde, så forhindret dette ikke endel fjortis fakter som f.eks. ønske om å tilbakelevere 1/3 rødvin, bli nektet av Denise for så senere å selge denne lille slanten til Marius (joda, han hedret oss med sitt oppmøte) for 1.000,- Dvs, han skylder meg fremdeles 800,- men jeg skal gjerne ikke grine over det, siden rødvinen ikke var min *ler*

Kveldens bilder:





Silje og Heidi



Monica og Kihm (Thomas i bakgrunnen)




Rune




Thomas (viser han meg faktisk fingeren??)




Tor-Inge i dyp konsentrasjon??




Denise, kanskje etter å nekte meg hyttenr. til rødvinseieren??

Neste dag var det også RISE and SHINE (for pokker) med teori kl. 9. Ja, jeg skal innrømme at det er ikke det verste startstidspunktet, men min kropp er ikke så veldig "med" på den tiden av døgnet. Kanskje fordi en ble sittende i litt for mange timer kvelden før? Næsj.. slike innrømmelser er for pyser. Uansett, vi fortsatte på med praksisen på plassen foran teltet. Jeg hadde et lite håp om at dette ville trekke Aurora ut av hytten og ut i naturen. Men neida, jeg tapte kampen med tv'en, nintendoen og tegneblokken. Vel, vel.. man har da de mest forskjelligste ideene om ferie skjønner jeg :P

Jeg tror at vi i denne økten gikk inn på dekk. Dette viste seg å være übervanskelig! Jeg var klar over at det neppe ville funke optimalt med Flippa, siden hun konsekvent er blitt belønnet for å "stå". Men at Soffen også skulle være så gniten på å tilby dette kom litt overraskende på meg. Så, etter en kort oppsummering så gikk vi over til å belønne "stå'en" som de fleste er NØDT til å komme innom siden det er tale om energiske hunder som ikke legger seg ned i utmattelse ;)

Tirsdagskvelden kom, og festen var delvis planlagt. Jeg var en smule sliten fra kvelden før- men tirsdagen er jo selve festdagen, og det var da ikke tale om å legge inn årene enda? Peder, Kamilla, Thea og Viljar kom kjørende i 01 tiden og fikk overnatte. Jeg derimot, som den fantastiske vertinne jeg er hoppet ut i teltet så fort de sa at dette selvsagt var en ok ting av meg å gjøre *ler*

Den hardeste kjernen av oss holdt ut til ca. kl. seks.... Da hadde vi vel hatt en times tid på "nachspiel" inne hos Denise siden temperaturen ikke akkurat var på vår side. Men koselig var det! Og latteren satt ekstremt løst (tror ikke jeg har fnist så mye på mange år jeg.. (jada, en liten hvit løgn, men det kunne jo vært sant?).

Onsdag og fridag kom og jeg ble vekket av Peder halv elleve. Ganske vondt å våkne og jeg var rimelig takknemlig for at det ikke var grunnet for mye alkohol, men heller mangel av søvn. I ett tiden kjørte vi til Tropicana på Gol, slik at Aurora, Thea og Viljar skulle få kost seg. Noe de selvsagt også gjorde, og jeg fant igjen "barndommen" på fascinasjonen av sklier! Det er jo pokker meg gøy jo! OG (viktigst),kontaktlinsene faller ikke av *kryss i taket*

Etter fem timer (eller noe slikt) satte vi kursen mot Hemsedal igjen hvorpå vi hadde en ny runde i teltet ut på kvelden.... *kremt*

På torsdagen, så fikk Aurora en ekstra "fridag" da hun ble med Peder og Kamilla til Langedrag. Når jeg hentet henne på Gol var hun i fyr og flamme over alt hun hadde sett og opplevd, dog så stor erfaringen med å ri på hesteryggen sterkest i henne. Hun hadde ELSKET det!
Lydighet hadde satt opp en aktivitet for kvelden som var dans med hunden. Dette medfører at en "danser" med hunden til musikken stopper og så skal hunden enten "sitte" eller "dekke". Hvis en har en hund som ikke kan det (eller--- som min erfaring var, ikke stoler på at hunden gjør det) så må fører gjøre det selv. Dette var SUPERT for Aurora. Hun fikk lov til å delta med Flippa og jeg med Sofus. Og, siden jeg la listen lavt ved å sitte og dekke selv- så var hun ikke flau over å gjøre det samme for Flippa. Aurora holdt til en sjetteplass. Jeg satte meg ned og kastet med bakover på bakken som en GUD (med påfølgende kul i bakhodet og mer vondt i nakken som jeg allerede slet med lenge før vi reiste), men det holdt bare til en fjerdeplass (noe jeg egentlig bestrider, den juryen hadde desidert det dårligste synet jeg noensinne har vært ute for.. men igjen, det er jo bare en sosial gathering... ikke noe det skal gå konkurranseånd i.... ehm.... ja... *dunker meg selv i hodet*)

Torsdagen var egentlig litt tung etter lunsj av. Jeg hadde et sammenstøt med Sofus under belønning med leke, som satte nakken min ut ytterligere. Legg på et par idiotiske telefonsamtaler utover kvelden, så lot jeg det styre humøret noe fantastisk! Hadde det ikke vært for Heidi, Silje og Denise sin innsats- så hadde jeg vel avgått av all surheten min. Men kvelden/natten ble bedre, mye bedre- så en skal da ikke klage? *ler*

Hopper glatt til lørdagen (blir litt sliten av oppsummeringen her, som nok kjeder dere mer enn hva det kjeder meg selv ;) Blog er jo tross alt en form for dagbok og da skal jo ting skrives ned, dog- visse detaljer holder jeg vel for meg selv). Lørdagen er siste kursdag og jeg markerte dette ved å forsove meg nesten en hel time! Arg og pokker og ja.. slike ting! Rune hadde forsøkt å ringe meg, men mobilen hadde bestemt seg for å IKKE lage lyd- kun avgi vibrering... og dere som kjenner meg vet godt at slikt funker ikke når jeg skal vekkes. Men, etter å ha hoppet rett i klærne, vridd de hundene som skulle vries så var Sofus og jeg klar til "burlek" med de andre. Dette gikk ganske så bra dette også. Bortsett fra noen ting, så kunne jeg SE at Sofus jobbet. Dette toppet seg ganske godt da Monica ble brukt som "lokkemiddel" for å kvalitetsikre "jeg sitter inne i buret til jeg får den FAKTISKE kommandoen for å gå ut av buret". På dette punktet dirret Sofus fordi han ville gå ut og leke med Monica, men siden han hadde skjønt at det var go'biter å få hvis han ble værende, så ble han faktisk det. Imponerende!!!

Lørdagskvelden kommer jo med avslutningsmiddagen. Siden Experten var satt på pause og kjøkkenet på Oxen ikke funket (??! ødela Rasmus dette en av dagene vi var der?), så ble denne avholdt på Hemsedal Cafe. Veldig hyggelig og ekstremt koselig! Takketaler til instruktører ble avholdt. Gaver overrukket (etter sketsjer, sanger eller klikkerleting etter gaver :P). Vår gruppe må sies å ha den artigste gaven. Vi fikk tak i en "vennebok" til Kerstin hvor samtlige deltakere på gruppen hadde skrevet inn personalia og annet tull.. til og med Jenny, Dennis og Grethe :P

Søndagen var jeg så heldig å bli vekket av Rune (etter en liten natt sms: værsåsnillogvekkmegimorgentidlignårdugårmorgentur), så jeg klarte AKKURAT å komme i mål med utvask og utpakking av hytten før kl. 12.. Men det holdt sånn akkurat *ler*

Kjøreturen hjemover gikk greit. Vi kjørte i kolonne: Rune og Cecilie, Kihm og Monica, Anita og Thomas, Aurora og meg og helt alene i sin egen bil, Tor-Inge.

Jeg hadde en liten raseribølge over en idiot av en bilfører så jeg måtte svinge av en stund etter Voss for å roe meg ned. Gudene skal vite at jeg var for trett til å utsette meg selv og tøtto for dumme forbikjøringer med en fullpakket bil.

Etter denne uken sitter jeg igjen med mange tanker vedr. hundetrening. Jeg liker godt klikkerprinsippene. Dog sliter jeg med å være passiv, HOLDE KJEFT og tålmodig. Men, jeg kunne se hvor relativt lett hundene tok poenget. Sofus overrasket STORT med sin innsats og Flippa varmet moderhjertet ;). På det sosiale plan var det også mange overraskelser! Mange nye mennesker har man blitt kjent med, ting er ikke alltid som man tror og gleden og latteren sitter løst i godt samvær!

Dæven som jeg gleder meg til neste år!!!

Julebord med AG gjengen!

Sted: Mongolian Restaurant
Klokkeslett: 19:00
Tema: PARTYYYYYYYY!!!


Endelig kom kvelden igår-dette hadde jo en sett frem til i flere måneder (tusen takk til Simon og Dorte som startet tidlig med påmeldingen :P Like festlig som å gå gravid i 9 mnd. nærmest...).

Men altså, frekk som jeg var så hang jeg meg på Monica og Rune som hadde fått lift inn til Mongolian med Sune. Så dermed så kom jeg meg vel faktisk tidsnok til stedet (hm, glemte å sjekke klokken... meeeeen, Line og Frode (var det ikke det denne glemsomme mannen het da?) kom etter oss, også var det jo seff hun som bare kunne spise barnemeny'en og dermed kom gledestrålende godt ut av det økonomisk sett mot slutten av kvelden... :)

Super god mat, men altså-det er noe meget farlig med buffeer (en eller to "f'er"? ).. Man har en egen overbevisning om at "ey, jeg betaler jo for det-så her skal det spises massssssse"... Så etter første enorme asjetten, så var det veldig fristende med en til. Litt avsporet av trang mage og litt krampe følelse fant jeg ut at det var på tide med en sigg og vi trasket ned trappen (uten å ta med vesken, må ikke stresse kelnerene på Mongolian ved å virke som vi skulle forsvinne helt heller ;)). Når vi kom opp så hadde det dessverre ankommet fler til restauranten. Køen foran buffeen (igjen,... er det en eller to "f'er"??) vokste og vokste. Det virket som om menneskene som sto der ble eldre og mer og mer krumbøyde i ryggen. Det forstår jeg jo egentlig veldig godt. Fordi de sto alle og holdt krampeaktig i fatet sitt som bugnet av råvarene...
Det var til å skrike av. Altså, hvis de hadde brukt et minimum av hjernekapasitet der, så hadde de stilt seg i køen på VENSTRE side av buffeen, slik at de kunne ha forsynt seg mens de nærmet seg den gale kokken, istedenfor å først forsyne seg....så stå "tiiiiimevis" i kø... Men neida, tror du noen av dem tenkte på det. Men så er det jo slik, at det er få som tenker når de ankommer en kø.. da følger en jo bare strømmen. Ikke sant?

Nå skal det sies at det ikke egentlig var noe problem å skåne ryggen underveis. Det var bare å sette fra seg fatene på benker og bord mens man sto og svaiet. Så vi overlevde jo på sett og vis (men litt eldre ble vi mens vi sto og tok personens hår foran oss i nærmere øyensyn *ler*)

To diplomer ble gitt ut denne kvelden. Et til Silje for det mest fantastiske lave (eller ikke eksisterende? Var litt vanskelig å høre Simon helt på enden av bordet) fremmøtet ;) Damen tok det med et stort smil, som seg hør og bør ;) Rakel var nestemann, litt usikker på hva det egentlig var for (igjen, Simon var laaaaangt borte), men jeg antar at det har noe med frøknens stamina og pågangsvilje-den lyser jo lang vei :)

På vegne av oss som ikke fikk diplom, så synes jeg nå vi i det minste kunne fått partyhatter eller noe. Som et plaster på såret liksom *fniser*....

Så bar det ut i vinternatten *HOST*, med dalende romantiske snøfnugg som landet lett i håret på oss *HARK*.... Det som slo meg som særdeles merkverdig, var at denne ag gjengen, som hovedsaklig flyr rundt på en bane (fortrinnsvis i par med hunden, andre av oss flyr etter hunden..) viste seg å ha en enormt rolig gange!!! Noen av oss var i fortroppen, og før de andre hadde tatt oss igjen, så var vi faktisk blitt våte, eh, mener jo seff full av sne ;)

Anita foreslo baren på Strand Hotell "Femte i andre" eller "femte i annen"? Aner egentlig ikke helt. MEN, jeg vet at den lå i andre etasje.... OG den hadde røykerom og toalett UTEN kø!! Weeeee!!! Relativt et helt fantastisk sted hvis en ser bort ifra det litt slitne klientellet.. dvs, eldre mennesker (hvor fantastisk mange var grå i håret og lite interessante for meg ;))Og hvor det viste seg at Dorte hadde draget på fantastisk mange... Weeee for henne *ler*.

Monica og Cecilie stakk bort til Moods for å vrikke på hoftene. Det var jo fristende å bli med, men samtidig, så hadde jeg det koselig nok på 5 i 2 (hihi), så tenkte med meg selv at det var like greit å bli sittende. Dessuten, så sparte jeg jo pengene det koster å komme inn på Moods liksom ;)
Fikk oppdatering i dag om at de hadde nærmest danset tre timer i strekk.. siden jeg går på lite speed for tiden ( :P), så er jeg veldig takknemlig for at jeg ikke reiste meg fra godstolen for å bli med bort, hehe...

Vel, det var dagens oppdatering.
Finne på noe annet å gjøre nå kanskje, hehehehe.....



Snille Rune som lot drosjen ta en liten detour innom Solheimsviken



Eh, altså-her står det da egentlig "Strand Hotell..." Men det var en mann fra Børs (tror jeg), som plaget meg så sinnsykt at jeg egentlig ikke så hva som skjedde med bildet...



Sånn var det vel egentlig mine øyne også så omgivelsene... ølbriller deLuxe!!!