Feber og andre grublerier......

...det heter seg at når en diabetiker blir syk og får feber, vil en måtte øke insulindoser for å sørge for at blodsukkeret (bs) holder seg innenfor "normalen". Dette er noe av flere ting jeg lurt på fra tøtto fikk diagnosen for halvannet år siden- og i går fikk jeg mulighet til å høste noen erfaringer.

Tøtto sklei opp i 39 og forble der til ganske langt ute på morgenkvisten. Jeg drev på med vekkerklokker og bs-målinger flere ganger iløpet av natten fordi jeg turte ikke å øke insulindoseringen uten å vite at det faktisk forelå et behov. Og dersom tøtto uheldigvis våknet måtte også termometeret inn i munnen for å sjekke ståa på feberen. Bank i bordet, men det gikk helt greit med bs. Det holdt seg "normalt" helt av seg selv, så nå er jeg kanskje ørlite forvirret om hvorfor det?

Til historien hører det også med at feberen, fra å holde seg konstant på 39, plutselig snudde i formiddag og forsvant fullstendig. Vel, egentlig er hun på minusen, 35,8 grader - just my girl. Så med mindre den kommer tilbake i natt var det den korteste influensalignende tingen ever :) Kan det være individuelle reaksjoner på feber? Slik at blodsukkeret ikke stiger på alle når de ligger nede med feber? Eller må man opp i 40 før kroppen begynner å slite? Jeg trodde akkurat den biten var teknologisk bankers når det kom til blodsukkerets reaksjonsmønster, men nå er jeg som sagt forvirret.

Såh, jeg ble ikke mer klok- men oppdaget nok et spørsmål jeg ønsker å få besvart ;)