Livstegn..... ute i naturen?

Aurora som skuer utover dalen ;)



Løpende, lykkelig Sofus ;)



Kosejenten Merethe.. spørs om Monica er like happy... hehehe.. men hva gjør vel ikke en labbis (Merethe.. ) når godisposen er tom?



Alle tre hundene ute på "pynten". Merethe har vel tenkt seg tilbake for å sjekke om det er en matbit, mens Birk har plantet nesegrevet sitt mellom noens ben... *kremt* Det er bare Sofus som nyyyter naturen, hehe...



Her har vi Birk.... nå er det han som skuer utover dalen..



Frøken søtnos ;-) Eller "krapylet" kommer veldig an på dagsformen både til mor og datter :)



Joda, jeg røyker.. tsk, tsk, tsk.. men se vannflasken dah.. og naturen.. litt sunnhet kan jeg fronte med, hehe..



Næmmen, en oppsøkende Sofus, det var noe nytt det... "snipp, snipp..."



Jada, igjen.. sigg, sigg.. men jeg ser jo glad ut, teller ikke det??



Littegrann kos hos meg var utrolig nok ønsket..

Jepp, våknet opp til et galehus som vanlig. Sofus var fullstendig klar for kos og kontakt (vel, hvem er vel ikke det :P) og Aurora klatret merkelig nok på veggene, bokstavlig talt. Uvisst egentlig av hvilken grunn, men like fort hun hadde startet-så var det også over, hehe..

Ble litt sent igår, mange tanker, mye idioti, mest av alt-mye kaos i toppetasjen. Problemet mitt er om jeg kan stole på min egen magefølelse. Ikke når det kommer til å like andre eller noe, men hvorvidt det man antar andre tenker er korrekt eller ei. Da er det jo alltids greit med tilbakemeldinger-og når de ikke kommer-ja, så blir jeg rimelig "rastløs" (igjen, dette "magiske" ordet, hehe.. men mer positivt enn å skrive "utålmodig"). Hos meg "brenner det", men hos andre så er det sånn "greit nok" kanskje?

Uansett, Monica våknet og startet tur sms'er. Super ide!! Gå av seg frustrasjon hørtes ut som en glimrende måte å få tømt kroppens rastløshet på. Været virket jo også lovende "kjølig", så vi kastet oss ut idet! Nordnesdalen var målet og Aurora hang seg med. Imponerende positivt tiltak fra hennes side må jeg si ;). Når vi kom et lite stykke på vei, så viste det seg at været ikke var fullt så kjølig som vi antok det ville være... men liv i hundene var det uansett.
Turen bar oppover et "fjell" (kan man kalle det fjell hvis det ikke tilhører de syv?) eller berg, kanskje.. bratt oppover, det var det. Ikke for "fjellgjeitene" Sofus, Birk og Merethe... De løp av gårde og var sikkert oppe mot toppen fem ganger før vi kom oss opp dit første gangen.

Underveis oppover, så tok vi en pust i bakken. Aurora tok frem kameraet mitt (som vi hadde surret rundt livet hennes som et annet belte, hehe..) og knipset som en gal. Mange supre catch der må jeg si, er rimelig stolt av henne faktisk. Noen tok jeg også, men litt vanskelig å vite hvem som tok hva med mindre jeg selv er avbildet :P Slenger dem inn uansett, så får dere jo også se at vi *kremt* løp med løse hunder..

Etter to timers tid var det hjem igjen. Aurora hadde nådd bunn av energi tilgjengelig, og var ikke i humør til noen ting. Jeg kjenner selv at humøret dabbet litt av, jo nærmere vi kom hjem. Da blir det jo så rolig rundt, at en automatisk begynner å tenke igjen. Og vel, ja, det er flott å bruke hodet-men av og til blir det jo bare katastrofe joooo, hehe... .
To timer senere sitter jeg fremdeles her, dillet med bilder, sølt iskaffe på deler av tastaturet (ja, det skjer jo hvert 6. år, så jeg skal kanskje ikke klage for mye...), sonet litt rundt og hatt musikk på full guffe!

Hele tilstanden innenkropps føles litt som "Mens vi venter på Godot", ikke at det sier de fleste "normale" mennesker noe-men de av oss som har vokst opp innenfor teaterets fire vegger får en viss feeling. Ikke sant? Hmm, ingen nikket-nei, jeg er vel alene i den situasjonen der gitt.... en av de mange. Så nå er det bare å vente, på bekreftelse eller avkreftelse.

Hagen står tom akkurat nå, men jeg har planer om å legge meg ut der senere på et pledd og bare titte opp mot himmelen. Hvis det nå begynner å regne, så passer det ekstremt dårlig til den planen, så det bør det bare ikke. Mp3 spilleren er fyllt med musikk som skal inn i ørene og romstere vilt i hodet-hva gjør en ikke for å forsøke å døyve tanker, hehe..
Huset er jo også tomt, dvs. Ragnhild har reist vekk for denne uken. Så det skal bli utrolig deilig å få gå rundt uten å bekymre seg for andres meninger. Minuset er vel at Aurora må være med meg på jobb til uken, men kanskje jeg skal jobbe mindre. Hey, der er en tanke.. men da må jeg jo være hjemme liksom.. Hmm, det er definitivt en tanke jeg faktisk må tenke mer på... hehe......