Den firbentes introduksjon til kollektivtrafikken!

Det er nesten litt pinlig å fortelle- men Flippa har altså ikke vært ombord en buss i hele sitt liv (og hun blir 3 år i mars). På torsdag ble det plutselig en liten plan om å dra på Fløien og jeg orket ikke tanken på å ta bilen inn i "julekjøpegaverushet";) Derfor ble det buss på oss. Men ikke bare buss...

Før kvelden var over oss hadde Flippa tatt buss til byen, Fløibanen opp og ikke minst, bybanen hjem igjen :)
Bussen var nok den hun syntes var kjipest. Hun jobbet veldig med å følge bussens bevegelser, så hun sto/lå og "duppet" sammen med bussen. Men hver gang noen kom på eller skulle av, måtte de hilses på først *ler*
Fløybanen.. vel, den var egentlig helt ok- men makan til utålmodig sutring fra henne!
Og bybanen hjem er jeg ikke helt sikker på om hun fikk med seg en gang. Hun var så fokusert på en kakemann som var i hendene på tøtto. Det var et ras av tilbydende adferder på den baneturen :P

Verdens mest uklare bilde, men altså- Fløibanen er julepyntet!! :)

Utsikten fra Skomakerdiket

Herjing PÅ Skomakerdiket. Mådern og Cara er selvsagt med på turen!!

Ja, det blir vel mye rygg å se fra tøtto i årene fremover!

Men hun er noe imøtekommende for å glede meg enda ;)

Flippa sitt opprør mot salting! Dette er en av vannskulpturene utenfor Sundt. Flippa foretrakk å stå oppå. Da kunne hun stå plantet på alle fire poter og se seg rundt, fra et litt høyere punkt ;)

Stopp verden!!! - jeg hopper bare av for en liten stund..

..... i skrivende stund er jeg selvutnevnt "dia-vakt". Aurora skiftet propp her tidligere i kveld og vi tillot oss å meske oss litt med usunne saker som sjokoladepudding. Faktisk første gang på over et år at det har vært i hus (også på en mandag til og med :O). Men men... frøkna glemte å sette insulin til hun- så nå her i halv tolv tiden målte hun over 26 i blodsukker. Ikke noe særlig ok. Men det synker, jeg må bare være oppe bittelitt til for å vite at pumpe fungerer som den skal og at hun har det bra.

Ellers har det gått mye tid til skriving på mastergradsoppgaven min. Men jeg løsnet fra skrivesperren for sent når jeg nå plutselig fikk vite at veileder ikke var tilgjengelig, sånn egentlig, de kommende tre ukene til innlevering. Og siden jeg ikke har lyst til å levere en oppgave jeg ikke vet om jeg kan stå for, så trekker jeg meg likegodt. Den skal selvsagt skrives på men innleveringen utsettes - og skuldrene senkes. For denne gang...

Dermed var sjokoladepuddingen faktisk en del av feiringen av utsettelsen (hva annet kan en gjøre enn å feire? ) og la til hele TO episoder med Stargate Atlantis. Vi er hekta, både mor og datter.

Men det ble en strålende dag både på den ene og andre måten :D

Mastering og andre skriverier......

Ja det er helt sant! Jeg sitter faktisk å bruker tiden foran pc'en til å skrive på masteroppgaven min. Det var en sinnsykt god dag igår hvor jeg fikk gjort mye med oppgaven, og ikke minst- gleden over å få skrevet ned sine EGNE tanker (og ikke bare det som er juridisk korrekt sagt av de høye herrer ;)).

Når morgenen startet var jeg usikker på hvordan dagen skulle bli fordi kvelden før ble så sen. Jeg havnet plutselig i min egen kategori som "diavakt"! Tøtto skulle skifte stikkested for pumpen, noe som er helt uproblematisk. Men for å vite at infusjonssettet (stikketingen) fungerer slik den skal og insulinet kommer til henne, bør dette gjøres litt tidlig på kvelden og i forkant av et måltid.  Alt gikk som vanlig helt greit.. men ved kveldsmålingen var hun 14 i bs og så kom det en liten "ups, jeg glemte å sette insulin!"  fra frøkna.
Lang historie kort - hun satte insunlin for å få ned bs, men en times tid senere var hun over 16 og da visste jeg jammen meg ikke om det var infusjonssettet som tullet eller om det var vaflene hun hadde spist hos en venninne som plutselig gjorde utslag i kroppen hennes.. Og dermed var jeg diavakt... ;)

Noen ganger er det like greit å bare være våken! Så jeg satte meg ned med noe lesestoff rettet mot masteren og ga insulinet til tøtto 1.5 time på seg til å gjøre utslag. Må innrømme jeg var rimelig lettet når bs hadde sunket fint og "normalt" sånn at jeg kunne legge meg i den fristende sengen min ;)

For det er nemlig noe dritt når pumpen plutselig ikke virker om natten! Det har vi vært ute for en gang tidligere. Jeg oppdaget det helt tilfeldig på tøtto en natt og resten av natten besto av vekking hver 2. time med å tilføre henne insulin via penn etter å ha koblet av den illojale pumpen.. Men en ting er å la seg vekke så mange ganger iløpet av natten, en annen ting er denne bekymringen for HVA som kan skje. Og den HVA'en er rimelig skummel når en aldri har vært i situasjonen før - iallefall for oss krisemaksimerer  :) Alt er litt mindre skummelt, så fort en har vært borti situasjonen en gang før.....

Men nå forsvant jeg jo helt ut på sidelinjen her! Anyhow- til tross for kun 3 timers søvn natt til igår hadde jeg en veldig produktiv "Mastering" :) Idag kjenner jeg at tiltaket sitter litt lengre inne, men jeg får se å komme meg igang! Man skal jo ha tid til andre ting her i livet - for det skjer jo vidunderlige ting hver eneste dag - en må bare være våken nok til å få det med seg  - og hvis samvittigheten skal tillate meg det, må jeg også ha fått gjort noe på masteroppgaven ;)