Yes! Dette har jeg jo virkelig vurdert opp og i mente i det siste.. Skal jeg ta kurset eller skal jeg droppe det?
Det har vært rimelig stritt på det private plan i det siste, så jeg er litt bekymret for å gå litt lei pelsen hvis han "ikke oppfører" seg. Dette er selvfølgelig fullstendig urettferdig av meg da han på en måte skal bli "dråpen som får begeret til å renne over", det er jo andre ting som faktisk er problemet, dessuten når det kommer til AG er det mye meg det står på.
Men til tider, må en vel få lov til å sette seg litt ned og synes at pelser er dumme?
Vel, jeg kom meg opp i morges, fikk levert Tøtto til eksen (OG sjekket at han faktisk var våken ;)) og kjørte avgårde til Varden. Siden jeg ikke har vært i bakkekontakt i det siste, så hadde jeg helt glemt hvem/hva/hvor nærmest når det kom til deltakere på kurset. Så sånn sett ble det en gledelig overraskelse over at det var så mange kule folk ;) Man trenger jo litt støtte når en tror at dommedag er nær.
På luftingsen oppi "skogen", så startet Sofus dagen med å løpe meg ned bakfra. Tenkte med meg selv at dette ikke var den beste starten. Men det ble faktisk med det!
For å komme til poenget, Line og Dorte hadde delt gruppen opp i to. Min gruppe startet med Line på handling, mens Dorte sto og hadde felt trening.
Igjen lot jeg meg styre av mine fikse ideer og tanker om at "hm, Sofus burde kanskje ditt, kanskje datt...." Men la det fra meg og tok det på sparket.
På handlingsbanen hadde Sofus to utstikkere. Den ene var bare sånn "wwwwweeeeeeeeee" etter en tunnell. Og det er jo nesten litt søt. Gutten eksploderer egentlig bare i lykke ;) Den neste "sendte" ham bort til Talina (?). Heldigvis kjeftet hun litt på ham, så Sofus fikk litt halen mellom og tenkte vel at "eh, dette var jo ikke så show akkurat :S" og kom til meg.
Utover dette så hadde jeg en liten oppvåkning. Sofus tok en vinkel så utrolig kjapt, Line var over seg men jeg ble skikkelig usikker på om han gjorde det tilfeldig av seg selv (altså type, jeg driter i hva du viser, jeg vil hit jeg), men at det da var rett i samme slengen. Eller om han "så/hørte" meg... Så prøvde vi igjen (Line er grei sånn ;)). Og vet du hva, det er faktisk meg han "hører"!
Etter lunsjen så hoppet min gruppe bort til Dorte. Der startet vi på mønet, så slalom og så stigen. Dorte klokket de forskjellige forsøkene vårt på mønet. Det var litt forskjellige måter vi skulle forsøke ut: høyreføring, venstreføring, at vi skulle ligge bak hunden og tilslutt at vi skulle være foran hunden. De to første er litt med at vi bare løper sånn som vi pleier. Hos meg vil det si at jeg løper litt foran Sofus, tar ham igjen ved nedfeltet og "demper" ham og gir ham snop når han "treffer" feltet. Det gikk vel ikke så jævlig kjapt, men tregest ble han definitivt når jeg skulle ligge bak ham. Noe som viste seg å være uhyre vanskelig fordi gutten fantes ikke selvstendig på nedgangen når han ikke så meg der *ler*. 6 sekunder endte det med :S Da gikk han et skritt når jeg tok et skritt, hehe...
Men summasumarum, skål MÅ tas inn i treningen (igjen)på nedfeltet. Da er jeg friere til å stikke av fra ham, ligge bak - ja i det hele tatt!
En annen ting Dorte påpekte, er at jeg "henger" igjen i hva jeg tror vil skje, hva jeg tror Sofus trenger osv osv.. Dette vet jeg fra før, men har ikke hatt muligheten til å sjekke ut hvor mye jeg kan endre min oppførsel uten å miste "kontroll" på gutten. Men idag fikk jeg iaf testet ut på slalomen.. Ja, jeg vet jeg høres ut som en sersjant eller noe "en, TOOO, en, TOOO, en, TOOO". Prøvde en gang uten at jeg skrek takten (som om det gjaldt livet) og Sofus satt som limt for det om *jøss*.
Stigen gikk også strålende så lenge det var skål i enden... så ja, den må inn på treningen igjen.
Til avslutning tok vi en motivasjon/fremadsendingsrunde. Jeg var da super segen og litt små stressa. Dette fordi alle synes dette er sååå greit, fordi dette tar hundene iaf. Mitt problem er at siden jeg hele tiden må tenke skifter foran Sofus for å holde på konsentrasjonen hans, og vet at jeg må JOBBE for fokuset hans, så blir jeg litt matt når banen bare er en "slange" liksom. Er rett og slett redd for å miste ham eller få ham på meg. Så jeg startet, sendte ham frem og BRØLTE til ham.. "frem HOPP, frem HOPP GJENNOOOOOOM!". Var rimelig overrasket over at han fulgte meg hele tiden UTEN å forsøke å stikke eller ta meg. Men, da var Dorte der igjen mtp tonen min. Jeg hører meg ikke selv, men jeg vet at jeg forsøker å bruke stemmen for å få fokus. Nå mener Dorte at det ikke er nødvendig og jeg tror virkelig at hun har rett (jeg håper iaf det :S). Men slike innlærte ting er fryktelig vanskelig å lære av seg selv igjen. Jeg blir helt lost og vet ikke helt hvordan eller hva jeg skal si istedenfor...
Så da vi prøvde å ta runden en gang til, så forsøkte jeg å være mildere og Sofus stakk ut. Jeg trodde det var stemmen men Dorte sa at det var til henne han ville fordi han hørte henne på sidelinjen. Det er godt mulig, men jeg kjente at luften gikk fullstendig ut av meg- og jeg klarte ikke å være "gode mor" eller noe. Det går en grense for hvor positiv en makter å være på en dag, når man skralter på energi :x
Okke som, gleder meg til imorgen! DET er nå helt sikkert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar