Etter litt hosting og harking fra blogglesere på stevnet på Nordhordland idag, så tenkte jeg som så at det var på tide med å ha noe hunderelatert presentert her igjen (Se Inger E, jeg hører etter :P). Men, det kan virke som om bilder fra Nordhordaland er jinxet på blogger fordi IGJEN, så får jeg pokker meg bare feilmeldinger når jeg forsøker å legge dem ut.
Det er atter en dag imorgen, og da skal jeg nok få klistret inn de få, stakkarslige bildene jeg faktisk tok idag.
Ellers, vel- det er en "fryd" å melde at jeg har oppdaget nok et nivå av selvmedlidenhet. Alltid greit å vite at man kan bli et hakk mer lei seg enn hva man trodde. Da kan det vel snart begynne å gå opp igjen?
Imorgen er det snakk om nakketak på meg selv, gi selvmedlidenheten et spark, skrive oppgave, kaffe på Chaos og hente Aurora tilbake til hverdagen etter helgebesøket hennes.
Men ja, atter en dag imorgen.... yey... *host*
2 kommentarer:
Spennende betraktning om selvmedlidenhet, ikke helt ukjent for tanken. Flotte bilder, og blir spennende når du setter ord på tankene til lykketrollet på bildet!!
Lykketroll er en rar ting serru. Jeg har lekt med tanken om å få tupert håret og farge det lilla eller grønt! Da kunne jeg virkelig tatt det helt ut, lykketroll ideen altså...
Legg inn en kommentar