..... i skrivende stund er jeg selvutnevnt "dia-vakt". Aurora skiftet propp her tidligere i kveld og vi tillot oss å meske oss litt med usunne saker som sjokoladepudding. Faktisk første gang på over et år at det har vært i hus (også på en mandag til og med :O). Men men... frøkna glemte å sette insulin til hun- så nå her i halv tolv tiden målte hun over 26 i blodsukker. Ikke noe særlig ok. Men det synker, jeg må bare være oppe bittelitt til for å vite at pumpe fungerer som den skal og at hun har det bra.
Ellers har det gått mye tid til skriving på mastergradsoppgaven min. Men jeg løsnet fra skrivesperren for sent når jeg nå plutselig fikk vite at veileder ikke var tilgjengelig, sånn egentlig, de kommende tre ukene til innlevering. Og siden jeg ikke har lyst til å levere en oppgave jeg ikke vet om jeg kan stå for, så trekker jeg meg likegodt. Den skal selvsagt skrives på men innleveringen utsettes - og skuldrene senkes. For denne gang...
Dermed var sjokoladepuddingen faktisk en del av feiringen av utsettelsen (hva annet kan en gjøre enn å feire? ) og la til hele TO episoder med Stargate Atlantis. Vi er hekta, både mor og datter.
Men det ble en strålende dag både på den ene og andre måten :D
tirsdag 23. november 2010
onsdag 3. november 2010
Mastering og andre skriverier......
Ja det er helt sant! Jeg sitter faktisk å bruker tiden foran pc'en til å skrive på masteroppgaven min. Det var en sinnsykt god dag igår hvor jeg fikk gjort mye med oppgaven, og ikke minst- gleden over å få skrevet ned sine EGNE tanker (og ikke bare det som er juridisk korrekt sagt av de høye herrer ;)).
Når morgenen startet var jeg usikker på hvordan dagen skulle bli fordi kvelden før ble så sen. Jeg havnet plutselig i min egen kategori som "diavakt"! Tøtto skulle skifte stikkested for pumpen, noe som er helt uproblematisk. Men for å vite at infusjonssettet (stikketingen) fungerer slik den skal og insulinet kommer til henne, bør dette gjøres litt tidlig på kvelden og i forkant av et måltid. Alt gikk som vanlig helt greit.. men ved kveldsmålingen var hun 14 i bs og så kom det en liten "ups, jeg glemte å sette insulin!" fra frøkna.
Lang historie kort - hun satte insunlin for å få ned bs, men en times tid senere var hun over 16 og da visste jeg jammen meg ikke om det var infusjonssettet som tullet eller om det var vaflene hun hadde spist hos en venninne som plutselig gjorde utslag i kroppen hennes.. Og dermed var jeg diavakt... ;)
Noen ganger er det like greit å bare være våken! Så jeg satte meg ned med noe lesestoff rettet mot masteren og ga insulinet til tøtto 1.5 time på seg til å gjøre utslag. Må innrømme jeg var rimelig lettet når bs hadde sunket fint og "normalt" sånn at jeg kunne legge meg i den fristende sengen min ;)
For det er nemlig noe dritt når pumpen plutselig ikke virker om natten! Det har vi vært ute for en gang tidligere. Jeg oppdaget det helt tilfeldig på tøtto en natt og resten av natten besto av vekking hver 2. time med å tilføre henne insulin via penn etter å ha koblet av den illojale pumpen.. Men en ting er å la seg vekke så mange ganger iløpet av natten, en annen ting er denne bekymringen for HVA som kan skje. Og den HVA'en er rimelig skummel når en aldri har vært i situasjonen før - iallefall for oss krisemaksimerer :) Alt er litt mindre skummelt, så fort en har vært borti situasjonen en gang før.....
Men nå forsvant jeg jo helt ut på sidelinjen her! Anyhow- til tross for kun 3 timers søvn natt til igår hadde jeg en veldig produktiv "Mastering" :) Idag kjenner jeg at tiltaket sitter litt lengre inne, men jeg får se å komme meg igang! Man skal jo ha tid til andre ting her i livet - for det skjer jo vidunderlige ting hver eneste dag - en må bare være våken nok til å få det med seg - og hvis samvittigheten skal tillate meg det, må jeg også ha fått gjort noe på masteroppgaven ;)
Når morgenen startet var jeg usikker på hvordan dagen skulle bli fordi kvelden før ble så sen. Jeg havnet plutselig i min egen kategori som "diavakt"! Tøtto skulle skifte stikkested for pumpen, noe som er helt uproblematisk. Men for å vite at infusjonssettet (stikketingen) fungerer slik den skal og insulinet kommer til henne, bør dette gjøres litt tidlig på kvelden og i forkant av et måltid. Alt gikk som vanlig helt greit.. men ved kveldsmålingen var hun 14 i bs og så kom det en liten "ups, jeg glemte å sette insulin!" fra frøkna.
Lang historie kort - hun satte insunlin for å få ned bs, men en times tid senere var hun over 16 og da visste jeg jammen meg ikke om det var infusjonssettet som tullet eller om det var vaflene hun hadde spist hos en venninne som plutselig gjorde utslag i kroppen hennes.. Og dermed var jeg diavakt... ;)
Noen ganger er det like greit å bare være våken! Så jeg satte meg ned med noe lesestoff rettet mot masteren og ga insulinet til tøtto 1.5 time på seg til å gjøre utslag. Må innrømme jeg var rimelig lettet når bs hadde sunket fint og "normalt" sånn at jeg kunne legge meg i den fristende sengen min ;)
For det er nemlig noe dritt når pumpen plutselig ikke virker om natten! Det har vi vært ute for en gang tidligere. Jeg oppdaget det helt tilfeldig på tøtto en natt og resten av natten besto av vekking hver 2. time med å tilføre henne insulin via penn etter å ha koblet av den illojale pumpen.. Men en ting er å la seg vekke så mange ganger iløpet av natten, en annen ting er denne bekymringen for HVA som kan skje. Og den HVA'en er rimelig skummel når en aldri har vært i situasjonen før - iallefall for oss krisemaksimerer :) Alt er litt mindre skummelt, så fort en har vært borti situasjonen en gang før.....
Men nå forsvant jeg jo helt ut på sidelinjen her! Anyhow- til tross for kun 3 timers søvn natt til igår hadde jeg en veldig produktiv "Mastering" :) Idag kjenner jeg at tiltaket sitter litt lengre inne, men jeg får se å komme meg igang! Man skal jo ha tid til andre ting her i livet - for det skjer jo vidunderlige ting hver eneste dag - en må bare være våken nok til å få det med seg - og hvis samvittigheten skal tillate meg det, må jeg også ha fått gjort noe på masteroppgaven ;)
lørdag 30. oktober 2010
Il Tempo Gigante!
Oh skrekk! Oppdaget plutselig at jeg ikke har blogget om denne begivenheten?? Scenariet var at Aurora ville på kino og valget falt på "Legenden om vaktuglene". Vi skulle møte Mådern ved Konsertpaleet men kom faktisk før henne...... men anyhow.. da vi så kinoen i det fjerne ble blikket mitt trukket mot en skinnende vakker ting under et partytelt! Hjertet begynte å hamre, munnen ble tørr, formuleringsevnen min ble om mulig, enda verre!!! "Hva...".. sa jeg, hvorfor Aurora kastet fjortisblikket på meg "Hæ??...". Jeg forsøkte igjen, "Hva er....." hvorpå Aurora parerte med "Arrch... " (<- oppgitt fjortislyd med tilhørende himling med øynene).
Vi kom nærmere, tror strengt tatt jeg småløp den siste biten, og jo - det er "Il Tempo Gigante" hvisket jeg når jeg var så nærme at jeg kunne strukket ut hånden og berørt den nydeligeste bilen......
Jeg begynte å knipse bilder av den fra alle vinklene jeg kunne komme på. Aurora gikk rundt og "Arrch'et" og småhimlet - sikkert fordi hun så en bøtteballet med mannfolk ..også meg, som siklet- over bilen ;) Jeg lurte litt på om jeg overreagerte min hengivenhet - men så hørte jeg et gisp bak meg og der sto Mådern med kulerunde øyne! "Er det..."...stotret hun, "jah" sa jeg på utpust...og Mådern kom sakte nærmere.
Fnisende var vi nå to jenter som egentlig hadde mest lyst til å forsere sperringen og hoppe bak rattet og stikke av med hele Nydeligste! Også knipset vi enda flere bilder med mobilen min..... hvor er et speilrefleks når en trenger det! "Overdriver jeg litt nå..?" spurte jeg Mådern hvorpå hun sperret opp øynene og sa "nei, selvsagt ikke!"
...også glemte vi faktisk tiden - dvs, vi glemte fullstendig at vi skulle på en film.. Takk Gud for reklamene ;)
Ps.
"Legenden om vaktuglene" er definitivt en film som ikke er egnet for 7 åringer etter hva det egenutnevnte kritikerpanel mener etter å ha sett filmen. Vi har altså et panel som spenner fra vinkelen til en "Soon to be Fjortis", "3D er bittelitt skummelt enda" og sist og snart minst - "barn må tåle realitetene...." (Aurora, Mådern og moi altså). Men at denne burde fått 11 år og så får foreldrene vurdere hvert enkelt barn, var vi tre iallefall strålende enig med hverandre om.
D.s.
Vi kom nærmere, tror strengt tatt jeg småløp den siste biten, og jo - det er "Il Tempo Gigante" hvisket jeg når jeg var så nærme at jeg kunne strukket ut hånden og berørt den nydeligeste bilen......
Jeg begynte å knipse bilder av den fra alle vinklene jeg kunne komme på. Aurora gikk rundt og "Arrch'et" og småhimlet - sikkert fordi hun så en bøtteballet med mannfolk ..også meg, som siklet- over bilen ;) Jeg lurte litt på om jeg overreagerte min hengivenhet - men så hørte jeg et gisp bak meg og der sto Mådern med kulerunde øyne! "Er det..."...stotret hun, "jah" sa jeg på utpust...og Mådern kom sakte nærmere.
Fnisende var vi nå to jenter som egentlig hadde mest lyst til å forsere sperringen og hoppe bak rattet og stikke av med hele Nydeligste! Også knipset vi enda flere bilder med mobilen min..... hvor er et speilrefleks når en trenger det! "Overdriver jeg litt nå..?" spurte jeg Mådern hvorpå hun sperret opp øynene og sa "nei, selvsagt ikke!"
Ps.
"Legenden om vaktuglene" er definitivt en film som ikke er egnet for 7 åringer etter hva det egenutnevnte kritikerpanel mener etter å ha sett filmen. Vi har altså et panel som spenner fra vinkelen til en "Soon to be Fjortis", "3D er bittelitt skummelt enda" og sist og snart minst - "barn må tåle realitetene...." (Aurora, Mådern og moi altså). Men at denne burde fått 11 år og så får foreldrene vurdere hvert enkelt barn, var vi tre iallefall strålende enig med hverandre om.
D.s.
Abonner på:
Innlegg (Atom)