Da var det på tide å få HD-røntget Flipsen. Nå er dette igrunnen ikke så fryktelig mye å skrive om, da resultatene selvsagt ikke foreligger. Men det har på sett og vis vært artig å se hvor fryktelig sulten en fastende pyrre kan bli.
Fra det tidspunkt hun skulle ha fått frokost (før tøtto gikk på skolen) og et par timer utover dagen, løp Flipsen konstant i bena mine. Gudene må vite hva som kvernet rundt inni hodet hennes. Kanskje hun trodde at jeg hadde glemt henne? Kanskje hun trodde at hun var usynlig, og at jeg derfor ikke så henne og ergo, ikke ga henne mat? Hun forsøkte i ren desperasjon å klatre oppover veggen for å komme til kattenes mat i vindusposten. Men nei, der ble hun tydeligvis "synlig" igjen- for jeg hanket henne fort ned igjen.... sultne gærningen!
Egentlig, så må en slik faste være gruuuusomt for en pyrre- særs når veterinærtimen ikke var før 15.45. Det er lenge å vente på frokosten sin det tenk! Så etterhvert ble hun igrunnen bare et litt trist syn, senket hale og verden var litt dum i hennes øyne.
Hos veterinæren ble jeg personlig overrasket over å se så mange gamle og fete hunder :O Var nesten litt sånn "happy hour" for dogge pensjonistene. Det rullet en hvit liten sak mot Flipsen og ville hilse nese. Flippa var ikke heeelt overbevist om at det var stas, men lot nå ulldotten hilse nese, hvorpå han etterpå snudde seg mot veggen og løftet foten! Charming! Da tenkte jeg igjen at "hm, kanskje Flippa har stille løpetid :S" Under selve røntgingen ble jeg faktisk kommandert ut av rommet. Fra før er jeg vant til å være til stede, men de var så bestemte at jeg tenkte at jeg bare fikk avfinne meg med å bli kastet på gangen. Har opplevd det før liksom :P Men fader så kjedelig det er å stå på en gang og vente på å få komme inn, når en er kastet ut helt alene *ler*
Nuvel, fikk flipsen med meg- betalte de store summer og endte med å bære dopdronningen i bilen da gangsstilen hennes satte min manglende tålmodighet på prøve. Hun fikk ingen oppvåkningssprøyte siden hun ikke var lagt i narkose- bare mildt sedert (!?), men etter en time i bilen så var hun gangbar slik at hun gikk fint (men uten den største iver) fra bilen og inn ;)
Nå løper hun rundt i huset uten tegn til vakkel eller sikkel (:P) og har endelig (!!) fått frokost! Men halen hennes er fremdeles lav. Som R sa, kanskje hun skulle fått en dæsj m dop før neste utstilling *flire* Huff, jeg blir faktisk litt trist av å se den lave halen hennes, men antar at den er "fit for fight" relativt snart ;)
Så er det jo bare å smøre seg med tålmodighet og avvente resultatene fra NKK om noen (?) uker *tromme med fingrene*
