Det slo meg her forleden, at jeg sliter utrolig med å holde fokus på en ting om gangen! Jeg vet at jeg har en tendens til å gjøre hundre ting på en gang, men tidligere har jeg også hatt den evnen til å "rydde vekk" det jeg ikke MÅ gjøre akkurat nå. Og dermed fokusert på det som var nødvendig.
Dette beror enten på at jeg har fryktelig mange ting som må gjøre akkurat nå eller at jeg ikke klarer å konsentere meg og forsøker å rømme vekk fra det jeg må gjøre. Litt sånn "ikke høre, ikke se" i ren fornektelse over å måtte gjøre noe som strengt tatt ikke passer meg.
Jeg håper på at det er sistnevnte, fordi tanken på førstnevnte gjør meg sliten *flire*
Og ja, det går i hjemmeeksamen og det er jo selvsagt dens eksistens jeg ønsker å fornekte. MEN, det må sies- at jeg denne gangen har startet hele fornektelsesprosessen mye tidligere enn før. Noe som selvsagt medfører at det blir gjort mer *klappe meg selv på skulderen, ...igjen...*
Det er fryktelig slitsomt å skulle besvare en oppgave og underveis detter de merkeligste spørsmål inn i hodet mitt.... Da må jeg jo selvsagt undersøke hvilken betydning dette kunne få for oppgaven, det spørsmålet, den settingen osv osv.. Selvsagt betyr dette at jeg lærer mer, MEN jeg har ikke tid til dette og jeg tror vitterlig at sensor gir en beng i hva jeg lærer underveis, så lenge h*n ikke sovner mens h*n leser besvarelsen. Og når det strengt tatt ikke er nødvendig for besvarelsen hvorfor roter jeg meg da ut på ville veier?
Nuvel, det er iaf slått fast at oppgaven ikke skriver seg selv. Og jeg må nok bruke hvert ledige sekund til å få gjort mer tiden skal jo balanseres mellom mer enn bare meg og eh... ja, meg liksom ;) Jeg gidder ikke å sitte våken og skrivende i ren panikk natt til mandag.
Når det er sagt, så er heller ikke søvn oppskrytt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar