Eh......jeg ser ikke, derfor er jeg??? *surmule*

...... det er rart å oppleve verden med briller. På den ene siden er det møkk og på den andre siden er det vel ikke noe særlig positivt, men det medfører de merkeligste ting *flire*

Irriterer meg grønn over ha hatt forhåpning om å være brillefri innen morgendagen.. Dagens samtale m legekontoret tilsa at jeg må se an ståa til neste uke. Dusteklumpen på øyet kom tilbake idag tidlig nemlig.. noe jeg finner meget merkverdig i og med at medisinen tar infeksjoner iløpet av en dag. Mens forstadiet til noe som kan lede til en infeksjon trenger en uke???? Hva fa** gir dere meg!

Jeg ser åpenbart tragisk ut har jeg konkludert meg frem til. I en butikk kan jeg be om litt hjelp og da styrter det frem eks antall menn som ønsker å hjelpe. Og de snakker i den mildeste tonen til meg :O
Først lurte jeg på om det var fordi jeg så helt evneveik ut med brillene på - men så konkluderte jeg med at det hovne øyelokket, det rødsprengte øyet og den manglende sminken på det samme øyet nok får dem til å tro at jeg er en tragisk, trist skikkelse som trenger støtte og hjelp.
Det positive her er jo at jeg får masse hjelp da.. OG det styrker også mitt syn på mine medmenneskers omsorg for andre! Selv om jeg ikke trenger det, så gleder det meg jo at de ønsker å gi meg det *flire*

Men, samtidig- så medfører brillene de merkeligste samtaler. Som "hvordan sminke seg med briller når en ikke ser en shit uten"? I grunnen, så driter jeg i det til hverdagen (jeg får jo så mange omsorgsfulle smil og ikke minst, gratis hjelp)- men nå skal jeg på julebord i morgen. Og selv om jeg ikke er på jakt så vil en jo ikke se ut som om en er blitt rammeskev/drita OG har hjertesorg (mtp dagens oppdagelse). Man vil jo se litt lekker og behersket ut?!!
Ok, behersket kan jeg kanskje klare i og med at noen oppfatter meg som litt streng med brillene på. MEN, det forutsetter at jeg får kladdet på noe sminke imorgen! Dette er ytterst prekært og jeg skammer meg (bittelitt) over denne nye siden av overfladiskhet som melder seg. Det er litt sånn "hvor er perlene mine?" *flire". Dessuten, spørsmålet som også melder seg er hva gjør jeg m hårsåten? Ikke kan jeg klippe ned den slitte tufsa- og med briller på, så bør jeg strengt tatt ta det vekk fra ansiktet. Og da blir det jo hestehale. Hvilken TUFS går på julebord med hestehale? Nuvel, skammen vil ingen ende ta- > det blir vel hestehale OG perler! *flire*

Såh, en annen ting - jeg ser møkke dårlig med brillene! Linsene korrigerer synet mitt over 100%. Noe som selvsagt er unødvendig, men altså- med brillene kan jeg ikke se ansiktsutrykkene til folk som sitter 1o meter borte (eller noe sånt, måleevne har jeg aldri hatt... Flippa er f.eks. 30 cm høy *flire*)!!! Og det irriterer meg! På Kippers ikveld så måtte jeg myse for å dra kjensel på mammagjengen på et bord 5 meter bortenfor meg... så HVIS noen av dere møter på meg eller ser meg på avstand. Sørg for å hoppe opp og ned, veive m armene og ROP! For ellers kan det være at jeg ikke der deg/dere... og nei, jeg er ikke overlegen - det føles mer som hjelpesentralen next. Men, det var jo passende at dagens kalendergave var en liten pakke m "Triomega" -> Fordi du trenger det ;) *dytte innpå to kapsler*

NATTA!