torsdag 18. september 2008

Ah... en overlevendes innlegg!

Da var en vel i havn med to hjemmeeksamner på to uker.. det eneste "alvorlige" som har skjedd er vel at jeg mest sannsynlig har klart å drepe et av pinnedyrene... Men slikt skjer vel når en ikke gir dem mat *host* Og ja, jeg er fryktelig sliten- men først er det klubbens trippelstevne på lørdag. Man holder seg da vel på bena til slike ting er ferdig ;)

Tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering på hundefronten. Flippa blir 6 mnd. 23. september. Og iflg min egen påmelding så skal vi visst debutere på Valpeshow siste helgen i måneden. Jeg håper at jeg ikke klarer å kludre det til for frøkna! Det har blitt trent litt, men det viktigste for meg er at noen ser på mens jeg forsøker å handle henne... for gudene skal vite at jeg strengt tatt ikke aner litt om hvilken vei jeg skal gå til tider.... Så må det øves på tannvisning. Hun er fryktelig flink med meg, men det spiller jo ingen trille... none what so ever!

Siden sist har Flippa fått sine diller og daller. Det mest irriterende er vel at hun foretrekker veldig godt lyden av seg selv. Den er nemlig god på å SKREMME ting vekk, sånn som speilbildet sitt i skyvedøren, i bildet som står på gulvet, på motorsykkeldekkenet som blafrer i vinden, mennesker som er så syndige å gå forbi hagen vår, polakkene som pusser opp nabohuset og tildels noen hunder i ny og ne. Hun er så himla fornøyd med seg selv og overser helt min surmuling til hennes oppførsel.

Men nå skal det sies at alt har avtatt ganske så mye. Nå bjeffes det ikke lengre mot speilbildene like intenst som før. Sist gang, så valgte hun å gå og legge seg slik at hun ikke så speilbildet lengre. Det kom et irritert snøft fra henne da hun la seg ned, sikkert pga dette irriterende elementet som våget seg inn i hennes stue!

Sofus som var hennes personlige nålepute tidligere er nå blitt hennes fiende i luskeleker.. Hun lusker og KASTER seg frem mot ham med et brøøøøl! Men samtidig har hun utviklet en voldsom omsorg for ham og kattene, her skal ørene vaskes nemlig! Så hun bryter seg frem og utvikler seg stadig. Verdens skjønneste hårdott er hun uansett.

(hvorfor går <> kommandoen amokk på blogger for tiden! Det får da være makan på hvor mange linjeskift det ser ut som jeg skal ha!!!)

Lille søtnosen!


"Hallååååå... kommer det noen go'bit eller?"


"Nå da?"


"Faen heller, jeg forsyner meg selv jeg da..."


"Som jeg gjorde med brødet...."


Nydelige Cara...... Matmor er Mådern!

Ja, det beste hadde jo vært om jeg hadde fått frøkna til å se på meg. Men en lyd fra meg, så har jeg med en linselus å gjøre istedenfor.. ikke lett dette her...



Lillepus, ... igjen... luskende tiger...

Ingen kommentarer: