Utflukt til baroniet på Ask!

Med ballkjolene parat og en ny monokkel til baron Morten entret Aurora, Flippa, Hilde, Gaia og jeg baroniet på Ask ca. halv ett. Planen for dagen var å utsette seg for flest mulige sheltier, koselige mennesker og en dæsj med agility;) Baronessen som stigende ned for å hilse på da vår ankomst ble gjort gjeldende av de høybårne lyder, som kun en mengde sheltier kan frembringe!

Sånn, da var den intro'en i boks! Som vi har kost oss hos Holmen idag. Det var en anelse grusomt kaldt på eiendommen, men så utrolig artig og lærerikt! Flippa var med fordi det er henne jeg er mest nysgjerrig på å bli "kjent" med på banen. Sofus har jo sine begrensninger som kjent, så idag ble han holdt hjemme. Så da var det bare Aurora, Flipsen og jeg. Vet ikke helt hva jeg så for meg, men det er jo klart- min erfaring med agility er jo med Sofus. Så hva skal en si.... bortsett fra at jeg er målløs over hvor kjapp Flippa er! Det ble selvsagt moment trening; slalom, hjul, hinder (opp til tre) og tunnel. Da jeg for "gøy" skyld satte henne bak et hinder før en buet tunnel og hun tok det - så var jeg ganske høy for å være helt ærlig! La oss se nærmere på hva jeg er vant til med Sofus:

Slalom: Sofus måtte trekkes igjennom, dette var fælt, skummelt og "passer meg ikke".
Flippa gikk løs etter godbit, dette var artig, festlig og ARTIG!

Hopp: Sofus løp med langline. Medførte selvsagt mye styr (pinner i alle kanter) og hjalp jo ikke mer på enn at man som regel fikk hindret ham i å løpe bort til de andre hundene som sto i ro utenfor banen (som regel altså.....)
Flippa gikk her også løs. Kikki og Gaia var super interessante, men man kan da jobbe når det kreves? Når det var tre hinder på rad uten antydning til å bue ut mot meg, så kan jeg ikke si meg noe annet en STRÅLENDE fornøyd!

Tunnel: Jah, igjen.. rotete med Sofus og langline, men NOE måtte en jo ha å kaste seg etter når han kom fykende ut av motsatt ende og med null antydning til kontakt med fører....*hrmphf*
Flippa, ja her har jeg jo sett en antydning til at hun går inn en inngang og kommer ut den samme (ref søndagstreningen). Ved første "gjennom", så smalt jeg i med et "BRA!" når hun gikk inn- to nanosek senere kommer hun ut samme inngang. Såh, da kommenterte jeg høylytt at ros er bra, men ikke til enhver tid :P Ergo, "gjennom" etterfølges av kun min bevegelse mot motsatt ende og en gigantisk "BRA!" når utgangen er forsert. Dette behøvde vi ikke å trene på engang, så lenge jeg holdt kjeft så gikk det jo strålende *dunke meg selv i hodet*

Hjulet: Sofus... tja, tror det gikk ganske så greit som eget moment i grunnen. Han ble vel ikke engstelig av den til tross for at han fikk den over seg nærmest en gang han VIRKELIG bommet på hullet *flire* Men selvsagt i bånd... og det er knotete å trekke til seg 20 m line før en kan starte fra andre siden igjen.
Med Flippa så startet vi med at Trude sto på den andre siden. Så gikk det litt frem og tilbake (seff med go'bit) ett par ganger. Etter en pause med trening på andre ting tok jeg så hjulet med Flipsen alene (det er jo cluet, jeg må bli tryggere på hva/hvor/hvordan hun er i denne sporten) etter noen repetisjoner hvor jeg kastet gobiten igjennom gikk jeg videre til at jeg sendte henne foran meg og løp ved siden av med belønning av meg, når jeg kom dit. Er det mulig... hun er et naturtalent! Ikke sant Morten *humre* ;)

Og det er jo noe med at jeg slipper to viktige, store "problemer" med Flippa. Båndet og den irriterende "jeg stikker av fordi jeg ser et løvblad, stein, gresstrå, fugl, hund, menneske, vannpytt, busk"... saken som Sofus bedriver. Jeg kan med andre ord konsentrere meg om hunden og meg selv (det siste er det største problemet..)

Dette er så utrolig deilig, rett og slett en fantastisk følelse! Jeg er fremdeles overrasket over hvor mye hun klarte og ikke minst, hvor raskt! Joda, jeg vet at folk har sagt det til meg hele tiden- at hundehold med en gjeterhund er noe helt annet enn hva jeg er vant til. Men jeg blir overrasket uansett. Klart at jeg merker hvor forskjellig hun er eller ift Sofus - men omfanget av dette overrasker meg til stadighet!

Etter trening var det videre en høybåren bevertning! Deilig middag med en etterfølgende fantastisk dessert (ting er ikke alltid så skumle som de ser ut :P)- og ikke minst, det koselige selskapet.

Så tusen takk til Morten, Trude og Tiril for en strålende og lærerik dag på baroniet på Ask ;) Hilde, Aurora og jeg var alle meget enige om at en slik dag gjentar vi gjerne (og jeg lover på tro og ære å droppe nasking av labber ved neste besøk :P)