Plutselig avreise - Born to be WILD!!

Hva skjedde i grunnen? Jo, det startet på Facebook selvsagt på fredag. Jeg sutret over at internettforbindelsen min var nede, og dermed kun tilgjengelig på jobb og ikke hjemme hvorpå kompis Aslak svarer med "eller på hyttetur, faktisk". Hyttetur er jo noen en har veldig lyst til å være med på, hytte med litt vann i nærheten også. Og før arbeidsdagen var over hadde jeg konstatert at jeg visstnok var på vei til Stavanger for å delta på hagefest på fredagen og leke på hytte lørdag og søndag :O

Kastet meg hjem om etter jobb, hev noen klær i en bag uten å egentlig vite hva og puttet Flipsen i bilen. Aurora er jo med Ole i Bø, så det er liksom bare meg; en skjorte og en sjel (eller hvordan det nå er). Første stopp var på Varden hvor Flips fikk leke med Skip og Lexi til ca. 18 og så var det bare for meg å finne frem derifra til Halhjem :P For sånt no er ikke lett når en er meg nemlig. Rune var såpass bekymret at han faktisk ringte meg underveis for å undersøke om jeg var på rett vei, eller på vei i en annen retning *flire*

Og det er en fantastisk kjøretur! Jeg traff på alle fergene (uten å planlegge det vel å merke) til Stavanger. Det eneste aberet er de fordømte undersjøiske tunellmarerittene! Det gikk måtelig greit på veien til Stavanger der ligger helningen på en slik grad at det lar seg gjøre å kjøre inn rundt 70 km/t og la det bare seile nedover til en er i bunn og da med en fart rundt 90 km/t. Men i retur, så skal jeg gladelig innrømme at svetten STO i ansiktet på meg. Satan for et mareritt. Helningen er søren meg høyere.. På et punkt var jeg godt over 100 km/t og ser den **** fotoboksen titte på meg fra veggen. Men ja, alt endte jo godt- men noen må gi meg et lynkurs i hvor hysterisk redd en kan tillate seg å bli mens en iherdig girer ned for å unngå å bruke bremsen. Privatundervisning er jeg meget for ;)

Deilig kjørevær!

Jepp, dette var broen sin det! Men aner ikke hvor det var underveis

Se, det er faktisk biler bak meg også :P

Anyhoooo.... vi ankom festen i Stavanger ett sted 22.15 og jeg ble kjeftet ørene fulle fordi jeg hadde kjørt barbent :S Visste vel ikke jeg at det enten ikke er lov eller iaf veldig FARLIG... (mm, det er det visstnok - nemlig!)Men når det var overstått, så var det ikke måte på hvor koselig det var! Men ja, jeg hadde ingen sjans til å ta igjen de øvrige deltakerne i mengde ubalanse ;)Og siden ubalansen var såpass stor, så ble Flipsen holdt endel i bilen etter å ha fått seg en god tur med påfølgende små tisseturer. Og når jeg tilslutt i tre tiden fant ut at nok var nok, så hentet jeg Flipsen ut av bilen og Aslak fant ut at det tok ham en halvtime å gå fra vennenes hjem og til sitt eget hus *flire*

Stavanger er et veldig rart sted, når en er utenfor bykjernen. Måkene haglet tett rundt oss der vi trasket hjemover sånn på morgenkvisten. Og det er jo definitivt ikke snakk om at det er vann i umiddelbar nærhet heller - merkelig opplevelse!

På lørdagen fikk jeg meg noen timers pensumlesing mens Aslak løp rundt og klipte mengder av gressplen og utpå ettermiddagen bar turen ut til hytten. Hvor denne ligger husker jeg virkelig ikke, men det var jo selvsagt enda en ferge - Tau fergen..... Kjenner at ferger er grusomt lite artig når en er så heldig å ha den varme sommeren.

Utsikt fra terrassen, de røde skyene er visstnok over Bergen :P

Lørdagskvelden fikk jeg deilig grillet flyndre (en førstegangsopplevelse, jeg har aldri spist flyndre før! Men en ting vet jeg, man kan umulig bli feit på det :P), hvitvin og en dæsj med øl. Når vinden ble litt småsur på forsiden av hytten så flyttet vi oss til baksiden og fikk tent i utepeisen. Utrolig deilig!



Så fikk jeg det for meg i ett tiden om natten at nattbad, DET må en jo ha gjort! Etter en smule overtalelse fikk jeg Aslak med på ideen og hei og hå så freeshe vi følte oss etterpå! Etter to dukkerter midt på natten så holdt det egentlig for oss begge og vi fant veien opp til den brennende utepeisen igjen :) Utrolig deilig! Eneste ulempen med stedet var at vi hadde sauer på nesten alle kanter av oss, så Flipsen har vært mega båndhund hele tiden. Men ja, hun har fått brukt hodet sitt- så trett er hun ;)

Men idag sto bading og leking på planen før jeg stakk snuten hjemover i tretiden. Og igjen rakk jeg alle ferger, tror det lengste jeg måtte vente var 15 minutter, ellers var jeg rett på dem hele tiden- UTEN å planlegge *flire*

Halhjem, Os i det fjerne

Det er noe så usaklig deilig i å bare reise avgårde på den måten. Litt "born to be wild", spesielt for en kontrollfreak som meg selv! Anbefales til alle som vil seg selv vel ;)

St. Hans i fantastisk selskap og strålende sol!

Dagen ble feiret på Varden med et supert oppmøte i nydelig vær. Utgangspunktet er jo selvsagt at det var avslutning for agilityen før sommerferien, men joda - våre små griller ble jo som små bål og dermed ble det to fluer i en smekk ;)

Kjenner jeg er liiiiitt sliten akkurat nå, så joda- nyt de få bildene som er på bloggen til Agility'en her
eller Lines oppsummering her

Jeg og Flipsen er meget klare for å sove nå tror jeg :)

Utferdselstrang!

Det er en skummel trang. Man får et intenst behov etter å søke seg inn til byens drikkekilder. Dersom noens venner får en festlig ide om at en slik trang kan stilles uten at en behøver å betale betyr det fort at noen blir rimelig på en snurr! Så ja, lørdagskvelden gikk til feiring av en søt herremanns 23 årsdag på et så fantastisk sted som Kalfaret Brygghus. Mådern ga meg også en omvisning inn bak fasaden som medførte en enorm syngetrang pga fantastisk akustikk i "katakombene" (som jeg har døpt det). Eller, det var vel kanskje en god blanding av masse drikke OG fantastisk akustikk (i våre ører..... kanskje ikke for alle :P).

Og situasjonene tatt i betraktning som oppsto iløpet av lørdagskvelden, som også var grunnet fantastisk overmot, ufattelig dårlig humor, opprydningsbehov OG eventyrlyst - så oppsto det en noe forsinket fyllaangst da jeg idag tok mot til meg og leste igjennom innkommende og utgående sms'er fra natten til søndag. Ja, altså - hm.... alt en finner på er jo en så fryktelig god ide når en har eks antall i promille der og da og det plutselig finnes absolutt ingen grenser for hva en kan finne på å fortelle om *smile englesøtt*

Så dette innlegget er ment som skrekk og advarsel for dere andre som IKKE pleier drikkekilder regelmessig. For slike langvarige avbrudd medfører som oftest noe som kan tendere til pinlige episoder i ettertid - dersom en ikke tar tyren ved hornene eller ikke er så altfor selvhøytidelig, som meg selv ;)

Den gode nyheten er at til tross for eks antall i promille var fremdeles det åletrange blendahvite antrekket mitt fremdeles blendablendende der jeg trasket meg hjemover etter nachspiel evenementet, selv om jeg også klarte å havne på feil nachspiel :P

Alt i alt en vellykket kveld for meg og mitt selskap da vi hadde det ustyrtelig morsomt. MEN, utfallet kunne ha blitt det totalt motsatte dersom bare en av hendelsene hadde avviket *flire*

Fordi livet skjer jo mens en klatrer, ikke når en har besteget toppen ;)

ain't about how fast I get there
ain't about what's waitin' on the other side
it's a climb

(og for de av dere som er uinvidde på denne, så er det altså sitat fra Miley Cyrus ;))

Bronsemerkeprøven ;)

Jeg var veldig i tvil om vi skulle stille på denne. Men, siden alle mente at det ville være god læring for meg og Flipsen fant jeg ut at 50,- for å nulle nok kunne overleves ;)

Først vil jeg bare understreke at dette beror ikke på hunden, men på føreren (som Line selv ville ha sagt det ;P), under følger "karakterene". Det er jo like greit å være ærlig først som sist liksom ;)

Karakter
1: Visning av tenner 9
2: Lineføring 5
3: Fri ved fot 0
4: Dekk fra holdt 0
5: Innkalling 9
6: Stå under marsj 5
7: Enkeltdekk i 2 min. 0
8: Helhetsinntrykk 6

Multiplisert opp med sine respektive koeffisienter (hva er vitsen med det egentlig?) så ble det totalt totalt 49 poeng og selvsagt ikke bestått! Dommer var forresten Ann kristin Sjøtun

Selv om dette ser rimelig grusomt ut, er jeg faktisk meget stolt av frøkna jeg. Hun brøt ut av dekken når det var 20 sek (ca?) igjen. Og dette er frøkna som aldri har ligget så lenge i ro ;)

Gruppebilde tatt av Glenn:



Så litt ymse seriøse bilder tatt av Tor Inge:

Magne var førstemann ut. Han og Baltus gjorde en sinnsykt bra jobb som jeg bare kunne drømme om å fikse selv.

Enkeltdekken (eller Fellesdekk som Denise insisterer på å kalle den).

Jeg og Flipsen var nestemann (eh) ut. Nervene var i helspenn (nei, jeg overdriver IKKE). Flipsen fant ut at dommerdamen var det kuleste på denne jord og løp rett mot henne. Tannvisningen var jo også en lek for frøkna.

Lineføringen gikk jo i rykk og napp. Og det ante meg at det ikke ville bli det spøtt bedre under fri ved fot. MEN, på noen av disse bildene så kunne jeg jo strengt tatt løyet på meg noe heeeelt annet *ler*

Så er det fri ved fot og ja.. eh.. ikke like "spiselig" :

Innkalling:

Og neida, her er det vel ikke snakk om dobbeltkommandoer?? Næsj, bare jeg som er litt skjev i ryggen etter skiveprolapsen *titter i taket*

Flipsen fant seg selvsagt en pinne i ringen som hun likegodt inviterte til lek med :p Tror kanskje at det er en fordel å lære hunden når vi jobber og når vi leker?

Stå under marsj:

Den fingeren min gjorde iaf til at hun ble stående etter noen bittesmå skritt *flire*

Se så ensom og forlatt hun føler seg ... (men hun står :P)

...og også når jeg kom tilbake (stolt av Flipsen!)

Og sånn blir en etterpå, når en er ekstremt lettet over å ha overlevd (men ikke bestått) og fnisingen inntrår :P

Liv og Twist:





Lene og Domino:

....som vel også var de eneste (?) fra vår gruppe som besto OG som fikk best karakter sammenlagt!

Tor-Inge og Tiko (grusom mobilkvalitet):

Kontakt var iaf tilstede!

...og en fabelaktig "stå" kommando :O

Enkeltdekk:

..."men i granskauen... hvor lenge skal jeg egentlig bli liggende her????"... men det var lenge nok til at det ble bestått ;)

Mange av ekvipagene hadde utrolig mange bra momenter, Cecilie L var en hårsbredd unna bestått - MEN, det tar hun og fikser med letthet ved neste korsvei. Det var bare utrolig nydelig å se på de de to (Cecilie og Tiril) fikk til der ute.

Nei alt i alt så var det verdt de 50 kr. og all fremtidig dissing fra Line (fikk første dose idag :P)! Jeg vet nå mer om hva som faktisk skjer i ringen og ikke minst, hva en kommer unna med ;)

Idag hadde vi noen økter på agilitytreningen etter jobb. Deilig å få beveget seg litt igjen etter altfor mange uker med stillhet. Så har jeg plutselig fått barnefri hele helgen og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre av meg selv ...... dårlig på dette gitt. MEN, det hadde vært storveis med en tur ut for å pjatte! Så hvis noen vil invitere (les: betale ALT) så bestiller jeg gjerne godt selskap, middag OG alkoholholdig drikke jeg. Men nå må det jo bli imorgen siden klokken allerede er 23 :S

Lang dag, kort natt?

Det har vært et sinnsykt tempo de siste ukene. Eksamner overstått, tøttos avslutninger overvært, hundetrening utført og sommerferien har for min del offisielt startet. Nå medfører jo ikke mine sommerferier at jeg har fri sånn akkurat, det er jo kun den ene uken hvor vi setter snuten mot Hemsedal. Men jo ferie føles det litt ut som nå, fordi nå trenger jeg kun å stille på jobben uten å måtte bekymret meg for skolen etterpå. Så er det jo bare å håpe at det kommer nok inn til å dekke det som trengs å dekkes på regningskontoen. Krysser fingrene for at det ikke dukker opp uforutsette regninger mao ;)

Idag ble det endelig medlemsmøte på Varden med påfølgende dugnad. Det var utrolig kjekt at så mange møtte opp - selv om det en stund medførte kaos da det var ganske mange hender rundt omkring! Tøtto og jeg kastet inn håndkleet etter 2 timer med møte, litt dugnad, litt preik og en overdose med kaffe (joda, tusen takk - jeg trengte den i utgangspunktet, men for mye ble det!)

Så nå sitter jeg her og forsøker å roe ned kropp og sinn. Jeg er ansvarlig sykepasser for Lillepus (knekt kjeve, 6 ukers "husarrest" og grøtmat) mens R er på tur. Så jeg forsøkte meg på pianoet for å holde ham litt med selskap, mens han nistirret på sin blanding av gugge i skålen. Piano er en finurlig sak. Det trekker meg til seg, bare for å la meg oppdage at fingrene ikke er så myke som tidligere. Jeg rekker ikke over. Motorikken er så lite FIN lengre, så jeg sliter med å la venstre hånd gjøre noe annet enn høyrehånd. Og jeg kjenner at jeg er egentlig mer opprørt enn da jeg satte meg ned.

Men da har en forsøkt seg på Sostonuto, Kjempevise slåtten og ymse Grieg og ja... bare for å slå fast at det er på tide å finne frem mine gamle pianobøker fra barneskolen. Det er noe så fortvilende å høre musikken i tankene mens man forsøker å holde tritt, bare for å skjønne at NEI det er en glemmesak. Iallefall enn så lenge.

Kaffen renner i årene mine enda kjennes det ut som. Så da tror jeg egentlig bare at jeg skal ta på meg sko, jakke, kattemat i lommen og friste Flipsen med en liten lydighetsøkt i hagen. For det er jo noe med det å lære hunden sin "stå under mars" og "Dekk fra holdt" (som i utgangspunktet er greit, men det er ikke så jævlig greit å bli liggende liksom *ler*). For når hun kan det, så kan jeg skryte på meg at jeg, ja jeg har en lydig hund jeg ;) Og for en ragnarokk det skal bli da!

Killer Cat!

Strøket har fått en ny katt. Vi spottet den unge pusen fra bilen for to dager siden. Den lå i solsteiken og var verdens mest nydeligste svarte og hvite pus. Nå på kveldsturen møtte vi på den på fortauet, men med gjerde på den ene siden og biler parkert på den andre siden.

Flipsen ble ivrig og ville la seg dure inn i hennes "hilsemodus" men det ble rimelig fort klart at pusen IKKE var med på den tanken. Den gikk i bro og eksploderte mot oss i en forrykende fart. Det var kun bakpotene som var i bakken, de to forpotene var fektende vilt rundt i luften. Første angrepet avverget jeg med foten min. Flippa skjønte igrunnen ikke helt hva dette var for noe- og var fremdeles på den derre "Hallais! Wanna play?!" så jeg snurpet båndet for å holde henne bak meg. Etter første angrepet forsøket jeg å komme meg ut i veien mellom bilene, men ikke pokker om pus gikk med på det. Så der føk den i oss igjen. Da fant jeg ut at det bare var på tide å speede opp tempoet. Jeg har lite lyst til å sparke en katt,uansett hvor idiotisk den oppfører seg, som å la katten gå løs på Flipsen min. Så vi spurtet, som gale nedover fortauet. Og etter fem meter eller noe, så syntes vel pusen at den hadde fått gitt god nok beskjed. Men den sto der igjen bak oss, som en buet siluett til advarsel for hvordan kommende overtramp vil bli mottatt......

Jiises, jeg har fryktelig lite til overs for den type katter. I min "bok" er de det mest unaturlige som finnes. Angripende, agressive katter. Sofus hadde en som vi til stadighet møtte i gaten ovenfor. Den var også svart og hvit men med bjelle- som vi hørte når den kom luskende.

Flipsen har nok tatt lite skade av dette kveldsmøtet. Av de tre utfallene katten hadde mot oss kan jeg bare huske at foten min traff to av dem. Ikke hardt, bare stoppende. Men kanskje, sånn bare kanskje dette minsker Flippas lyst til å "Hallais... wanna play??!" for videre fremtid?

Det er jo lov å håpe i det minste ;)