Julebord med agilitygjengen!

Duket for julebord og festivitas var det på Cafèen på Møhlenpris igår. Få av oss visste igrunnen hvor vi skulle møtes, men alle fant frem! Selve velkomstkomiteen uteble fra velkomsten - da vi av diverse grunner bommet på buss og eh.. "åsted" *flire*
Men, det tok vi alle med et smil og gledet oss over hverandres selskap.

De første bildene har Trude (Jacobsen) donert til bloggen.

Selvsagt måtte vi ha Quiz med tilhørende noe forvirrende spørsmål. Hva i huleste heter for eksempel utslagsplassen i GOLF? Det ante meg at Tore visste dette, men ikke pokker om han ville dele infoen med konkurrende "Team Blondie!" *pføy*

Liv, Tore og Rune

Anita, Trude, Morten og Trude. Hun i front aner ingen hvem var. Makan til irriterende kvinnfolk!

Maria, *host*, Inger E :)

Hm, disse har vi vel allerede presentert? Altså både ryggene og ansiktene?

Maria og Janken har inntatt sangplassene.

Liv og Ronald i sofasamtale!

Folk koste seg storveis og turtelduene turtlet ;)

Trude turtlet på Trude vis *flire*

Her tror jeg at det nettopp hadde gått opp for Maria og meg selv at bordet kunne skrives på! Og Trude slang noe om "listebehov" over bordet!

Her er altså første bildet av kamerabildene mine. Kvaliteten er ikke noe å skryte av, men inntrykk av at Maria har det show kan en jo ikke misforstå :P

Og plutselig var det allsang med gitar, stearinlys og ikke minst, utvalgsmappen ;)

Hmm... ser ut som jeg har skremt Rune til å sitte stille her!

....og Trude turtlet videre :)

Trude J og saltstangen.... *flire*

... Altså, Anita var ikke så alvorlig i det hele tatt denne kvelden. Så hvordan jeg fikset denne bragden vites ikke. MEN, når en både har blits og antirødeøyne sak som skal avfyres FØR bildet blir tatt, så tok det så lang tid- at de merkeligste ting kunne skje. Eller hva Maria?? *flire*

Folket inntok OG utvidet plassen ved sofaen.



Jadda... Morten fryktet litt for at bildene skulle havne på FB. Men ikke disse nei. Flertallet har vel ikke profil der engang..


Maria gjorde så godt hun kunne for å lage ville bilder. Problemet var jo bare at mobilen min måtte avfyre så mange forskjellige lys FØR den tok bilde. Så egentlig, så fremsto hun jo som om hun var en roooolig og behersket ung pike.. *flire* Vi som var til stede vet jo absolutt bedre!

Det ble en strålende kveld med nydelig pyntet lokale, kjempe flink personale og absolutt nydelig mat! Noen sank fort hen i mulighet for allsang og sprell, mens andre laget agilitybaner av bestikk (*dulter i Morten*). Summasumarum så hadde vi en trivelig kveld i et ytterst trivelig selskap!

Takk for festen folkens og sees til neste år :P

Selge hals?

Nå har det jammen meg vært stille fra meg en stund! Men tro ikke at det har vært stille omkring meg. Nei for her har det rast full storm til tider. Etter å ha irritert meg over noen i noen dager, så har jeg vel nå endelig fått konfrontert alle de jeg ønsket å konfrontere. Idioti å hisse seg så sinnsykt opp i grunnen, fordi samtlige venner har vært enig i at det var dum oppførsel fra deres side. Men igjen, det er greit å bli rasende til tider. Det er i det minste et bevis på at man lever *flire*

Mandagen var altså siste kursdag med Flipsen. Må innrømme at jeg gleder meg mer til å starte ag med henne enn å "finpusse" (eller lære inn kanskje?) momentene i LP. Tiden strekker jo bare ikke til for tiden. Tirsdagene er låst mot Scanner og min lovnad der. Men endt desember så antar jeg at jeg har grodd baller og drar min kos.

På onsdag hadde Mådern, Aurora og jeg vår kulturelle dose. Turen gikk til Grieghallen hvor vi overvar Verdis Requiem. Programmet glemte vi på veien inn og ble egentlig sittende å dingle litt med beina da det taslet en mann ut på scenen. Han snakket noe om Folkofonen og dette gikk videre i noe han presenterte som søken etter hvordan løse fugler lyder! Her hadde de møtt mang en narkoman ved korskirken som også ville hjelpe til med å gi sin stemme. Men de hadde også møtt en dame, May Britt som ikke bare ville gi sin stemme- men en hel sang. Denne sangen hadde hennes mor sunget for henne, May Britt hadde sunget den til sine barn tidligere- og nå synger May Britt denne sangen når hun tenker på barna.

De viste opptak av May Britt på storskjem over Harmonien og underveis og mellom versene, spilte Harmonien med et arrangement som var ytterst nydelig. Hele pakken var gripende! Kanskje det bare er jeg som gjør sånt, men når jeg ser slikt- begynner jeg umiddelbart å se for meg vedkommendes liv i forkant, underveis og fremtid. Og ja beklager, tårene renner fullstendig fritt da. Og for all del, Requiem var ikke småsaker - MEN, de sterkeste følelsene ble stjålet fra meg før det faktisk startet.

Torsdag er jo ballettdagen. Jeg leser pensum og drikker kaffe på Verftet mens tøtto danser. Utenom det er det jo jobb, jobb og atter jobb.... igår blomstret det også opp en satans halsbetennelse. Nå bør jeg ikke sutre for mye, fordi denne er ikke i nærheten så ille som den var for syv år siden. Og jeg har jo venner som får det minst en gang i året.. Men allikevel, det passer ytterst dårlig når en skal lese pensum, julebordet imorgen, julemarkedet på søndag, jobbe, jobbe, eksamen (fredag) og hjemmeeksamen (fra mandag neste uke). Og ja, innimellom dette så skal jo andre ting gjøres også... Antar at jeg nok er over det verste når mandagen kommer.. Men, hvis ikke så får jeg jo krype til korset og snakke med legen. Han slipper meg jo alltid til hvis jeg har behov. Mycket grei å ha sånn sett.

Og idag? Bare jobbing og hundeturer og "jeg tror jeg dør litt på sofaen etter middag" sutring *flire*

Nå har jeg også kjørt i meg to fedd med hvitløk i håp om å drepe halsbetennelsen. SÅH, jeg forutsetter OG legger til grunn (smør på flesk, men folk bryr seg visst ikke :S) at jeg er i strålende form imorgen (tidsnok til dugnaden på tøttos skole kl. 12...) og dermed i storslag til kveldens festivitas på Møhlenpris (hvis jeg først finner frem dah :P)

Sukk.. hvem har tid til å bli syk i oppløpet mot jul da??! DET er idioti det!

Endt bronsemerkekurs :)

Da har vi kommet til veis ende i kurset med Tone og Glenn. Treningen idag besto av ingen trening faktisk :S Plutselig skulle vi ha "ballong-test"- noe som kom snikende på meg siden det aldri har vært snakk om noen test. Nuvel, "ballong-test" er altså ingen reell test, men en hm.. ja, test *flire*

Jeg sliter med å få Flippa til å sitte "på plass". Altså, hun er flink til å sette seg, men helst en meter bortenfor venstre benet mitt og selvfølgelig litt på skrå slik at hun lettest kan holde øye med go'biten. Lineføring er en morsom sak hvor Flipsen helst hopper opp for annethvert skritt. Og ja, dekk fra holdt er relativt greit å få henne til å gjøre. Meneh det er ikke fullt så lett å få henne til å bli liggende når jeg går "fra" henne.

"Ballong-testen" besto av fire øvelser; tannvisning, lineføring, innkalling og dekk fra holdt.

Jadddda!

Jeg flirte godt i utgangspunktet.. Men da jeg forsto at "innkalling" også betydde at pelsen skulle "på plass", samt at "dekk fra holdt" betydde at vi etterpå skulle gå "fra" dem.. DA ble jeg svett *flire enda mer*, eller det heter vel kanskje PANIKK?

Dæven så flinke disse pelsene har blitt på de ukene som har gått! Kristin og Mister var jo bare en fryd å se på (nå er det jo en flat hun har... så det har jo selvfølgelig ingenting med at de kanskje har trent litt :P). Liv og Twist hadde en super innkalling (kanskje stikkordet er retriever??).

Tilslutt var det jo også vår tur.
Tannvisning= ok
lineføring=ok (eh... ehem.. ok ;)),
Innkalling=ok (jeg syntes den var helt utrolig glimrende. Farten er jo latterlig fantastisk!!!!).
Dekk fra holdt: Hm, ja.. for det første, Flipsen spratt opp så fort jeg reiste meg. Når hun sluttet med det (trenger litt påminnelse om hva hun faktisk skal gjøre til tider ;)), så spratt hun opp for å følge etter meg... *flire* MEN, vi kom i mål tilslutt faktisk. Hun gikk i dekk og ble liggende til jeg kom tilbake. Nå tok jeg bare to skritt bak da men... jeg var iaf strålende fornøyd (det var derimot ikke Glenn, han ga oss "IKKE godkjent".. *flire* ).

Jeg synes det er veldig kjipt å ikke klare alle momentene på en "ballong-test", men hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke skylde noenting på Flipsen. Hun er eager to please, det må være kun føreren det står på. Det må da gå an å være mer interessant enn løssnø?
Vi tok noen repetisjoner etter endt time og da var det ikke måte på som vi kunne dekke og ikke minst, BLI liggende *ler* Men da skjønte jeg jo også hva jeg faktisk skulle gjøre.... Som Silje ville sagt.. "du er en akademiker... du har litt vanskelig for det"

Peis......ild......idyll....

.....er finurlig vakkert å se på!! Varmer godt og dufter deilig gjør det også. En type aromaterapi for en sliten kropp og sjel faktisk.

Forelesingsuken har startet (visstnok igjen, men hodet mitt har vært på andre fag ;)) med doble forelesinger hver dag. Man kan jo le av det hele, men det er faktisk verre enn å jobbe 7 timer på jobb.. merkelig igrunnen. Da siste timen hadde ti minutter igjen så ga jeg opp. La hodet ned på lovsamlingen og holdt faktisk på å sovne. Det eneste som holdt meg våken var nok mine frosne tær og legger som har vært blaute (takket være det fantastiske været i Bergen for tiden) siden kl. 11 i formiddag. Snakk om å få frost i sjelen!

Fikk også skvist inn en foreldresamtale (noe som medførte en del stress med kjøring, men det gikk jo *Flire*) innimellom forelesingene. Og den samtalen er det jo ingenting å utsette på. Flinkeste piken min! Måtte ho mor bli litt mer flink, hun også..

Resten av uken er ideen å deise ned på en stol på Chaos og forsøke å kose meg i pausen. Spesielt imorgen, da er jo tross alt SG dag med kveldsjobbing. Så puste tror jeg er meget viktig.

Men nå tror jeg at sengen kaller, meget høyt også!
Sove godt folkens *smile*

Ting som skjer når man minst venter det.....

....er vel som regel ubetinget positivt? Altså, hvis det er noe upraktisk noe som skjer plutselig- som en punktering, så er det jo positivt at det skjer når man minst venter det fordi man da slapp å grue seg til det? Så uansett selve hendelsen, vil det jo alltid være bra fordi en blir overrasket? Jeg er iaf fryktelig enig med meg selv i denne konklusjonen *flire*, godt at "noen" er enig med meg liksom :P

Nå har jeg gått og gruet meg til eksamensresultatet i erstatningsrett skulle komme for en dag... Igår trodde jeg faktisk at det skulle komme idag, men etter en kjapp sjekk på "mi side", så skjønte jeg at jeg til og med hadde bommet på "The D-day" og at resultatene først kom på fredag. Det kunne jo neppe love godt.
Meneh.. så sitter en jo og oppdaterer "Studentweb" kontinuerlig med f5'en og hva ser jeg..... JEG STOOOO!! Og pokker meg nesten med stil også *flire fra øre til øre* Og det måå man jo si var noe som skjedde når man minst ventet det.. Altså, to dager før tiden OG en helt annen karakter enn forventet (man må jo for gudsskyld ikke tro for godt om en selv nemlig .. :P).

Andre ting som skjer når en minst venter det... Man sier man trenger frukt og så er det jammen frukt??!! Dette trenger en forklaring. Altså, Aurora ringte meg da hun kom hjem og lurte på om hun kunne ta seg noe å spise. Hun har en lei tendens til å finne frokostblanding eller skiver, noe som medfører at hun nesten alltid er mett når jeg har mekket ferdig maten etter hjemkomst. Så jeg sa, "søren, vi MÅ kjøpe inn noe frukt snart slik at du kan ta deg et eple eller noe i stedenfor". Hvorpå Aurora svarer "men vi har jo frukt" = jeg:"????? eh, neeeiii??" -> Aurora:" eh.. joooooo". Kjente jeg ble bittelitt irritert, jeg har jo pokker meg ikke vært noe flink i det siste til å kjøpe frukt- så hva gikk dette i. "Det hang en pose med frukt og noen grønnsaker på døren når jeg kom hjem".. fortsetter Aurora... = jeg " ????? HÆ???". Og joda, når Aurora kom hjem så hang det en pose med frukt og noen grønnsaker på døren. Stilet til meg... Avsender ukjent *flire* Det må være den mest vittige beskjeden jeg noensinne har fått av Aurora på telefon.. Den posen hadde jeg ikke fått visst om før jeg kom hjem, med mindre jeg hadde sagt det om frukt. Og burde det strengt tatt ikke vært det første hun sa til meg? "Mamma, mamma.. vi har fått frukt" (litt i samme toneleie som "Indianerane kjeeeeem" for de som husker den reklamen *flire*)

På vei hjem fra balletten litt senere, så satt vi igrunnen fremdeles og funderte i bilen over hvor denne frukten kom fra. Aurora mente at jeg kanskje hadde deltatt i et lotteri.. joa, god tanke- bare at det har jeg da ikke? Så ble vi enige om at det kanskje var en meget sunn beiler som hadde gått vekk fra blomster, sjokolade, smykker og champis! Aurora fniste noe om oppdelte mangoer og økologisk sjokolade og vi fant ut at det nok var en god teori. Lotteriet kunne vi i det minste stryke av listen! Det kunne jo også være en slags "grattis med vel overstått eksamen. Litt mer frukt nå innabords, så får du en A neste gang" ;)

Og nå er jo mysteriet oppklart og som avsenderen sa, "mine matvaner" tilsier gjerne at jeg trenger litt frukt *knegg*

Nå burde jeg jo også skrevet noe om en mindre god nyhet jeg fikk idag. MEN, dette skal være et koseinnlegg og ikke noe sippeinnlegg... dessuten, jeg har endel måneder på å hjernevaske en venninne som kom med den dårlige nyheten... så jeg antar at det hele ordner seg *muahahahahaha* Fortsettelse følger.... *fnis*

Helgens utskeielser!

Etter en mindre søvnfull natt, men mange telefon"samtaler", så våknet jeg med et skrik (faktisk) ti på seks..... Altså, ti minutter før Line skulle stå med bilen utenfor. Skrekk og kanel! Alt man får gjort når man er underlagt ren frykt!! *flire*
Og ja, jeg fikk høre det da jeg kom sjanglende ut av huset med Flippa virrende rundt litt over seks ;) Men, vi kom oss da helskinnet hele veien frem til Stord.

Eventen på Stord var ganske grei faktisk. Utstillingen var mye mindre skummel enn den på Bønes (*grøsser ved tanken*). Flippas nye prøvelse ble utsatt ift oppsatt tid (noe som visstnok er vanlig, men som får utålmodige mennesker som meg helt på tuppa). Det flagret rundt meg med go'ord og oppmuntring ("må du våkne dah, Vala!!") og vi entra ringen nærmere kl. ett tror jeg? (i motsetning til kl. 11, da vi egentlig hadde oppmøte- men det KRYDDE av sheltier....). Jeg tråkka inn med Flipsen på armen over båndet og ble plutselig overrasket over at det virkelig IKKE var som forrige gang. Idet jeg gikk over båndet startet bedømmelsen, her var det ingen håndhilsing eller forklaring. Her var det rett på sak! Nuvel, litt greit var det jo at jeg forsto hva dommeren sa hele tiden *flire* Nå var han jo norsk i det minste!

Bildet er tatt av Denise. Det ser jo ut til at vi er litt verdensvante?

Igjen var Flippa eneste valp, så det ble rød og BIR (hm, Line- du har fremdeles kritikken du?). Jeg syntes dommeren virket meget vettug. Han likte veldig godt hodet til Flippa, og ønsket seg at hun bar halen bedre (*flire*)- eller hva det nå heter på dommerspråget ;) også var hun litt løs i fronten. Jeg hadde ikke regnet med BIR saken jeg (selv om jeg til stadighet får beskjed om at det er en viss automatikk i valperingen), men hun ble ikke stilt i finalen da det krasjet med Cecilies oppgave i agilityringen. Sånt kan skje når matmor stikker for å feste!

Nuvel, jeg fikk på meg sekken (Stian med sekken.. .. noen som kjenner til den sangen?) og gikk ut i verden på let etter Leirvik og terminalen. Og... jeg fant, jeg fant (hm... Espen Askeladd?). Kystbussen er et fint alternativ når en har litt søvn å ta igjen. Hvis man ser bort i fra faren over å havne på buss med praktisk talt andres unger i fanget *surmule!*

Slik ser Leirvik ut sett fra "terminalen" *hirr, hirr*

Da bussen trillet nærmere Stavanger sentrum våknet jeg iaf godt til. Dette er jo tross alt barndomsbyen min! Her har jeg ikke vært siden jeg var tenåring på besøk, og da sto vel mer gutter i mine tanker enn å mimre over fordums barndomstid.

Nuvel, ikke det beste bildet- men det driter jeg i!

Stokkavannet smeltet meg fullstendig og med en liten dæsj tårer i øynene kjente jeg godt etter på tanker og følelser som meldte seg. Den siste var litt i banen "herregud, du skal jo på fest menneske! Se å tørk de tårene nå!!!"

Aslak, min gjestgiver for helgen - svingte inn foran byterminalen. Og etter litt fliring så satte vi avgårde for å hente festdeltaker og gitarer til kveldens event. Det ble en storartet fest med ikke mindre enn tre gitarer og en forsterker og sinnsykt mange "sangere" ;) God mengde med drikke og standsmessig nattmat ble det også servert. Så en må absolutt kunne si seg fornøyd! Sengen ble funnet i femtiden og puten ble vel ikke engang merket før jeg sovnet.

Søndagens tovekurs forsvant i "kaffe-sigg-trapp" timene og etter en stund ble jeg dratt ut av huset for å "oppdage" Stavanger igjen. Det viktigste for meg var vel å se huset jeg bodde i og selvsagt, Nylund skole hvor Steinerskolen holdt hus da jeg bodde der. I tillegg fikk jeg også sett den "nye" Steinerskolen i Stavanger, og herregud så vannvittig vakker den var! Der var det snakk om stil gitt!

Mitt barndomshjem. Deilige, deilige huset!!!

Etter en deilig middag ute så begynte tiden å renne fullstendig vekk og det ble litt to hjul i svingen for å få meg til Sola. Og ja.... det er virkelig IKKE befriende å gå igjennom sikkerhetskontrollen når en ikke har flydd siden alt hysteriet startet... Så altså, det hadde vært en fin ting å enten sette opp forklarende skilt over dette "flytende væske" greiene ELLER å forklare meg det slik at jeg slapp å bli tatt ut og inn og ut og inn OG befølt og UT og inn den jævla porten. Dessuten, hvis man haver en oppbevaringssak hvor det står at den tar 125 ml. væske OG den er 1/5 full.... HVORFOR er den så "farlig", hvordan kan det være for mye væske??? Følte at jeg ikke sa noe annet enn "bare kast den, jada, kast den.. men så kast den da for faen!!!" Dusteidioter! *hrmpfh* Neste gang jeg skal fly, så skal jeg faen ikke ha med meg noe annet enn luft! Men når det er sagt, så blir jeg vel befølt uansett.. hva som satte av den "alarmen" må jo gudene vite. Spilene i bh'en kanskje? Eller, alle metallimplantatene mine? Ja, for jeg har jo selvsagt en bunch av dem :P Idiotisk!

Ingunn hentet meg på Flesland og jeg kom meg dermed standsmessig hjem. Hundene var overlykkelige og Soffen fikk dele seng selvsagt ;) Flippa kunne ikke være i buret, hun skulle ligge nedenfor sengen og bli strøket på innimellom. Søtingen!

Og dette var vel den korte versjonen om Valas aleneferie i 2008!

Helgen nærmer seg med stormskritt.....

....og jeg har enda ikke funnet sengen :S

Det som aldri slår feil er at når jeg løper rundt og pakker sakene for å reise vekk, så blir Sofus rimelig giret. Og det har en tendens til å slå feil ut i mitt "skjema" over "what to do's". Han har vært en hodeløs tulling etter at jeg begynte å pakke mens Flippa har vært lykkelig over å ha fått en hodeløs tulling i hus. Virker som han er ekstra mer artig å leke med enn vanlig :P

Nuvel, avreise imorgen kl. 06.00 visstnok(grøss...), men når reisen skal føre meg til avgjort morsomme opplevelser, inntrykk, hendelser, scenarier (ja, hvor mange forskjellige måter kan det sies på? *flire*) så burde jeg overleve klokkeslettet. Dessuten, sove kan man gjøre iløpet av dagen ;)

Har selvfølgelig måttet krype til korset med buksene.. fra å ha hatt dem hengende på badet i noen timer, så måtte jeg nå putte dem i tørketrommelen. Dette kan ende i to retninger: tørre bukser ( WEEEE!) eller tørre, men for SMÅ bukser (ikke fullt så "wee" :P). Det vil vise seg, det dumme er at jeg ikke har noen nødløsning hvis de blir for små, da må det vel bli skjørt eller lignende.. og da er jeg jo med ett nærmest i "perleland" *glise*.

R har besøk, så jeg har vært nede og bommet ørlite rødvin for å ha noe å leske i meg mens jeg venter... hater å vente, iaf når jeg vet at timene tikker seg ubønnhørlig nærmere et tidspunkt jeg må våkne på.

Nuvel, lite mer å lire av meg bortsett fra nok en gang å påpeke hvor mye jeg gleder meg! Tenke seg til, det er nesten en bitteliten ferie oppi all hverdagen! Og bare det er nok til at jeg hører palmesuset ;) GLEDER MEG!!!

Ups... som dagene flyr når en koser seg ;)

Egentlig, så har jeg vært opptatt med en hjemmeeksamen- sånn offisielt. Men når det skal være sagt, så har vel aldri hodet mitt vært med på den tanken.

På søndag holdt vi uoffisiell konkurranse på Varden. Grunnet sykdom og litt knask blandt de emminente (*flire*) komitee medlemmene, så røyk skrivestunden min rett ut vinduet og jeg fikk fem timer herlig opphold med de emminente agility utøverne. De er en herlig bunch faktisk, som jeg må huske å gjenta for meg selv førstkommende helg- da jeg atter en gang skal legge meg ut på togsporet = utstilling! *bite negler* Anyhow, artig artig dag- sånn bortsett fra det fordømrade drittregnet. Men, et lite tips fra Bjørg- vaskemiddel med impregnering eller noe, det gjør susen *notere flittig*

Så var jeg så heldig å få gjest i hus søndag kveld, som jeg har kost meg med helt til i dag. Strålende lange dager med mye morro og nogot attåt. Jeg mener, bobledrikking og hodelykt MÅ jo bare bli en "schlager"! Jeg har fått adventskalender, veden er i hus, tørketrommelen tromler, hundene er gode og trøtte og "skumle" mailer er blitt besvart og tatt kontroll over! Fantastisk gjest, sånt besøk er alltid velkomment ;)

Idag var det greit å bli "dratt" med på dugnad slik at jeg fikk tankene bort fra det tomme huset mitt. Et midlertidig gjerde skulle settes opp og jeg var rimelig STOLT over det antallet som dukket opp fra agilitygjengen!!!! *kryss i taket for oss*
Line, Rune, Anita, Morten, Sara og meg selv! Snakk om storinnrykk. Jeg er mektig stolt over dere alle og fryktelig takknemlig for innsatsen!!!!! *peke nese til de andre komiteene og leeeeeeer!*

Og vel hjemme igjen fra dugnad kunne jeg endelig få tatt i bruk tørketrommelen min! Etter flerfoldige måneder har den nå en ny motor og jeg ser frem til å sove i tilnærmet hundehårfritt sengetøy, oh joy!

Gjeddevannet!

Idag gikk vi tur ved Gjeddevannet med Line og Rune (og selvfølgelig alle de tilhørende hunder). Vi møttes ved Line og ble vel regelrett dratt avgårde oppover mot Spar. Dvs, det var vel mest Rune og jeg som ble dratt av våre hunder. Line sine danser liksom mer behagelig avgårde.....

Jeg hadde allerede hatt en fryktelig skjev start på dagen med Sofus da han i et utbrudd av kåthet forserte vindusposten og knuste et håndmalt glass, som Aurora laget i barnehagen. Ingen høy stjerne hos meg med andre ord.

Back to the tuuuuur: Pyse som jeg er, så synes jeg jo også det er litt skummelt å slippe hundene i et terreng jeg ikke har full oversikt over.Særlig når Sofus er inne i en periode da et eller annet virkelig lukter godt.. Men da hjelper det jo godt at Line med sin usedvanlige jordnære "tsk tsk, hva skulle skje"- holdning er med på turen *flire*, så hundene ble sluppet.

Jeg har jo egentlig ikke helt blitt vant til dette at Sofus og Flippa løper løs sammen. Så igjen ble jeg stående og beundre den iver og lekeglede de to utviser. Skip kastet seg med i dansen med høye skrik, som vi er vant til ;)

Bildene er fra den første løperunden nede på myren og Line er selvsagt den emminente fotograf:

Dæven, Sofus ser veldig skummel ut.....

Hm.. de tennene er jo på tørk hele tiden jo....

*ler* Sofus var her veldig opptatt av å grave i sanden. Meneh, Flippa ville leke gitt..

"Nakkegrep!"

"Neh.. vil ikke..."

*flire* Det slo meg med ett at ingen av Lines hunder var avbildet her (dvs, Flippa er jo Lines da.. men hm.. ingen av de hjemmeboende hundene:P). De var mer opptatt av å enten leke "hodet mitt sitter visstnok fast i Vala sin bukselomme", eller "se, jeg kan vinke- og jeg kan vinke enda fortere!!!" Dessuten, det er grenser for hvor artig de finner Sofus tror jeg. Han virvler jo hovedsaklig rundt og rundt.. blir sulten av sånt vet man ;)

Bilder som Rune har tatt (og som jeg har stjålet av ham :P):

Jeg trodde at Sofus skulle strande på denne hyllen som altså var et stykke ned. Men dengang ei. Han hoppet opp iløpet av et sekund, når det var det han bestemte seg for ;)

Her har vi et "godt" bevis på hvor sultne disse hjemmeboende hundene til Line er *ler*. Om Harriba hadde fått bestemme, så hadde den bukselommen min vært tømt for pysse på en-to-tre!

På tilbakeveien til bilen kommenterte Rune at vi nok tok oss litt bedre ut enn da vi startet. Hundene var litt mer rolig og mindre "pinlige" (iaf for meg). Tanken slo meg at jeg kanskje kom til å få det veldig rolig og greit når jeg kom hjem og skulle sette meg over bøkene igjen. Det slo selvsagt helt feil. Sofus gikk rett over i pipemodus og stilte seg ved ytterdøren og ville ut igjen. Så ja, hvis det hadde vært mulig å kastrere en allerede kastrert pels så ville jeg seriøst ha vurdert det!

Nuvel, det var en nydelig tur. Spesielt også fordi solen tittet frem til tider også. Det blir man ekstra glad over!!!

Da må jeg finne sengen! Grunnet sykdom så må jeg chippe inn i halvannen time imorgen på den uofisielle vi har. Så det er om å gjøre å være litt opplagt, man spøker jo ikke med agilityfolk som skal melde seg på ;) Og når det er gjort, så må jeg skynde meg tilbake til bøkene. Kanskje jeg kommer i havn med hjemmeeksamen uansett? Den som lever får vite eller hvordan nå det ordtaket går!